Ella Madonnas historie – den første måneden!

Første innlegget om Ella etter hun kom til oss og smeltet hjertene våre:

Nå har vi fått lille Ella Madonna hjem til oss. I dag er hun 8 uker. Hun er den nydeligste hunden jeg noensinne har sett noensinne.

I årevis har jeg ønsket meg hund, men det har aldri blitt til. Jeg lærte en gang at man måtte være helt sikker, og det er jo ganske logisk. Men det er veldig lett å være sikker på at en vil ha en hund. Men det er ikke så lett å ta det riktige valget av type hund.

Som mennesker er hunder også veldig forskjellige. Noen er veldig sporty og krever enormt med aktivitet. Noen krever mindre. Noen passer bedre i forskjellige miljøer enn andre. Noen liker å jakte, andre ikke. Det er så mange slike ting en må tenke på. Hvilken hund kan man ha, hvilken kan man ikke ha. Hvilken type hund, hvilken rase passer deg og livsstilen din best.

Dette er gjennomtenkt fra min side (Mops). Det er mye jeg må lære selvsagt, men det var mange ting som gjorde at mopsen ble mitt hjertes valg. Det går på tilpasning av livsstil, krav, sjarm, osv. Hun har kjent meg i tre timer, nå ligger hun oppå foten min og sover.

Tusen takk alle som har tatt del i prosessen for at vi har fått vår nydeligste lille ELLA MADONNA. Hun overgår skjønn!! Smeeeelt!!! Tusen takk snilleste mamma Evelyn Gabrielsen som har gitt meg verden, uten deg hadde ingenting vært mulig! Snuppen min Jan Jacobsen for at du lar deg bedåre, først var du så skeptisk, men plutselig så du bare forelsket ut!! Tusen takk Toril Dønheim for at du valgte oss, gleder meg veldig til å treffe deg på ordentlig. En utrolig gave du har gitt meg og min snupp!! Tusen takk Øystein Eide og hans fru for å gi vesla vår en trygg reise fra Ålesund til Oslo, veldig hyggelig å hilse på dere. Og hjertelig tusen takk til min alle tiders gode barndomsvenninne Tone C M R for at du introduserte meg for Toril, for gode ord, måten du har stilt opp i denne prosessen og at du tok deg turen og bryet med å få lille Ella og meg trygt hjem fra Oslo til Drammen. Ser frem til neste gang Tone, veldig koselig, tenk 18 år siden forrige gang. Veldig god karma folkens!!

I ♥ U ALL!!! ♥ ♥ ♥

De første døgnene:

Å kjøpe en Mops er ikke det helt enkleste. Hunden er kjent for å kunne få diverse problemer i forskjellige alvorlighetsgrader. Så da var det en del research for å finne de beste oppdretterne på rasen. Jeg sendte noen meldinger til de som havnet høyest på listen. Jeg startet med de som hadde nylig fått kull og de som hadde planlagte kull. En prioritering var også hvor kennelen befant seg. Jeg synes egentlig det er en grei ting å besøke kennelen, kullet, valpen og oppdretterne. Men som jeg vet nå så er det ikke alt som lar seg gjennomføre 100 %. Folk som tipset meg om billige mopser på Finn.no måtte jeg forklare et-par ting eller tre. En kjøper ikke bare et dyr for å gjøre det.

Etter ytterlig research endte jeg på et-par-tre kenneler, og etter varme anbefalinger fra flere venner og kjennskap til dyr derfra håpet jeg virkelig at jeg skulle få gjennomslag hos Tangetoppen Kennel. Kommunikasjon foregikk via e-mail og etter første meldingen til Tangetoppen fikk jeg et veldig hyggelig og begeistret svar der det blant annet sto at jeg måtte gjerne holde kontakt og spørre hvis det var noe jeg lurte på. Ingen av mailene jeg har sendt i ettertid har jeg fått svar på, så da var det bare å innse at jeg ikke kunne kjøpe noen mops derfra.

I mellomtiden har venner fulgt meg og mitt ønske om mops både på Facebook og i bloggen min. Ei barndomsvenninne som heter Tone som jeg også gikk 8 år på skole med tok kontakt og tipset meg om en oppdretter i Ålesund. Og hun sendte link til nettsiden til kennelen. Tone fortalte at dette var veldig seriøse og dyktige folk, men jeg blåste det unna i første omgang, pga avstand. Men en tid etter sendte Tone meg igjen en link fra denne oppdretteren/kennelen i Ålesund. Der fikk jeg se de nydeligste mopsvalper, og kontaktet da oppdretteren på FB etter at min venninne hadde nevnt mitt navn til henne først. Uheldig for meg var de fleste valpene lovet bort. Hun fortalte at de hadde èn valp igjen, men det var en hann. Jeg var ute etter en liten tispe. Må jo ha litt balanse i hjemmet mitt.

En annen venninne av meg, som har en flott mops spurte meg for ikke så lenge siden om jeg hadde hørt noe mer angående mopsvalper og så videre. Jeg fortalte at jeg hadde bestemt meg for å legge det på hylla. Da gikk det bare få dager så kom det en ny link på siden min på Facebook at oppdretteren hadde endret seg angående en valpetispe. Mange ville kjøpe den, men det var blant annet begrenset hvor langt fra seg oppdretteren ville sende valpene sine. Så da kontaktet jeg oppdretteren og det ble avgjort at jeg skulle få kjøpe vesle “unbreak my heart” på tross av at kjøpere fra Danmark, Irland, Australia og rundt omkring hadde meldt sin interesse før meg.

Etterhvert begynte jeg å følge med utviklingen til kullet å la da merke til foreldrene i kullet. De er opprinnelig fra Tangetoppen kennel som var mitt førstevalg, pga kvalitet, seriøsitet, anbefalinger og ikke minst, beliggenhet. Massepremierte nydelig fawn mopser var foreldrene til kullet. Da begynte jeg vurdere å kjøpe hannen. Det ble litt frem og tilbake, og jeg bestemte meg for å holde meg til planen. Jeg skulle ha ei tispe. Den avgjørelsen tok jeg på tross av den utrolige flotte stamtavlen, og på tross av at jeg ble opplyst at dette var et meget spesielt kull som dem lenge har planlagt og jobbet med på kennelen. Flere forsøk var blitt gjort for at akkurat dèt mopseparet skulle få et kull.

Brått og plutselig ordnet alt seg likevel. En meget hundeinteressert mann og venn av oppdretter tok med seg valpen min fra Ålesund til Oslo. I Oslo tok jeg og min venninne Tone imot den søteste valpen i verden, og Tone fikk oss trygt til Drammen. Snuppen min tok imot oss, og da ble navnet Ella Madonna endelig bestemt.

Første natten til Ella gikk kjempebra. Hun sov hele natten. Vi var oppe èn gang tidlig på morgenen i sekstiden. Da var hun ute og tisset og bæsjet. Så gikk vi inn og sov noen timer til. Så tok vi med oss pledd og drikke og la oss på plenen. I èn time var vi der. Ella hoppet og tullet rundt på gresset og koste seg. Hun har allerede blitt venn med en nabomops, og en nabokatt. En liten jente fikk løfte henne litt, og det er tydelig at Ella liker barn. Og alle voksne som møter vesle Ella blir sjarmert i senk. Så måtte vi gå inn igjen så hun fikk slappet av å avkjølt seg litt. Senere var hun med snuppen min og meg på butikken og handlet middag. Så hjem igjen, alt har hun tatt med beste humør. Hun har drukket masse, hun spiser riktig, og slapper av når hun trenger. Og nå er det nettopp blitt en ny dag (tredje dag), og vi har enda ikke oppdaget at hun har tisset inne!!

Tredje døgnet:

I går var det 05:23 på morgenen da noe gjorde at jeg våknet. Jeg løftet litt på hodet og der kikket vesle Ella tilbake på meg. Den bittelille halen, frem og tilbake i en forunderlig fart. Joda, da var det bare å stå opp å gå en liten tur ut. Vi var ikke mange minuttene ute før hun hadde gjort det hun skulle. Så gikk vi inn igjen og lekte og koste litt. Bare litt, jeg var så trøtt at jeg måtte sove litt mer.

