Fem dagers stillhet, dere kan ikke tro hvorfor!

Nå er det fem dager siden forrige blogginnlegg, og denne gangen beklager jeg ikke det.

Pausen trengtes, ikke mest for min del, ikke for min del i det hele tatt. Folk må gjerne tro at jeg er «hårsår», «nærtakende» og hva enkelte måtte beskylde meg for.

Det er dårlig hersketeknikk å skrive slikt om en som står i alt dette som jeg gjør. Barnslig synes jeg. Patetisk. Men dere om det.. deres ord, deres handlinger.

Men nei, jeg er ikke mer hårsår enn noen som helst andre. I stedet for å bry dere så mye med meg, se heller på dere selv, se heller på hva dere selv gjør, så på hvorfor dere gjør som dere gjør, og på den måten dere gjør det.

Jeg sliter ikke med å se meg i speilet, men det mistenker jeg at det er en del andre der ute som gjør. I hvertfall de som eier bare et lite snev av det som kalles skamvett.

Jeg har tatt fem dager bloggpause for min familie, for mine nære venner, og for mennesker jeg bryr meg om.

Blogginnlegget om Sportspuben!

Jeg har flere ganger omtalt i bloggen et utested rett ved her jeg bor, på Strømsø, Drammen. En sportspub som jeg personlig har opplevd å bli hetset av, blitt uthengt som tyv, og opplevd å bli slått i hodet – alle disse tingene er det to av de som jobber der som står bak. Et av innleggene har det blitt en del bråk av. Personer som bruker vanke på det stedet har tatt saken så personlig, og dermed laget flere stygge tråder på Facebook om meg på grunn av det innlegget. Andre som bruker vanke på samme sted har vist aktiv deltakelse i disse trådene, og dermed understreker de alle mine poeng.

Skulle tro de ikke har noe viktigere ting i livet sitt enn å drikke øl på en dårlig bakgårdspub.

De har lagt ut og skrevet stygge ting om meg og min familie, vært utrolig usaklige, kommet med løgner og trusler. Desto flere som har kommentert, desto mer har tråden spredt seg. Verden er ikke stor, og det ble slik at venner leste dette, tråden kom til familie, og i det hele tatt. Mange ble såret.

En av disse trådstarterne begynte å sende private meldinger og sjikanere snuppen min, min kjære samboer. Snuppen min jobber som sekretær for Vestre Viken Sykehus her i Drammen. Denne uka feires han for sine 20 år der. 20 år i en tøff jobb for å hjelpe andre, og vedkommende trådstarter fikk seg blant annet til å sende han meldinger som: «Du er sekretær på sykehuset, ikke rart det er så mye dritt og elendighet der». Dette fra en mann som har gjeld på byens utesteder og derfor utvist på livstid. Han bor på hybel med ei dame, og ingen av dem har jobb. For meg er ikke dette noe å bry seg om, slike mennesker er egentlig ikke verdt min tid, og dritt fra dem preller lett av.

Men som sagt, når det går ut over folk som jeg elsker, folk jeg bryr meg om, setter pris på og er glad i, da bruker jeg heller tid med/på dem – enn på bloggen.

Dødsfall og alvorlig sykdom.

Oppi alt dette ble min svigermor lagt på sykehuset. Mammaen til min kjære. Det var (og er) ganske alvorlig. Flere diagnoser oppå hverandre i tillegg til at hun ble smittet på sykehuset, og måtte da isoleres. Dette i seg selv var både dramatisk og traumatisk.

Samtidig døde min far, eller han ble funnet etter å ha ligget død i en uke.

Dødsfallet innebar ikke masse sorg og sorgbearbeidelse for min del. Det betyr ikke at det ikke var jævlig tungt. Jeg har en søster som var veldig glad i pappaen sin.

En annen ting er at jeg var nærmeste pårørende her, eneste pårørende. Min søster og hennes barn bor i nordnorge. Så da fikk jeg presten på døra, jeg ble oppringt av en annen prest og politi – flere ganger. Kommunen ringte, «hjelpemiddelsentralen», NAV, begravelsesbyrå mfl.. Alle med krav til meg, det ble mye og ta tak i, mye å ordne opp i.

Bisettelsen har nå vært, og jeg var i etterkant og knipset bilde av hvor urnen skal være, fikk sendt til min søster så hun vet hvor vår far blir lagt i sin siste hvile.

På Facebook skrev jeg: «Det er utrolig hvor (v)ondt et menneske kan gjøre et annet. Det er utrolig hvor mange ganger et menneske kan tilgi. Nå ligger du her bak dette vindu etter din bisettelse, snart skal du brennes og legges anonym under jord. Nå kan en endelig få fred fra deg, du har nå fått din siste tilgivelse».

Det er ikke dermed sagt at en ikke sitter igjen med arr i hjertet og sår på sjelen etter et helt liv med overgrep, vold, hat og ting som er enda verre!

Angrep, mobbing og trakassering!

I et forsøk på å få ting litt på avstand eller sette ting litt på pause så valgte snuppen min og jeg å bare bruke tid med venner. Men det skulle heller ikke bli så enkelt. Oppi dette satte to kvinnfolk i andefamilien gang en brudulje med ufyseligheter mot snuppen min og mot venner av meg. Snuppen min fikk stygge meldinger mens han satt ved sin mors seng på sykehuset. Det samme fikk ei god venninne. Og dette handler ikke om noe galt noen har sagt eller gjort mot endene, det kom fra intet og helt uten grunn, bitter sjalusi fordi vi er noen venner som står opp for hverandre og holder sammen, og det taklet ikke disse to kvinnfolka, pungendene.

En kveld hadde vi tapaskveld hjemme hos oss med gode venner. Det var utrolig koselig. Kunne tatt den kvelden på repeat to tre ganger uten at det hadde blitt kjedelig. Med unntak av hvordan det hele endte…. Vi dro ut på puben, halvannen time før det stengte.

Vi var fem rundt et bord, og plutselig ble venninna vår totalangrepet på det verste. Det som ble sagt og gjort var utrolig stygt. Jeg glemmer det ikke for det var så drøyt at ord ikke kan beskrive. Vi prøvde alle få dette angripende overfulle mennesket bort og ut av stedet, men det hjalp ikke. Når vi sa noe ble det verre. Og når de som jobber på stedet har nær relasjon i forhold til vedkommende som var så stygg og overstadig beruset, så ville ikke de gjøre noe heller. Fullstendig tafatte og trynefaktor! Lav moral, ingen yrkesstolthet eller profesjonalitet! Skjenkekontrollen skulle kommet, da hadde de virkelig fått på pukkelen sin, det er ikke noe å legge to fingre mellom!

Jeg har tatt opp dette med mennesket som klikka og var så utrolig stygg – jeg har fått «beklager», ingen andre har fått det (til nå), jeg synes vedkommende skulle oppsøke eller ta kontakt med de aktuelle, og be om unnskyldning. Det har jeg sagt, men det ser ut til at det sitter langt inne. Jo lenger tid det tar før en unnskyldning blir gitt, desto større sjanse for at det ikke blir gjort. Blir det ikke gjort, da var det ikke bare en stygg hendelse lengre, da er det mobbing og trakassering!!!

Dagene går, tick-tock..

Sykdommer og operasjoner.

I forrige uke var jeg på sykehuset og ble operert. Et mindre inngrep. Ut like fort som jeg kom inn. Men intuberingen hadde ikke gått så helt bra, jeg blødde fra hals og nese i flere dager og jeg er enda sår. Denne uken skal jeg på sykehuset igjen, i tillegg til at jeg har to og tre avtaler i uken med spesialister. Ingen skjønner hvor mye pes og press alt dette egentlig er, og jeg gidder ikke snakke om det engang. Jeg har så liten tiltro til mennesker i nåværende øyeblikk at jeg er helt nummen.

Jeg samlet nylig inn gjennom sosiale media og bloggen min, nærmere 4000 kroner til syke foreldreløse barn, det driter folk flest i, men at jeg har skrevet om dårlig miljø på en pub, bare som eksempel, det er hva folk henger seg opp i.

Dårlige foreldre, selvopptatte, egoistiske og feige mennesker.

Ingen av menneskene jeg har nevnt over her har tatt kontakt med meg, skrevet meg en melding eller noe. Bare for å saklig fortelle MEG hva de mener og hvorfor. Neida, de som er opprørte for Sportspub-innleggene mine har enten demonstrert om det som små unger, baksnakket som hormonelle tenåringsjenter som har fått sin første menstruasjon, eller skrevet om det på Facebook-sider jeg ikke har tilgang til. De har konspirert på puben, og de ansatte har uttalt seg til gjester om meg (jeg kjenner mange) og spredt direkte usannheter.

Jeg satt utenfor Palmen pub en formiddag og skravlet med en kompis. I det kompisen min gikk inn for å ordne noe å drikke var den en av sportspubens faste som var der, han stilte seg stående ved siden av meg og ropte: «Nå skal jeg gå på søppelpuben!». Folk kikket spørrende på han, så fortsatte han: «For det sitter jo en søppelblogger her som mener det».

Jeg syntes det var teit av en mann som er ute på pub og drikker hver dag mens han har små barn hjemme hos kona, og en guttunge i fosterhjem fordi han ikke kan kreve at kona skal ta medansvar fordi barnet er et resultat av samleie med en annen «kvinne». Slike mennesker bør heller feie for sin egen dør!! Hvor tjukk i hodet kan folk bli??

En annen satt inne på puben og la ut om en som hadde noen sykdommer, og gikk på noen medisiner, og ting som ikke skulle komme ut. Så snur han seg mot meg og vræler: «Dette skriver ikke DU blogg om!!».

Jeg svarte: «Nei, tenk ikke på det du. Bloggen min er om MINE opplevelser, hva jeg mener, tenker og føler. At du sitter her og legger ut om kameraten din slik at alle hører, det får bli på din kappe. Det er flere her som hører nå hva du slarver om, enn som leser min blogg, så prøv ikke dytte din dritt over på meg».

Idiot!!

Han ble lang i maska, og han ba om unnskyldning tre minutter etterpå. Men det endrer ikke min oppfatning av han nå. Han satt og utleverte, slarvet om og baksnakket kameraten sin. Det gjør ikke jeg, det er hverken hva bloggen min eller jeg står for!!

Jeg er bedre!!

Når noe skjer i livet til mennesker, så bruker gjerne det gjerne skje «alt på en gang». Det vet vi alle. «Alle gode ting er tre», slik er det med det vonde også.

Jeg har hatt én (1!!) person her i bloggen min som prøver å skrive stygge ting til meg om disse hendelsene jeg har nevnt. En feig anonym person (guess who!!), en med høy dobbeltmoral og noe å skjule, som de feigingene jeg har nevnt over som skriver stygt om meg bak lukkede profiler og Facebooksider.

Vedkommende skriver at alt er min egen feil, og derfor blir jeg «kastet ut overalt», osv. Jeg synes synd på folk som i sin bitterhet prøver å tråkke på andre når de tror vedkommende ligger nede. For det første er ikke jeg Gud eller noen høyere makt. Jeg kan hverken styre eller kontrollere andre menneskers handlinger. For det andre så ligger jeg ikke nede. Jeg har ikke blitt kastet ut noen steder, og patetiske anonyme mennesker som hverken står for hvem dem er eller sine ord, mennesker som serverer dritt, den dritten tilhører dem selv, for jeg spiser ikke ved deres bord!

Triste og tragiske – forferdelige ting andre har opplevd..

Til slutt vil jeg fortelle litt om mennesker som har kontaktet meg i forbindelse med Sportspuben-innleggene som nå har spredt seg for alle vinder (takket være sine egne gjesters iherdige engasjement og delinger på sosiale medier). Flere har kontaktet meg og fortalt sine historier om det stedet, og de skriver «tusen takk» og «stå på». Jeg har blant annet fått høre fra to unge damer som har blitt voldtatt. Og jeg har blitt kontaktet av en eldre dame som har bodd her i byen før, og hun kommer på besøk i slutten av neste måned. Da skal hun fortelle hvorfor hun aldri mer nærmer seg nevnte sportspub.

Jeg vil takke alle dere har støttet meg, og alle dere som har delt med meg. Tøft av dere, virkelig! Jeg vil takke alle dere som har slengt dritt om meg, til meg, om mine venner, til mine venner, til min familie – dere beviser mine poeng, og dere får meg til å føle meg som et utrolig bra menneske når dere viser hvem dere selv er! Jeg vil takke alle som har sendt meg hjerter og meldinger i forbindelse med min fars bortgang. Jeg vil takke mine terapeuter, mine gode venner som har stilt opp, jeg vil takke snuppen min og min lille familie. Og jeg vil takke alle dere nevnte for den kjærligheten som jeg opplever, den kjærligheten som er i hjertet til dere få flotte gode mennesker som er der ute.

Dere gjør alt verdt det, dere gjør livet fantastisk!! Takk igjen dere alle

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#strømsøsportspub #sportspuben #drammen #vold #blogginnlegg #dødsfall #sykdom #angrep #mobbing #trakassering #overgrep #hat #operasjon #inngrep #spesialister #sykehus #dårligeforeldre #utroskap #barnevern #fosterhjem #egoister #feiginger #trusler #baksnakking #slarv #løgn #usannheter #kjærlighet #ektekjærlighet

4 kommentarer

Siste innlegg