Det er mange som jeg kjenner som ikke helt har fått med seg enda, på tross av at det er 6-7 år siden jeg fikk diagnosen Obstructive Sleep Apnea Syndrome, OSAS.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Noen blåser det vekk som søvn apné og tenker det er null problem, men for meg er det ofte et stort problem, det er forskjellige grader av søvn apné, og min grad er ekstrem. «Bare litt snorking» uttalte en ansatt på NAV til meg en gang. Da kjente jeg det kokte.

Det er en av flere diagnoser som har «rullet» på meg sånn helt plutselig de siste årene. Det spesielle med disse er at den ene sykdommen gjør den andre verre og er til hindring for å bli bedre. Satt på spissen blir det som om å bli blind og sterkt allergisk mot alle hunder, og skaffe seg førerhund. Til slutt kveles en. Eller en kan la være få seg hund og snuble rundt i blinde.

I dette innlegget skal jeg fortelle om min OSAS.

Altså, tretthet er sammen med snorking og pustestopp kardinalsymptomene på OSAS. Omkring 3 prosent av voksne mennesker har OSAS, og er nesten 20 ganger så hyppige i trafikkulykker sammenlignet med andre. I mitt tilfelle er det så ekstremt at hvis jeg hadde hatt førerkort hadde det blitt tatt fra meg. Jeg har ikke lov kjøre bil da jeg er «en fare for meg selv og andre» kom det fra spesialisten.

Når musklene i svelget slapper av under søvn, har strukturene i svelget (gane, drøvel, tunge etc. ) en tendens til å bli trukket innover mot luftveisåpningen av suget som lungene lager når luften trekkes ned under innpusting. Når en da har for trangt pusterør og konstant nesebetennelse gjør ikke det situasjonen noe bedre.

Jeg har over 70 pustestopp i timen under nattesøvn, hvert pustestopp er på over 20 sekunder. Jeg blir ikke uthvilt etter 6-7 timers søvn som de fleste blir og har sovnet av mens jeg har ventet på buss til jobb, på kino, tog og så videre. Har til og med sovnet av med brød og melk i munnen mens jeg har spist lunsj med barna i barnehagen. Resultat av det ble at maten og melka gikk i vranghalsen for så å komme opp igjen og ut over alle barna. Har aldri opplevd så mange barn så stille og så store i øynene hverken før eller etter den hendelsen.

Jeg har en maskin (CPAP-maskin) som skal blåse luft inn gjennom nesen når jeg sover. Navnet CPAP står for Continuous Positive Airway Pressure og beskriver det som skjer, nemlig at det oppnås et vedvarende lite overtrykk i luftveiene, noe som skal holde svelget åpent. Desverre har jeg selv mot null effekt av denne maskinen da den utløser klaustrofobi og angst i meg. Etter flere år kan jeg fremdeles ikke sove med den på, da må jeg legges i narkose.

Jeg har også en puste- snorkeskinne som skal forflytte kjeven litt slik at pusteåpningen blir større. Denne skinnen hjelper meg heller ikke av flere grunner. Jeg har periodontitt, og skinnen går løs på tennene mine. Og angstspenninger har gjort at jeg har fått kjevelås, det vil si at jeg har for lite gap, og det gjør at det blir for smertefullt å bruke skinnen.

Jeg har ved flere anledninger våknet og ikke fått puste i det hele tatt. At det ikke vil åpne seg etter cirka 20-22 sekunder som det bruker. Jeg har sett livet mitt passere i revy flere ganger, og det er en «utrolig» opplevelse. Jeg skriver «utrolig » i mangel av et bedre ord. Utrolig på en fryktelig måte. En kjemper for livet mens en ser alt en har gjort og opplevd «flashe» gjennom hodet i form av hurtige bilder. Hele opplevelser gjenoppleves i løpet av brøkdelssekunder. Panikk, frykt, redsel. En helt grusom måte å dø på. Bare at jeg overlevde. Hver gang.

En gang våknet jeg og sto og hoppet i sengen. Alt var helt tett og jeg var panisk. Snuppen min våknet og han ble livredd. Og slik jeg ser det så tåler ikke han slike påkjenninger i nære relasjoner. Og det gjør ikke situasjonen noe bedre for meg det heller.

Jeg er en fighter, emosjonelle sammenbrudd er ikke for meg. Vet ikke hvordan jeg skal forklare alt dette, men det er så mye utenom denne sykdommen som gjør at jeg kan ikke tillate meg å være «svak» annet enn når det ikke er til å unngå.

Det finnes ingen medisinsk behandling, kirurgisk behandlig lar seg ikke gjøre i mitt tilfelle, ved unntak av å lage hull og ventil i halsen. Et tilbud jeg har avslått og aldri kommer til å endre meg på. Jeg har vært utsatt for flere overgrep i mitt liv. En slik ventil vil sette livet mitt i større fare enn selve sykdommen.

Jeg har ofte hodepine og smerter i brystet.

Så da er det slik at jeg må leve med denne sykdommen med viten om at kroppen min jobber for hardt, jeg har blitt diagnosert kortere levetid med høy risiko for blodpropp, diabetes, lungekollaps og/eller hjertestans.

Jo jeg røyker. Noe som provoserer enkelte når jeg forteller at jeg jeg har denne sykdommen. Men det er ikke den eneste diagnosen jeg har. Og en annen ting er at jeg er nykter narkoman. Fra jeg var tolv år levde jeg daglig i rus. Tabletter, amfetamin, lsd, morfin, heroin.. U name it, hver dag, hele tiden. Så røyken beholder jeg, noen gleder skal jeg ha her i livet, og til nå er det hva røyk har vært for meg.

Så med det sagt så avslutter jeg med å si, la aldri noen ta fra deg din glede, gi aldri opp, og LEV! LEV så godt du kan, og gjerne helst som om det er siste dag i ditt liv, en vet aldri hva som skjer!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#osas #obstructivesleepapneasyndrome #diagnose #sykdom #symptomer #pustestopp #angst #panikkangst #overgrep #cpap #klaustrofobi #continuouspositiveairwaypressure #tannskinne #bittskinne #snorkeskinne #pusteskinne #periondontitt #nærdøden #nærdødenopplevelse #sammenbrudd #medisinskbehandling #kirurgi #blodpropp #diabetes #lungekollaps #hjertestans #infarkt #tobakk #narkotika #livet #jatillivet