Mormors begravelse ble ikke helt mormors.

Nå er det endelig over.

Jeg rakk akkurat å komme meg fra flyplassen til kapellet på sykehuset før dem stengte dørene i går. Så sammen med mamma gikk jeg inn og fikk se mor en siste gang.

Vi, altså mamma, hennes samboer og jeg kom først til kirken i dag. Jeg måtte på toalettet og gikk derfor inn. Der så jeg kisten med mor i. Vakkert pyntet med en stor oppsats fra hennes barn med samboere. Foran kisten var et hjerte av roser fra hennes barnebarn, alle unntatt meg. Var visst vanskelig for kusina mi å sende meg en sms eller ringe meg.

Jeg ordnet selv en blomsteroppsats med et kort “en siste hilsen og takk fra Jan og Roger”. Jeg tittet på alle oppsatsene og oppdaget at kortet vårt var klippet av.

Jeg laget nytt. Og presten leste opp vår siste hilsen til mor. Noen ønsket visst ikke mitt navn opplest, mor hadde blitt skuffet over dem.

Selve talen i kirken synes jeg var så utrolig egoistisk, den handlet i hovedsak om min yngste tante, hennes to barn, og min kusine (som hadde ordnet hjertet av roser). To av tre sider handlet om dem, ‘min mamma’, ‘min bestemor’… bare litt om mor.

Jeg er veldig klar over at mormor var personlig kristen, noe hun aldri prakket på oss andre, men likevel ble der mye gud, jesus og kristus preik!! Nå skal vi be, nå må vi be, og nå må vi be enda en gang.. Det kunne heller vært mer om håp og kjærlighet. Men det var det lite av..

Som eneste barnebarn som har bodd sammen med, altså hos mormor, ble jeg ikke nevnt, jeg ble heller ikke spurt om jeg hadde et par linjer å komme med. Min søster som var sammen med mormor da hun døde, den eneste som var der da mor reiste videre, hun ble heller ikke nevnt.

Gravferden ble mormor båret av min yngste tantes to sønner. De var foran. Eldste tante + tante som er mor til kusine som ordnet hjertet av roser bar på midten. Og bakerst var eldste onkel og..

Mye handlet mer om en liten kjerne i familien enn om mor – en ting er at familien blir ekskludert og overkjørt, men der og da følte jeg at mor selv ble tilsidesatt av noen som hadde et sterkt behov for å hevde seg.

Til sist vil jeg si hva jeg synes var bra med begravelsen. Jeg var der for mor.. og for mamma, jeg fikk tatt et siste farvel (selv om at jeg vet at mor ikke er borte, hun er hos meg, i hjertet mitt). Og jeg likte veldig godt valg av sanger under seremonien. “Jeg trodde englarna fanns” og “Barn av regnbuen”.

Etter seremonien var der laget til for sammenkomst hos yngste tante. Mamma og Birger ble invitert. Selv kunne jeg sitte igjen her.. og med det dro ikke mamma og Birger dit..

En himmel full av stjerner. Blått hav så langt du ser. En jord der blomster gror. Kan du ønske mer? Sammen skal vi leve. Hver søster og hver bror. Små barn av regnbuen 😜❤️

Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#kapell #sykehus #begravelse #mormor #kirke #begravelsesseremoni #gravferd #harstad

6 kommentarer
    1. Trist og rørende på samme tid. Det er ved dødsfall man ser hva som faktisk er familie…
      En god og myk klem til deg og Jan fra oss to <3

    2. Kondolerer så mye. Så utrolig vondt å miste noen man har kjær 💝 selv kan jeg bare tenke meg hvordan du har det, men vil tippe du kanskje har det like vondt som meg som mistet mamma i kreft for tre uker siden 💝

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg