Selvmordsbrevet!

Jeg har informert dere hvilke sanger jeg ønsker spilt i min begravelse, jeg har skrevet det i bloggen, så jeg håper dere husker.

Nå er jeg død. Men det er ikke deres feil. Dere trenger ikke å stille dere spørsmål om dere kunne gjort ting annerledes. Det kunne dere rett og slett ikke. Dere har gjort så mye for meg. Dere har gjort meg til den jeg var. Og jeg var ikke noen taper. Jeg hadde et bra liv. Innholdsrikt. Men nå er jeg død. Håper dere kan venne dere til tanken. At jeg ikke skal slenge med leppa på Facebook eller skrive provoserende blogginnlegg. Jeg skal ikke lenger gjøre opprør mot det jeg mener er galt, eller kjempe for det jeg mener er rettferdig. Jeg trenger ikke bekymre meg noe mer, og det er en befriende følelse. Jeg skal ikke lenger stå opp for å kjempe en kamp mot sykdom, overgrep og smerter.

Jeg skal ikke stå opp mer i det hele tatt. Jeg skal sove. Dere vet jeg elsker å sove, og at jeg trenger å sove mye på grunn av sykdommen min. Aldri mer skal jeg sitte oppe halve natten for å skravle med alle dere fantastiske mennesker fra byen jeg vokste opp i, Harstad, eller dere jeg har blitt kjent med i hjembyen min nå, Drammen. Aldri mer skal jeg sitte oppe å skravle med noen som jeg er blitt kjent med i denne verden.

Ikke skal jeg sitte med en glassflaske eller boks Coca-Cola i hånden ute i solen når våren kommer, og ikke skal jeg nyte varm kakao med krem på toppen om vinteren. Jeg skal ikke ta toget til Oslo for å dra på konserter. Jeg skal ikke være tilstede.

Ingen av dere skal få flere meldinger på mobilen. Dere kan ikke få flere smil av meg. Selv om det var det beste jeg visste å gi dere – et smil og en klem. Jeg skal ikke være den livsglade gutten mer, som elsket å diskutere og ta opp saker for å utgjøre noe. Jeg skal ikke være den som oppmuntrer til å støtte gode saker som hjelper foreldreløse fattige barn, narkomane, homofile i Russland, kreftsyke, AIDSsyke, barnevernsbarn, svake og syke mennesker og dyr. Jeg skal være jord. Men det kan bli fint det, og hvis dere planter orkideer… Blå, rosa, hvite og lilla Orkideer. Orkideer i alle farger. Hvis jeg kan få være grobunn for de flotteste Orkideer… Det hadde vært noe det!

Jeg skal ikke invitere til fest eller besøk noe mer. Jeg skal ikke gjøre klart gjesterommet mer, og jeg skal ikke handle inn til deilig frokost. Ikke skal jeg klage på de som kjører forbi meg og ikke kommer på besøk, og ikke skal jeg overraske med mine deilige signatur middager.

Dere trenger ikke underholde meg noe mer, dere trenger ikke love og lyge, eller sende god bedring-meldinger til meg når jeg er syk. Og dere trenger ikke uroe dere for om jeg er blitt overfalt og drept på vei hjem en lørdagsnatt.

Jeg skal ikke henge opp maleriene jeg har produsert, og jeg skal ikke lage flere scrap-books av flotte ferier jeg har vært på..

Fotoalbumene mine skal få slippe å bli dratt rundt på, og den flotte vennelista jeg har på Facebook – skal ikke bli brukt noe mer.

Dere skal ikke få se meg mer. Dere skal ikke få ‘likes’ på Facebook fra meg mer, og dere skal ikke motta julekort eller pakke opp julegaver fra meg noe mer. Jeg skal få slippe å ha ambivalente følelser før jul, og jeg skal få slippe å være lei meg i det hele tatt. Jeg trenger ikke det lenger. Her hvor jeg er nå – er det ingenting å være lei seg for.

Det blir ikke mer utepils om sommeren, og det blir ikke flere homocruise eller harryturer. Jeg skal ikke ut å farte noe mer – og jeg trenger ikke tenke på å huske medisiner, VISA og pass. Aldri skal jeg få oppleve drømmene mine om en klem fra Madonna, hoppe i fallskjerm, og å reise jorden rundt. Jeg skal ikke sende dere kort eller hilsen mer, på noen måte.