Rett før 07:30 ble det en ny luftetur sammen med snuppen min som skulle på jobb, så fikk hun tisset litt til, da han gikk kom hun å la seg sammen med meg igjen.

En gang rett før, eller rundt 11 sto vi opp igjen. Så gikk vi ut og Ella var like flink. Denne gangen fikk hun også hilst på vaktmesteren vår og en bråkete gressklipper. Så bar det inn igjen og spise og drikke litt. Så lekte vi, men ikke så lenge, Ella var veldig trøtt enda og sovnet før 12. Vet ikke om det var varmen som gjorde det slik, eller hva.. jeg hadde uansett vinduer åpne og luftet godt hele dagen. Så mens vesle babyen min sov fikk jeg gjort unna oppvask, ordnet diverse økonomidokumenter, målt av strøm og sendt inn, og surret litt på Facebook.

Rett før 15:30 våknet Ella igjen, gikk ut og gjorde både 1 og 2. Så fikk hun lekt litt med nabojenta før vi gikk inn igjen. Plutselig var det full fart på lille nurket. Vi var ikke lenge inne og prøvde slappe av før vi fikk koselig besøk av en stor Rottweiler, Cæsar. Ei venninne, Siv, som ikke bor så langt unna kom på besøk med han. Da ble vesle Ella litt satt ut. Men hun var tøff nok til å nærme seg han litt og litt, etterhvert som tiden gikk.

Etter et par timer i hagen sammen med Cæsar så var det tid for litt kveldsro. Vesle Ella brukte ikke lange tiden før hun sloknet inntil stolen ved inngangsdøra. Tar det som et tegn på at hun allerede begynner føle seg trygg på leiligheten og tilværelsen, og ikke bare på oss som bor her. Resten av kvelden ble det mest soving, var bare våken innimellom for å gå ut å tisse, spise, leke og kose litt.

I dag skal jeg på ESC Grand Prix Cruise med en del venner med masse farger. Mye glitter og fjås blir det, og det blir sikkert moro, men det blir tungt å forlate vesle Ella et helt døgn. Vi er jo bare på tredje døgnet. Men hun har snuppen min sammen med seg da, og det blir lenge til neste gang. Så tredje døgn skal hun få kvalitetstid sammen med… siden jeg er “far” så kanskje snuppen vil være “a mor”. Hehe.. dette har vi ikke snakket om enda..

Uansett, dem får det sikkert fint sammen. Satser på at dem drar en tur til Svelvik for å hilse på familien til snuppen som bor der. Da får Ella sin første busstur. Veldig viktig at hun sosialiseres og blir kjent med ting vi kommer til å benytte en del i framtiden. Siden hverken snuppen min eller jeg kjører bil, så blir det nok en del buss og tog i fremtiden. Blir spennende å høre hvordan det gikk.

Ella’s første tur i regn:

I går sto Ella og jeg opp flere ganger før vi virkelig sto opp. Vi var så enige om at det var deilig å ligge lenge. Jeg vet hun var enig, for hvis ikke så hadde hun ikke ligget så veldig inn i armkroken som hun gjorde.

Når vi omsider sto opp spiste vi litt før vi gikk på butikken for å kjøpe hundeposer og ta ut penger til bussen. Siden det var sol og varmt fant vi ut at det var best at vi tok bussen til byen slik at det ikke skulle bli for mye sol og varme på oss.

Så da tok vi altså bussen til sykehuset til snuppen min. Kollegaene hans hadde så lyst å hilse på Ella, så hvorfor ikke ta en titt innom. Snuppen tok imot oss utenfor sykehuset, og Ella ble så glad at hun tisset der og da. Hun er ei skikkelig gladjente, og veldig glad i folk.

Etter visitten på sykehuset gikk vi til Magasinet kjøpesenter ved Bragernes Torg. De møtte vi ei venninne av meg som vi har spesialbestilt bryllupsgave hos. Vi var veldig fornøyde med gaven, og vi synes det er artig å kunne gi noe som vi vet ingen andre kommer til å gi. Hvem som skal gifte seg? Søsteren til snuppen min og hennes kjære. Bryllupet er førstkommende lørdag, så det var deilig å få gaven unnagjort.

