Nå ligger vi på Elvis Beach og nyter livet atter en gang her i Alanya.
Den kjipe reisen med kansellerte togavganger i Drammen, venting i Asker, og alt surret med den lange bussreisen fra Antalya til Alanya er bare såååå verdt det.
Vi bor på Smartline Sunpark Garden som sist, og ble tatt i mot med åpne armer og glede. Vi fikk også vår ‘faste’ leilighet. Blomsteroppsats, nøtter og vin sto klart på bordet. Og kalde drikker i kjøleskapet.
Den lilla sofaen og de flotte maleriene er bare helt oss, og senga er fantastisk.
Hele leiligheten og servicen er fantastisk!
Har nettopp badet i havet, og nå ligger jeg og slikker sol. Vi begynner rolig 😉
I uka skal vi til DimCave, vi har utrolig nok ikke vært der før, så det blir bra!
Noen som har tips om pick-up?
Kos dere alle som leser som er i Alanya, og en liten hilsen til alle som ikke er her 😉
Ja til livet ❤
Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
I går (Link!!) la jeg ut et blogginnlegg om en mann som har begått seksuelle overgrep mot noe som ser ut til å være titalls med gutter fra 11 år. Og det over flere tiår.
Det hele er utrolig omfattende, og i over et år nå har det vært intens etterforskning av mannen. Datamaskiner beslaglagt. Rassia. Han har vært arrestert og avhørt flere ganger. Det er avklart at han har begått disse overgrepene kontinuerlig fra 1979 til 2007. Han er mistenkt for å enda være aktiv. Han har blitt utvist av Kanebogen Senter i Harstad. Han er også tidligere dømt for seksuelt overgrep. Mens han den gang ble etterforsket og fikk sin dom begikk han samtidig overgrep mot flere andre gutter.
Noen har blitt dopet, noen filmet, og andre truet. Flere har ikke turt å snakke om dette til noen og har holdt det for seg selv i mange år. Noe som har ført til varige depresjoner, angst, rusproblemer, ptsd og så videre og så videre.
Der man tidligere har levd med frykt for å ikke bli trodd, vokser nå frykten for hvor ignorante voksne mennesker og foreldre faktisk er.
Det å bare få seg til å snakke med noen etter å ha gått igjennom noe som dette er så vanskelig at det er umulig å forestille seg hvis en ikke har vært utsatt selv. Og det å faktisk fortelle til noen og da oppleve å ikke bli trodd kan i mange tilfeller være mer traumatisk enn selve overgrepene.
I går etter jeg skrev blogginnlegget om denne overgriperen i Harstad fikk jeg to meldinger fra foreldre med barn. At de faktisk ikke vil vite. Det som har skjedd meg angår ikke dem. Det som har skjedd alle disse som nå har anmeldt, det angår ikke dem mener de.
Det skremmer meg veldig at noen faktisk kan mene at det jeg har opplevd er trist, men at det ikke angår dem.
Hvordan kan det ikke angå barns foreldre at de har en mann gående løs i sitt nærområde og forgriper seg på barn? Angår det ikke dem før skaden er skjedd tenker dem?
Vel, etterhvert i denne saken har jeg jo funnet ut gjennom oppleste vitneavhør at ‘hele byen’, ‘hele Harstad’ har visst igjennom årrekker hvordan denne mannen har operert og opererer.
Og jeg ser jo nå hva som har vært greia hele veien. Folk ‘vet ikke’ i den forstand at de bryr seg ikke før det er dem selv som har blitt rammet, at det er en av deres egne nære og kjære, deres egne barn.
Det er horribelt!
Men jeg gir meg ikke, jeg skal stå på mine to bein gjennom alt jeg har i vente, alene om jeg må. Jeg skal reise til Harstad når dagen kommer. Jeg skal stille opp i rettssaken, jeg skal fortelle alt. Selv om jeg da igjen sitter midt i et samfunn som ikke bryr seg.
Så slik er det med det!
Nå har jeg pakket kofferten! Nå drar vi på ferie!!
Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Som barn ble jeg utsatt for en rekke seksuelle overgrep, jeg sliter enda med å snakke om det, men jeg klarer skrive om det.
I dag var jeg hos advokaten min og fikk opplest og gått igjennom det som er nytt i etterforskningen etter forrige møte i saken som vi hadde 12. juni. Og det jeg sitter igjen med etter møte er vantro.
Dette er for meg veldig tungt å gå gjennom, for jeg takler det dårligere og dårligere synes jeg selv.
Ved forrige møte var vi fem stykker som har anmeldt denne mannen for overgrep. Alle i min alder. Jeg fikk da også vite at han tidlig på nittitallet ble dømt for overgrep mot en gutt. Gjentatte overgrep som han den gang fikk 75 dager fengsel for. Og sonet 30 av dem. Han måtte også betale latterlige 10 000 i oppreisning til gutten.
Det har også kommet frem at andre (ihvertfall ett tilfelle) har prøvd og anmelde, men blitt avvist av politiet i Harstad.
I midten av august ble jeg kontaktet på Messenger via Facebook, jeg fikk da vite om to gutter til som har anmeldt samme mannen for overgrep. Politiet henla begge sakene pga “bevisets stilling”. Dette var i 2004 og 2008, jeg har tatt screenshots av samtalene og levert min advokat.
Det er tydelig mye dårlig etterforskning. Politiet i Harstad skremmer meg virkelig med hvordan de har håndtert overgrepssaker og vold mot barn og unge.
Under opplesingen i dag viste det seg at flere anmeldelser er nå blitt gjort. Det ble for mye for meg å ta inn i dag, og jeg har ikke oversikt over hvor mange vi er nå som nå har anmeldt, men jeg kan fortelle at vi vet nå at det første registrerte overgrepet den mannen har gjort var mot en gutt på 11 år i 1979. Og det seneste registrerte overgrepet var mot en 13 åring i 2007.
Jeg flyttet fra Harstad tidlig i 2007. Jeg husker at Plastelina, som i dag kalles Ungdommens hus ble til i cirka 2004. Den gang hadde vi noe som het Utekontakten i Harstad. Utekontakten gjorde aktivt oppsøkende arbeide opp mot barn og unge som ferdes i byen og i ulike miljøer. Og de hjalp mange barn/ungdommer som befant seg i vanskelige og farlige situasjoner.
Utekontakten skulle flyttes til Plastelina/Ungdommens hus, og ble kanskje det. På det området er jeg usikker. Men Utekontakten i Harstad ble nedlagt et sted mellom 2004 da Plastelina kom, og 2007 da jeg flyttet.
Her er en artikkel fra Harstad Tidende der Hanne C. Iversen i Harstad FrP prøver få gjenopprettet Utekontakten. Artikkelen ble publisert 4. mars 2006, og sist oppdatert 7. september 2012.
Det jeg også har fått vite i disse møtene er at denne mannen har innyndet seg og gjort frivillig arbeide i forhold til Røde Kors og vært i kontakt med Plastelina. Og på den måten kommet i kontakt med barnefamilier.
Han har også profiler på sosiale medier, blant annet på Facbook hvor foreldre og barn legger han til uten å kjenne han. Jeg har gått ut med advarsler i Harstad, men det er skremmende mange som ikke bryr seg.
Han er i dag også mistenkt, og det etterforskes om mulige overgrep mot barn i innvandrerfamilier som han har kommet i kontakt med gjennom disse stedene og organisasjonene.
Dessverre føler jeg, og kjenner på meg at det vil nok avdekkes flere overgrep mot barn og mindreårige begått etter 2007. Noen avhengighetsovergrep etterforskes også, der en ung innvandrergutt blir utnyttet med seksuelle tjenester i bytte mot velferd.
Jeg er kvalm, og jeg har så vondt av hvordan systemet ikke fungerer. Ofre som blir avvist hos politiet. Alvorlige overgrep som blir henlagt. Utekontakten til støtte og hjelp for barn og unge nedlegges.
