Det er alltid noen som reagerer når jeg skriver noe fra livet mitt og oppveksten min. Jeg skjønner at mange har trodd at det dårlige forholdet mellom min far og meg var fordi jeg er homofil. Slik var det ikke, men han brukte det som en unnskyldning, han valgte å la folk tro det, fordi han mente at det er noe galt med å være homofil. Han trodde også at de fleste mennesker mener det samme.
Jeg vet det er mye homofobi i samfunnet. Eller nei.. fobi betyr vel frykt for. Jeg tror ikke mennesker frykter homofile. Men mange er negative om hva dem ikke skjønner. Så da kan de samme menneskene være veldig negative mot homofile. Slemme.
Jeg tror min far ble mildere med årene i forhold til homofile og homofili, men ikke i forhold til meg. Min far og jeg hadde et dårlig forhold hele mitt liv. Jeg prøvde så mange ganger å få hans kjærlighet, respekt.. eller noe. Men jeg kjente bare hans ønske om at jeg ikke skulle vært til. Min onkel, min fars bror, brukte si at mine foreldre fikk først min søster som var stille og rolig, gråt ikke, skrek ikke – så fikk dem meg. Jeg ble for mye for min far fra dag en.
Min far brukte omtale meg som en mislykket abort. Første gangen jeg hørte selv han si det, den følelsen var så sterk at jeg kjenner den enda nå over 30 år senere.
Mitt forrige innlegg i bloggen ble visst for sterkt for noen, og ble klaget inn til Facebook. Til det vil jeg bare si, at hvis noen mener det jeg har skrevet i gårdagens innlegg er sterkt og drøyt – forestill dere da hvordan det var å vokse opp, stå i det, oppleve det og kjenne det i hele sin barnekropp!!
Link: Sommerene hos min far og stemor.
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#barndom #oppvekst #foreldre #alkohol #rus #vold #homofobi #fortvilelse #sorg #frykt #redsel #ensomhet