Også skjedde det som ikke skulle skje.. det fine været ble til øsregn. Vi ble gående inne på senteret og vente på at regnet skulle gi seg litt. Vi gikk innom matvarebutikken og hentet en matvogn. Så la vi jakken min nedi, så kunne Ella sove på den i vognen. Hun ble så sliten av alle som skulle hilse på sykehuset. Men det var ikke lett å få sove i den vognen, fordi alle på senteret ville jo også hilse på. Ella er jo så nydelig at folk klarer ikke la være å komme bort til henne.

Sulten tok oss, så da endte det med å kjøpe to billigparaplyer på Nille, for så å løpe over Bragernes Torg til Lizzies Restaurant. Der spiste vi pizzabuffet og koste oss. Vi ble overmette, men klarte likevel å gå hjem. Ella nektet å gå, og sta som hun er endte det med at snuppen min bar henne hele veien hjem.

Snart blir det seriøs gåtrening på Ella <3

Ella på shopping:

I går var Ella med på bytur. Vi hadde avtalt tidligere på dagen med snuppen min at vi skulle ta buss kvart over tre hjemmefra, slik at han kunne gå på samme buss fire på halv fire fra sykehuset hvor han jobber. Så i øsende regn trasket Ella og jeg til busstoppet. Eller, jeg gikk, med Ella under armen. Ella nektet å gå, for makan til vær hadde hun aldri sett før.

På halvveien til sykehuset kom Elin på bussen. Elin er ei venninne som jobber på stampuben min (les:) Palmen, hun er yndlingsbartenderen min i Drammen. Elin koste med Ella hele veien til der hun skulle av, så de blir nok gode venninner. Noen busstopp før Elin gikk av, kom snuppen min på. Så det ble mye oppmerksomhet og kos på Ella, så hun har ingen problemer med å reise med buss, tvert imot.

Bussturen endte langt oppe på Åssiden i Drammen. Det er et godt stykke “oppover” i Drammen på andre siden av elva i forhold til hvor vi bor. Fra busstoppet ble det fem minutter spasering i det plutselig så flotte været. Ella gikk også, hun vet hva hun vil, når hun vil. Plutselig var vi fremme på Europris. Ella fikk sitte på veska til snuppen min i handlevogna vår. Veldig greit å være liten vofse, små vofser får liksom være med overalt.

På Europris fant vi et flott hundebur/transportbur som vi fant en lilla pute til som vi hadde inni. Ella hadde ingen argumenter imot, og la seg uten problemer i buret. Der lå hun bare å kikket og koste seg underveis på ferden. Hun fikk også seler, så nå skal hun lære seg å gå pent på tur, riktig side osv. Hun fikk også en orange tennisball med hundefotspor på, et tykt kort tau med knuter i begge ender, et tykt kort tau med en tennisball i hver ende og en liksomhamburger som lager lyd.

Etter å ha kost oss ei stund på “Mækkern” kom en kollega av snuppen og hentet oss. Hun bor på Åssiden. Hun hadde med seg Luna. Luna er en hundevap, tispe på et halvt år. Vi dro hjem til oss. Ella og Luna lekte lenge i hagen, de var utrolig bra sammen, så vi fant ut dette må vi gjøre flere ganger.

Truet med slagvåpen;

I går fikk min lille familie en dårlig start på dagen. Det er ferie og vi tar det helt med ro på morgenen. Bare tusler rundt i leiligheten mens vi ordner oss sakte men sikkert. Er ute å går litt med Ella i hagen, spiller Madonna i bakgrunnen på anlegget, koker egg og spiser brunsj istedet for frokost og lunsj.

Høres ut som en bra start, men det var ikke det, for når vi hadde gjort dette ble resten av dagen ganske så ødelagt.

Vi hadde bestemt oss for å gå en tur til byen, jeg hadde et par småærender som jeg ville ha unnagjort, så da bestemte vi oss for å gå alle tre. Snuppen min, Ella og jeg. Vi bruker å gå langs elva fra oss, så derfor gikk vi ned Aabysgate ned til elva. Dette er en blindvei som fører ned til togskinnene og en tursti. Turstien vi bruker gå.