Jeg skal ikke ringe dere noe mer, og vi skal aldri mer gå på cafe eller pub sammen. Jeg skal ikke lenger prøve vise at alt jeg ønsker er rettferdighet og en bedre verden for alle. Selv om jeg tror jeg hadde greid å gjøre litt av betydning. Jeg er ikke lenger noen. Jeg er død. Og nå må dere bli vant med tanken.

Jeg skal ikke tulle med dere noe mer. Og dere skal ikke lenger irettesette meg, eller gi meg moral for at dere tror jeg trenger det. Jeg skal ikke få noen flere klemmer, og jeg trenger ikke bekymre meg for om å ordlegge meg riktig for å bli forstått av mennesker jeg elsker og bryr meg om. Jeg skal ikke lenger måtte ta medisin, eller oppsøke lege. Jeg trenger ikke bekymre meg for å ikke få puste og jeg skal få slippe all dårlig samvittighet for de som mener jeg er en byrde. Aldri mer skal jeg være sint. Aldri mer skal jeg være frustrert. Aldri mer skal jeg være glad. Aldri mer skal jeg føle kjærlighet. Aldri mer skal jeg være sammen med snuppen min og våre små, gullet Ella og vesle Ariel.

Jeg skal ikke krangle eller diskutere med noen mer. Siste ord er sagt. Og når dere for en gang skyld hører på meg; det var ikke jeg som hadde hasj i tobakken på Utheim. Det var ikke jeg som valgte min far, søster eller onkel. Det var ikke jeg som utsatte folk for blind vold. Det var ikke jeg som satte barn i barnehjem eller fosterhjem. Jeg har heller aldri satt noen på gata, presset i noen narkotika eller alkohol. Jeg har aldri prøvd å seksuelt misbruke eller voldta noen. Jeg har aldri villet være en mobber, og jeg har alltid kjempet mot mobbere. Jeg er snill, og jeg er ingen løgner.

Jeg er ikke uskyldig, og jeg har gjort mine rampestreker, men hjertet mitt har alltid vært på rette plass.

Det blir ikke flere kort eller filmkvelder. Det blir ikke flere gode samtaler. Jeg tar ikke mobilen min hvis dere ringer, og det er ikke vits å legge igjen noen beskjed på e-mail eller Facebook.. Jeg skal ikke koke flere fantastiske sauser. Og jeg skal ikke spise “et siste måltid” mer. Ikke skal jeg koke mer kaffe for at vi skal kose oss med Baileys, og jeg skal ikke mer på Sushi-date. Jeg skal ikke få se deg i øynene noe mer, og jeg skal ikke hjelpe deg hvis du vil ha hjelp. Men jeg skal være her. Og dere kan ta dere faen på at jeg skal høre på dere – hvis dere trenger noen som lytter.

Jeg skal ikke putte flere penger i “sparemopsen”, og det blir ikke noen flere sydenturer. Jeg skal ikke ta billappen eller kjøre opp til storsykkel, for de er jeg på grunn av sykdom nektet fra før. Ikke skal jeg bli spådd noe mer, og jeg skal ikke få lese horoskopet mitt noe mer. Det blir ikke noe mer “Weeds”, “Big Bang Theory” eller “Game of Thrones” på meg, og Madonnasamlingen min kan dere brenne.

Jeg skal ikke kile dere noe mer, skremme dere, eller gi dere en klapp på skulderen. Vi skal ikke gå på kino, og vi skal aldri le sammen igjen.

Jeg kommer til å savne alt – det gjør jeg. Men dette er befriende. Ingen krav, ingen oppgaver. Ingen krangling. Ingen lyd. Aldri mer dårlig samvittighet. Jeg skal få slippe å slite, slippe å prøve gjøre mitt beste som sjelden var bra nok, og jeg skal slippe å lure på om til en hver tid – hva jeg skulle gjort annerledes for at alle skulle få det bedre og bra.

Nå er jeg død. Men det er ikke deres feil. Dere trenger ikke å stille dere spørsmål, om dere kunne gjort ting annerledes. Det kunne dere rett og slett ikke. Dere har gjort så mye for meg. Dere har gjort meg til den jeg var. Og jeg var ikke noen taper. Jeg hadde et bra liv. Men nå er jeg død. Håper dere kan venne dere til tanken. At jeg ikke skal slenge med leppa på Facebook eller skrive provoserende blogginnlegg…

Slik skulle mitt selvmordsbrev sett ut hvis jeg ønsket å ta livet av meg…

Trenger du hjelp i Norge, ringer du 116 123 (Mental Helse).

Følg Bunny Trash på MeWeLink!!
Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg