Hadde en liten fest her på lørdag. Vi hadde kledd oss ut (se forrige innlegg), kjøpt inn snacks og barskapet var fylt med litt av hvert fra tax-free. Så kom det noen gode venner på besøk. Noen hadde kledd seg ut, andre ikke, men alle hadde det like koselig og moro, såvidt jeg fikk med meg.
På et tidspunkt ble bloggen min et tema, det pga en stakkars person som har skrevet en kommentar til et innlegg jeg har lagt ut og signert med en god venninne av meg sitt navn. Kommentaren var ikke ment å være hyggelig. Så langt derifra.
En av venninnene våre som var her uttalte at hun ikke skjønner at jeg gidder bloggingen med tanke på hvor stygge enkelte kan være. Jeg ser det ikke slik, jeg har jo tross alt blogget i åtte år, og fra bloggens fødsel og til i dag har det alltid kommet noen stygge meldinger.
Jeg får hele tiden hyggelige tilbakemeldinger, og gjennom tiden har jeg møtt og blitt kjent med noen av bloggens lesere. Snuppen min og jeg har fått nye venner gjennom bloggen min. Jeg har gode gamle venner som leser bloggen min, som godtar mine tanker og meninger, og er glad i meg som jeg er. Bloggen min har vært en årsak til at personer som har vært utsatt for grove overgrep har stått fram og anmeldt. Jeg har fått tilbakemeldinger fra mennesker som føler de har fått et bedre liv på grunn av bloggen. Jeg har blitt kontaktet av aviser som har ønsket at jeg skal skrive sak for dem. Og innlegg jeg har skrevet har blitt publisert som gjesteinnlegg i en voksende nettavis med masse positive tilbakemeldinger.
Så med alt det, i tillegg til at bloggen i alle år har fungert terapeutisk for meg, hjulpet meg til en bedre hverdag, gitt meg selv mer aksept og forståelse. Da er ikke noen få stygge kommentarer fra svake mannfolk som velger å bli sett på som tapere, det er ikke noe jeg tar til meg.
Jeg må jo si at jeg synes synd i vedkommende som ikke har et bedre liv enn å henge seg opp i meg på en slik måte. Hvor tragisk må ikke livet til disse to vedkommende være?! Og jeg vet at det ikke er pent å le av folk som har problemer, men i disse tilfellene klarer jeg ikke la være.
Jeg bruker i hovedsak ikke publisere disse kommentarene, de havner i søppelposten når folk er så feige at de ikke står for hva de skriver. Jeg kan jo heller ikke bytte ut «anonym» med deres egentlig navn, selv om jeg vet hvem dem er. Men innimellom må jeg publisere, for det gjør jo bloggen min mer variert og underholdende.
«Kanskje det er du som er problemet. Jeg mener, repulsivt stygg, med fysikken til en potet fritert i herdet fett, er det strengt tatt ikke så rart at folk finner deg kvalmende motbydelig. For det er du».
Altså, da kan jeg jo ikke annet enn le, det sier seg jo selv hvordan type mennesker det er som skriver slikt, det får jo ikke meg til å føle meg som noe dårligere menneske at de selv er så lavmål!
😂😂😂
Så takk 😜
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#hatere #tragiske #ensomme #bitre #triste #einar #stalker #lavmål #kjærlighetløse #rune #stakkarslige #tapere #bakterier #patetiske #psyke #latterlige #anonyme #uintelligente #anonym #fjærkre #fyllik #søppel #bunnslam
Liker deg akkurat sånn du er😁♥️
Catrine: Takk for det <3
Hvis man legger såpass mye av seg selv ut på nettet, må man nok regne med ett og annet troll. Det er desverre bare sånn verden er. 🙂
Synne: Helt klart Synne, derfor jeg ikke tar det til meg. Uansett hvilke kommentarfelt en ser på internett så er det slik. Om man er med i en temagruppe for fisk, ferie eller akvarium på Facebook. Om man leser kommentarfeltene til Lysbakken eller Listhaug. Om man leser Resett, Aftenposten, VG eller bloggene til Sophie Elise, Pappahjerte eller hvem det måtte være. Men det er likevel ikke til å legge skjul på at at disse anonyme nettrollene er de verste, og at det de gjør er lavmål.