Nesten nede ved turstien, ved siden av hovedkontoret til 05060 Drammen Taxi finner vesle Ella en liten plastflaske som hun vil ha med seg. Mens hun holder på med den så kommer det en ny fin sølvgrå Mercedes kjørende ned veien. Han kommer sakte kjørende og har mange mange meter han kan kjøre forbi Ella på. Men denne karen kjører sakte men sikkert mot Ella, og snuppen min som holdt båndet til Ella måtte dra henne til seg, noe som skulle vært helt unødvendig. Vi ble sjokkerte, for det er ingen grunn til at noen bil skulle kjøre der, i enden av en blindvei. Mens snuppen min dro båndet til seg kom det ut av han “hva fan er det du driver med?” Fyren i mercedesen hadde vinduet åpent og kom ut av den i et voldsomt sinne.

“Fjern den bikkja” ropte han. Han skrek til oss og var veldig truende. “Få vekk den bikkja, den har ikke noe her å gjøre”. Vi ba han slappe av, “det er en valp” sa vi. “Hold kjeft å fjern den bikkja nå” skrek han. Jeg prøvde å holde meg på et område mellom han og Ella. Jeg var livredd for at han skulle sparke henne eller skade henne på noe vis. Fyren var helt gal i oppførselen sin.

På balkongen til Drammen Taxi stod en kvinne å så på. Snuppen min ropte opp til henne: “du får med deg hva som skjer her”? Kvinnen nikket bekreftende.. “Hold kjeft” gjentok idioten. Vi bevegde oss rolig unna psykoen, samtidig som jeg tok bilde av fronten på bilen hans..

En kvinne til kom ut på balkongen til Drammen Taxis kontorer. Snuppen min, Ella og jeg bevegde oss til turstien, mercedes-sjåføren hoppet inn i bilen ropende og skrikende og viste fingeren ut av vinduet da han kjørte tilbake den veien han kom fra. Det var tydelig at han ikke hadde noe i den gata å gjøre. Han skulle bare bråke med oss, skremme en liten valp og true oss andre.

I det han viste fingeren ut av vinduet besvarte jeg av ren refleks med å vise fingeren tilbake. Han stoppet bilen, kom ut av den igjen, åpnet bakdøra og hentet ut slagvåpen som han truet med. Det var noe kjettinggreier av noe slag. Vi sto ikke å ventet på han, vi lusket oss inn på turstien, fortvilet, sinte og sjokkerte.

Tidspunkt for hendelse:

13:35 ca.

Beskrivelse av vedkommende:

Tynn/Slank, opp mot 180 cm over bakken. Kortklippet, frisert. 1-2 dagers sjeggvekst og Helly Hansen jakke. Iraner? Iraker? Indisk? Pakistaner?

Jeg sendte registreringsnummeret på bilen han kjørte til Statens Vegvesen og fikk tilbake følgende data:

PX41900, MERCEDES-BENZ:

KHALIDA PARVEEN

DRAMMEN

Jeg har ikke noe imot at karma besøker denne karen, så Drammen omegn send videre.. !!

Disse seks avsnittene er mine seks første blogginnlegg om Ella etter hun kom til oss. Mai 2012. Vi har elsket hvert minutt sammen med henne, og vi har skjønt at det er mange gærninger der ute. Etter et par møter med gærninger kjøpte jeg meg balltre, og aldri har noen skadet Ella.

Hun er fantastisk snill, elsket og beskyttet, hun er selve symbolet på ekte kjærlighet <3

Følg Bunny Trash på MeWeLink!!
Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#ella #ellamadonna #familie #mylittlefamily #minlillefamilie #mops #mutilakennel #mu-ti-lakennel #mitilaålesund #ålesund #oslo #drammen #mops #hund #slagvåpen #innvandrer #innvandrermedmercedes #innvandrermedvåpen #innvandrermedslagvåpen #mercedes #truetmedslagvåpen

http://www.kennelmutila.com

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg