13. januar i år startet dagen min med at jeg besvarte en oppringning på mobilen min fra et nummer som var helt ukjent for meg, og det endte da at jeg ble sittende her hjemme med høy puls og en stor klump i halsen. Jeg begynte å grine, og jeg greide liksom ikke helt å samle meg etter samtalen.

Samtalen var fra politiet i Harstad. Byen jeg ble født i, og flyttet fra for litt over 10 år siden. Jeg ble fortalt at det er blitt en sak, en stor sak der mange fornærmede har anmeldt en mann, og mannen hadde da blitt arrestert for (jeg vil anta) pedofili.. (en med seksuell preferanse mot barn i tidlig pubertet kan diagnostiseres som pedofil).

Jeg kjenner mannen, jeg møtte han første gang da jeg var cirka tolv år.

I oktober 2011 oppdaget jeg at han hadde opprettet seg Facebookprofil. Mange kjenninger av meg. Venner, bekjente og familie hadde allerede da lagt han til i vennelisten sin. Mange av disse folka har barn. Jeg kjente sinne tok meg, angst og frustrasjon. Frykt for hvordan mannen kunne bruke internett og da særlig Facebook til å lure, utnytte og misbruke.

Jeg skrev derfor den gang to blogginnlegg til skrekk og advarsel. Det var det innleggene var ment som. Jeg ønsket at de som hadde lagt han til skulle fjerne han. Være obs på han, holde øye med han, be sine barn holde seg unna han. Jeg prøvde så godt jeg kunne å få folk til å forstå, men jeg turde ikke bruke hans navn, i tilfelle det kunne ‘smelle’ tilbake på meg.

Innleggene jeg skrev den gang het ‘Facebookmannen 1’ og ‘Facebookmannen 2’.

Noen tok kontakt for å få vite hvem han var, og jeg hintet, slik at de kunne finne ut av det selv. Men når de hadde funnet ut hvem innleggene mine handlet om så var det var ikke mange som brydde seg virket det som. Selv om både familie, venner og bekjente fikk vite hvem jeg mente – så beholdt de han i vennelisten sin. De var bare nysgjerrige virket det som, og tok meg ikke på alvor.

Jeg fant det skremmende at mannen hadde en venneliste med firesifret antall ‘venner’. Det måtte være en grunn. En slik mann kan ikke ha mange venner. Når en lever slik som han så kan en ikke ha mange nært innpå seg. Da ville han blitt avslørt for lenge siden, det er jeg helt sikker på. Han er samvittighetsløs, og vet akkurat hva han gjør.

Det er så trist og skummelt at folk bare legger til hvem det måtte være på sosiale media. Og tilrettelegge for mennesker som ønsker utnytte og misbruke.

Etter å ha skrevet innleggene, og etter at oppmerksomheten rundt det jeg hadde skrevet hadde svunnet hen blokkerte jeg mannen på Facebook. Jeg ble kvalm, fysisk og psykisk dårlig av å se han. Men etter ei tid fjernet jeg likevel blokkeringen, jeg fikk dårlig samvittighet av å snu ryggen til. Jeg valgte å holde mine øyne åpne. Men han er dyktig på å holde ting skjult.

Nå fem år etter jeg skrev innleggene har mange lest dem. Noen har åpenbart kjent igjen framgangsmåten, skjønt at det er samme mannen dem har blitt utsatt for, stått fem og meldt fra, og da også lagt fram mine blogginnlegg til politiet. Derfra er det blitt en sak, og på vegne av flere har politiet anmeldt han, og derfor ble jeg kontaktet, og det er blitt gjort beslag i razzia.

Nå nylig ble jeg igjen kontaktet, og denne gang innkalt til avhør av politiet her i Drammen, og klokken 12:00 i dag møtte jeg og min terapeut fra psykiske helsetjenester i Drammen på Drammen politistasjon. I to og en halv time satt jeg og fortalte detaljer om hvordan jeg ble oppsøkt, forfulgt og utnyttet av denne mannen gjennom flere år. Hvordan det har vært å holde det skjult og konsekvensene av det for mitt liv i ettertid. En tøff påkjenning å måtte gå igjennom det igjen, men samtidig har den delen av livet mitt vært så ‘lukket’ at det ikke føltes som om det var meg jeg snakket om.

Jeg har hatt flere angst- og panikkanfall de siste nettene, på den måten fått ‘gruet’ meg nok til avhøret, slik at avhøret i seg selv ikke ble så ille. Hvis dere kan skjønne hva jeg mener. Jeg taklet avhøret ganske bra, jeg hadde en ‘knekk’ underveis, og det er ikke kult å være alene om dagene, og særlig kveldene. Snuppen min jobber jo skift.  Jeg prøver så godt jeg kan å ha folk rundt meg, samtidig som jeg innimellom faktisk foretrekker å være alene. Det er veldig ambivalent og rart. Men det var vel skjebnebestemt at jeg i forkant av at denne saken dukket opp igjen, har kommet i kontakt med en så dyktig hjelpende terapeut.

Misforstå meg ikke. Jeg er ikke noe offer, eller jeg er kanskje det, men jeg føler meg ikke dom det i dag. Ja dette kan vel bli noe av det tøffeste jeg må gjennom i livet mitt, men det meste har allerede skjedd. Det jeg håper og tror nå er at jeg får min rettferdighet, og andre får sin rettferdighet, og han som har tatt fra meg, og tydeligvis mange andre, deler av livet vårt, deler av oppveksten vår, endelig får hva han fortjener!! Det er det jeg skal kjempe for!!!

Og dette skal påvirke andre som har blitt utnyttet og misbrukt til å ta kampen! Ikke la noen ødelegge deg, eller prøve å ødelegge deg. Når anledningen byr seg, ikke nøl, knus dem og hele tilværelsen de har laget seg!!!

For det som nå virker sikkert er at det det blir full rettsak. Det handler om pedofili, voksne som har blitt utnyttet og misbrukt som barn, en gjerningsmann som har vært aktiv gjennom flere tiår. Mest sannsynlig enda i dag. Så dette kommer nok ikke til å gå stille for seg.

Så hvordan føler jeg meg. Da jeg første gang ble kontaktet av politiet i midten av januar.. sjokkert, fordi det kom brått og uventet. Trist, fordi det hentet frem mange vonde minner. Lettet, fordi sannheten virkelig kom for en dag. Glad, for at bloggen min har fått til dette. Men mest av alt akkurat da følte jeg meg knust. Knust fordi alle ville få vite, vite alt jeg har slitt hardt og inderlig for å skjule.

Jeg har ikke fortalt noe til familie, jeg ønsker ikke å snakke med venner om det. Jeg er bare ikke klar for det. Men jeg er likevel klar

Kampklar!!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#harstad #seksuelleovergrep #seksuellutnyttelse #overgrep #pedofil #pedofili #blogg #bunnytrash #politi #rettsak #terapeut #misbruk #media

PS: jeg vil gjerne ha oversikt over hva som kommer frem i media og ellers lokalt i Harstad om denne saken. Jeg vet ikke om det er kommet fram noe enda, men jeg vet det kommer. Alt om denne saken, i Harstad Tidende eller uansett hvor det kommer fra, send meg alt av linker og info. PM på Facebook eller i kommentarfeltet her hvis dere ønsker være anonyme med det.

Takk for at dere leser, del gjerne!!

Støtt: Barnas Trygghet!!