Og barnevernet, hvor har dem vært, og hvor er dem i forhold til slike saker som dette? Jeg kjenner til mange barnevernssaker der de har aktivt gått inn for å ‘ta’ foreldre, stemple folk som har det vanskelig som dårlige foreldre. Frata foreldre sine barn, og frata barn sine foreldre. Ødelegge familier. Men hvor er dem i forhold til for eksempel et ungdommens hus hvor barn og ung ungdom ferdes? Et slikt sted er jo på pedofile, som honning er for bier.
Jeg sliter så med å skjønne at en mann som er dømt for seksuelt overgrep mot barn. En mann som ble utvist av Kanebogen Senter for å ha antastet unge gutter. En mann som har blitt rapportert flere ganger for å ha gjort forsøk på å ha lurt med seg barn og unge i bilen sin. En mann som har blitt anmeldt flere ganger.
Hvordan kan en slik mann få innyndet seg til å jobbe i og med barne og ungdomsmiljøer, og barnefamilier uten at noen griper inn??
Hvor i faen er barnevernet??!!
Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Ligger på sofaen og tenker tanker, og med det tenkte jeg å benytte anledningen til å takke alle sammen som leser bloggen min. Mange av blogginnleggene mine er skrevet for å deles, særlig de som handler om ting en har opplevd i oppveksten.
Meningen min med å dele de er å fortelle andre at de er ikke alene med å oppleve ting som en helst skulle sluppet.
Meningen er å fortelle at det hjelper å snakke om det. Og jeg tror alle skjønner som har lest denne bloggen: det kan også hjelpe å skrive om det!
Nå har jeg skrevet blogg over tid, og jeg har fått luftet mye fra mitt liv. Jeg har luftet deler av min fortid og oppvekst, og deler av nåtiden. Jeg har luftet enkelte ideer om framtiden. Jeg har luftet meninger, oppfatninger og følelser.
Så tusen takk igjen til dere som har lest. Og særlig tusen takk til dere som viser reaksjoner, dere som kommenterer i blogginnleggene.
Innspill og kommentarer hjelper mye for å få satt tanker i perspektiv, noen ganger ser man ting annerledes etter innspill fra andre, og det er veldig viktig, for ofte er det ikke det første en tenker som er det riktige!!
Og til dere som har delt mine blogginnlegg videre på Facebook og til deres venner, tusen takk!!
Mange klemmer til dere alle sammen, og ha ei riktig god helg!!!
Roger Endré
Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Etter noen ærender i byen i dag stakk jeg innom puben for å ta en røykepause og et glass isvann som jeg pleier. Jeg satte meg med noen venner i uteserveringen.
Det var da jeg gikk inn for å hente isvannet mitt jeg fikk en kommentar om bloggen min. Den kommentaren kom fra ei dame som bruker gå på en annen pub, Strømsø Sportspub til vanlig. Jeg kjenner henne ikke, men jeg har lagt merke til henne, pga hun sier ting som ikke er hyggelige.
Joda, jeg skjønner at det er et lite miljø på Strømsø Sportspub som snakker om meg og bloggen min. Og jeg opplever negativitet fra enkelte derfra.
Nå er det slik at Sportspuben har vært stengt noen uker på grunn av oppussing, og da har en del av gjestene begynt å komme til puben i mellomtiden. Men nå håper jeg at Sporten åpner igjen snart, så kan disse folka gå på plassen ‘sin’ der og plapre dritt om ting de ikke vet noe om.
Jeg sier ikke at alle som går på Sportspuben er baksnakkere og idioter, for jeg kjenner flere hyggelige mennesker som bruker være der. Men det er en ‘klikk’ der, og de er ikke noe hyggelige.
Det er nå +- ett år siden at vi, snuppen min og jeg, hadde noen gjester her hjemme, og utover kvelden ble etterhvert noen av oss rastløse og ville dra ut på pub. De som var her den kvelden liker seg ikke noe særlig ute på andre siden av elven, så vi endte med å dra på Sportspuben, på denne siden.
Altså Strømsø Sportspub, Blichs gate 2.
Vi var fire stykker, og jeg gikk rett til baren og bestilte fire halvlitere. Så satte vi oss, og jeg oppdaget at der var flere kjentfolk innom, så jeg minglet litt mellom bordene. Da jeg satte meg med et bord og pratet med et par karer jeg kjenner, som var kommet før oss, så kom plutselig hun som jobbet i baren og kalte meg drittsekk! Hun ropte høyt så alle snudde seg og så på oss. Som om hun ville at alle skulle se på oss. Ordrett: ‘du kommer hit og oppfører deg som en dritsekk, og det er det du er, du er en dritsekk’. Jeg skjønte ærlig talt ingenting. Jeg bruker ikke vanligvis å gå på Sportspuben, jeg har stikket hodet innom der ja. Jeg har tittet etter kjentfolk på dagtid, eller vært innom og tatt et par pils kanskje fem ganger i 2016, sånn helt stille og rolig sammen med en venn eller tre.
Denne ‘dama’, servitøsen demonstrerte rundt i lokalet som en furten jentunge som ikke har fått kjærlighet av mamman sin til barne-tv. Jeg skjønte ikke den gang hva det handlet om, og det gjør jeg ikke enda den dag i dag. Jeg fikk aldri noen forklaring. Nå vet jeg, gjennom folk som kjenner henne, at nå har hun gått ut med en historie som ikke har kontakt med hverken sannhet eller virkelighet. Men uansett.. den kvelden så ble jeg faktisk fornærmet, for jeg har aldri oppført meg som en dritsekk mot henne, og jeg har ikke vært på Sportspuben nok til å fornærme noen der. Det hele var høyst uprofesjonelt, og veldig veldig veldig stygt gjort.
Jeg tok saken videre, og stakk innom Sportspuben en tidlig ettermiddag ikke så lenge etter hendelsen. Helt edru, bare for å ha det sagt. Jeg snakket da med daglig leder som viste seg å være ‘svigersønn’ til hun servitøsen som skjelte meg ut.
Jeg fortalte han om hendelsen, i en rolig samtale over en kopp kaffe. Jeg sa at jeg ønsket en unnskyldning fra hans ansatte. Altså henne. Og at jeg skulle bli behandlet på en ordentlig måte hvis/når jeg kom dit som kunde igjen. Det sa han at den unnskyldningen skulle jeg få, og behandlet som en gjest skulle jeg bli. Han fortalte videre at han ønsket at alle som kom dit skulle bli behandlet på en ordentlig og respektfull måte. Han var meget hyggelig og forståelsesfull.
Unnskyldningen fikk jeg aldri!
Noen måneder senere (04.02.17) havnet vi på Sportspuben igjen. Både snuppen min, ei venninne vi nylig hadde blitt kjent med den gang. Også meg da.
Cirka tre kvarter, én time før stengetid dro snuppen min hjem. Jeg satt ved et bord og pratet med ei ‘venninne’ fra Vadsø. Kvarteret før det stengte kom hun venninna vår (som var med oss dit) til bordet der vi satt. Hun la mobilen sin ved siden av meg og spurte om jeg kunne passe på den mens hun var på do. Det gjorde jeg jo selvsagt. Etter tre minutter kom hun tilbake og hentet mobilen. Så gikk det ytterligere tre minutter så sto hun midt på gulvet i lokalet og laget styr for at mobilen hennes var forsvunnet. Folk kikket rundt og letet, men fant den ikke.
Betjeningen tok så å tittet på opptak gjort der inne for å se om de kunne finne ut hvem som hadde tatt mobilen. Ut fra opptaket fant de ikke noe. Det synes jeg enda den dag i dag er merkelig.
Hun servitøsen som kjeftet på meg uten grunn den gangen, som nekter å be om unnskyldning for det, kom så bort til meg og på en måte antydet at snuppen min hadde tatt den, (siden han bare forsvant så brått?).
De hadde sett at mobilen lå på bordet ‘vårt’ mens han enda var der??!! “De mente ikke å antyde at han hadde stjålet den, men kanskje han hadde ment å ‘passe på’ den.”
Det jeg ikke skjønner er at de kunne gå tilbake én time og se på opptaket hva som skjedde ved bordet jeg satt. Men de kunne ikke se hva som skjedde ved samme bordet for ti minutter siden når dette med mobiltelefonen hendte.
Mobilen ble ‘funnet’ dagen etterpå ved Kiwi. Et minutts gåavstand fra Sportspuben. Og jeg tenker at de ansatte beskyttet vedkommende som hadde tatt mobilen. At vedkommende var en venn av dem.
Det ER veldig rart at de ikke kunne se på opptaket hvem som hadde tatt mobilen. Vi satt jo ved samme bord hele tiden, et bord dem tydelig hadde god oversikt over!
Så da valgte de å lede oppmerksomheten over på snuppen min og meg. Høyst uprofesjonelt, ufint og slemt!
Jeg viste meg ikke igjen der før fredag 9. juni. Noen fortalte meg at et vennepar hadde gått dit. Jeg stakk kun hodet innom for å se etter dem. De var ikke der. Jeg var edru, og fikk beskjed om at jeg var nektet servering. Uten foranledning, og uten noen begrunnelse. Jeg antar det var fordi jeg har gått ut med og fortalt om disse opplevelsene jeg har hatt der. Fortalt om hvordan jeg har blitt behandlet, så tenker jeg de ønsker ta hevn for det.
Jeg bare smilte, og tenkte for meg selv at de oppfører seg smålige. De ser seg ut enkeltpersoner de velger å ekskludere og henge ut. Men jeg giddet ikke å lage noe annet oppstyr rundt dette annet enn å fortelle historien i bloggen min.
Jeg gadd ikke da, og gidder ikke nå krangle med daglig leder eller ansatte for at de skal utvise folkeskikk og representere sin egen bar på en profesjonell og respektfull måte.
Jeg gikk så til stampuben, det var dit jeg skulle. Så der ble jeg til stengetid. Da det stengte var det noen som spurte om jeg ble med til Sporten. Jeg takket nei og sa jeg var nektet der.
Det regnet den natta. Det regnet som det ikke har gjort andre netter i år her i Drammen, så jeg gikk til Sporten og spurte om jeg kunne sitte litt innenfor døra og se om regnet roet seg. Det var greit. Etterhvert kom denne daglige lederen jeg hadde snakket med tidligere den gangen. Jeg konfronterte han med at jeg plutselig var nektet servering der. Han hadde tydelig drukket, og besvarte meg med å skjelle meg ut, at han dreit i meg, bloggen min, og at jeg ikke var noe tap for han eller Sporten. Masse ekkelt rør. Så svarte jeg at det er greit, du bestemmer, så dro jeg.
Morgenen etter hadde jeg fått melding fra en som er stamgjest på Sporten, og venn av de ansatte:
“Kroniiot, det er hva du er! Etter alt det stygge du har sagt om Sportspuben, og all den driten du har slengt om betjeningen der, så forventer du å få servering? Du er jo staura dum mann!!! Du er jeg søren meg ikke klok på en flekk. Tre ganger har du blitt bedt om å forlate Sportspuben i kveld. fordi du er nektet der. Like mange ganger har du forlatt puben, og kommet tilbake, som en trassen jentunge, midt i puberteten.”
Så da skjønner man jo hva som kommer ut av kjeften på de ansatte der – til gjestene!!
Det er så utrolig uprofesjonelt og smålig. Slike mennesker får jeg så langt opp i halsen. Hadde man enda gjort noe som tyder på at man er banditter, vært overstadig beruset – men nei, de har ingenting på hverken snuppen min eller meg!
Bortsett fra løgner!!
Så til dette pakkfolket som tror på disse løgnene, og deler dette pisset, pell dere tilbake til sporten der snorting i nesa på dasset er greit, å ha ting i andres øl er kult, og servitøsen som henger ut gjester uten noensomhelst grunn jobber!!
Kos dere!!
😘😘😘
Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Så var vi plutselig hjemme igjen etter en ‘dobbel kino-date’ med et vennepar. Vi så ‘IT’ som ikke levde opp til forventningene. Trodde den skulle være skikkelig ekkel og skummel, men den var mest vittig. Mye humor. Men vi skvatt noen ganger, og filmen var ikke kjedelig. Det hendte noe hele tiden, og 2 timer og 15 minutter gikk fort. Så tenker at vi blir nok å se del to på kino også.
Noen som vet når den kommer?
Fant fram noen papirer tidligere i dag som jeg skulle rydde i. Og der fant jeg min Christiania-aksje, og plutselig strømmet det på med minner fra tenårene. Jeg oppdaget for meg selv at jeg plutselig satt her og smilte et bredt smil når jeg tenkte på og mintes den våren, eller sommeren, da jeg satte nesa mot Trondheim for å besøke bestekompisen min.
Jeg husker jeg gledet meg veldig, og var helt uvitende om hvor mye jeg skulle få oppleve i løpet av en så kort periode i mitt liv.
Uansett.. nå må jeg bare hoppe over mye ellers blir jeg sittende, og det gidder jeg ikke for nå er klokken 00:45 på natta. Når jeg tenker på det så passer det seg best å fortelle dette på natten, hvis jeg noengang skal fortelle det i bloggen her.
Jeg ble sittende å tenke på er et bilde, og jeg bare måtte lete litt for å finne det. Og det gjorde jeg. På bildet har jeg langt hår, en knall orange kommunejakke, svart Levi’s 501 skinnbukse og en feit rullings i munnen. Min første “Skunk”.
Det hadde seg slik at dagen etter jeg ankom Trondheim og hadde kommet meg til hvor min kompis bodde så ble min kompis kastet ut av leiligheten sin. Vanligvis er det måneders oppsigelse når slikt skjer, men min venn orket ikke noen konflikt, så da var det bare å pakke og flytte.
Min kompis er langt fra materialist, så det var ikke noe flyttelass akkurat. Noen ting i et par esker og en bag med klær. Så da sto vi der, husløse i Trondheim.
What to do??
Plutselig var vi i fristaden Christiania – København.
Det var en herlig tid, jeg kan fortelle mangt og mye om månedene jeg bodde der. Jeg kan fortelle at jeg fikk bo i et ‘hytte-telt’ skjult i ‘sivet’ i Christiania-vannet. Det hele fløt på isopor-blokker. Hele gulvet/dørken var bare reinskinn. Der var lunt, og jeg sov som en stein. Jeg levde på masse falaffel og kalde mini-cola husker jeg, hehe..
Men tilbake til det bildet jeg nevnte. Det var den dagen vi kom til fristaden, det var knall-sol og lekkert vær, Christiania og Pusher-Street var smekkfulle av salgsboder.
Hasj, marijuhana, magic-mushrooms, skunk… “Skunk”, tenkte jeg. “Det har jeg ikke hørt om før, det mååå jeg bare prøve”. “Skunk” er en særlig form for foredlet Marihuana, og virkningen er noe sterkere. Slik ble det til at jeg prøvde den sorten for første gang.
Jeg synes det er tragisk med såkalte ‘hard-drugs’ som amfetamin, heroin og så videre. Det har ødelagt livet til familie, mange venner og bekjente jeg har hatt her i livet, og det kunne ødelagt meg. So fuck drugs!!
Men jeg har ikke samme synet på Cannabis, og hva en kan utvinne av den planten. Det er for meg helt naturlig. Og jeg savner Christiania mye ❤
Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Som jeg skrev i forrige innlegg så holder vi på her hjemme, snuppen min og jeg, å rydde og vaske leiligheten til vi drar på ferie, så blir det bare såååå godt å komme hjem igjen..
Nå er vi snart i mål, men jeg tenkte jeg skulle legge ut et innlegg til før vi drar på kino med vennene våre.
Jeg vet ikke hvorfor, men plutselig kom jeg på en telttur fra 6.klasse back in Harstad, years ago.
Vi var fire gutter som hadde bestemt oss for å dra på telttur noen dager ved Steinsåsvannet cirka fem kilometer utenfor sentrum.
Vi var Amund, Nøtte, Frodo og jeg. Vi hadde med oss telt, masse god mat og snacks, soveposer, primus, fiskeutstyr og mer til. Vi var virkelig klare for å bo i skogen noen dager.
Trodde vi.
Det hele var egentlig en fiaskotur, og vi dro hjem mye tidligere enn vi skulle. Det fordi vi holdt på å bli oppspist av mygg. Vi fikk ingen fisk og været var en stor nedtur. Grått, dystert og regn innimellom.
Det jeg husker best var en episode da vi alle fire var inne i teltet. Der var det varmt og vi lå bare i underbukser og t-skjorter. I teltet var der lite å gjøre, så jeg vet ikke helt hvorfor, men plutselig tok jeg bare en blyant å stakk den opp i rompa på Amund. Han reagerte med å “tøffe” seg og sa: “haha, jeg kjenner ingenting”. Jeg stakk den lengre inn, hardere og hardere ettersom han var like tøff og “ikke kjente den”. Plutselig begynte han å grine og ule.. da ga jeg meg.
Nå tenker jeg i ettertid, var dette en “homofil greie” fra min side? Testet jeg noen grenser?
I dag, mange år etter er Amund blitt en anerkjent operasanger, kan det hende jeg hjalp han dit han er i dag?
Hehehehe…
God kveld alle sammen, nå blir det kino!!
Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Noen få unntak var der jo. En spurte om jeg har behov for oppmerksomhet. Lurespørsmål? Alle mennesker har behov for oppmerksomhet. Og bloggere litt ekstra (obviously)!! Så var det de som stilte spørsmål med hvor lenge jeg har vært seksuelt aktiv. Hvis dere ikke vet hva ordet tilnærmet betyr, google det! Også de de dumme kommentarene fra de som bare leser overskrift og ingress, hahaha.. Hva med å bruke hjernen litt da?? Det var faktisk en del som trodde at jeg var gravid??
Jeg tenker, er virkelig den norske grunnskolen så elendig?? Hvor opplyste er man??
Uansett, bryr meg lite om noen få dumme eller kvalme kommentarer, og jeg orker ikke kommentere de som faktisk ikke skjønte poenget. Enten vil man ikke skjønne, eller så er man bare dum, og det er ikke mye jeg kan gjøre med det.
Noen er kanskje sjalu, og det er jo bare patetisk!
Jeg velger å fokusere på alle de positive tilbakemeldingene, alle dem som tok poengene mine og likte måten jeg formidlet dem på. “Til ettertanke”, var det mange som skrev, “godt skrevet”, og “jævla godt skrevet”, var det mange av. Den beste var en av de to som ble kommentert her i bloggen under selve blogginnlegget. Det fra en Bjørn Ekhøy. Utrolig bra!!
Så over til dagen i dag. Snuppen og jeg har en mobilpause på sofaen nå. Vi driver med husarbeid. Vasker klær, henger opp, bretter og legger på sin plass. Vasker vinduer, bytter og henger opp gardiner. Klipper og steller blomster. Smårydding.
Etter pausen fortsetter vi. Skal blant annet rydde badet. Vaske gardiner. Vaske kopper. Tørke støv mm. Vi er kommet godt i gang. Det er så fint å komme hjem til en ryddig og ordnet leilighet når man har vært på ferie.
Yupp, vi skal på ferie. Sole oss, og bade. Spise pizza til frokost, planke- og pepperstek til middag og kebab til kvelds. Vi skal besøke venner og vi skal opp til DimCave for første gang. Og vi skal feste i Queens garden. Det blir så fantastisk!
Når vi er ferdig å rydde og ordne her i leiligheten i kveld skal vi på kino sammen med et vennepar. De liker grøssere, og det gjør vi også. Så det er ikke første gangen vi har kinodate. I kveld skal vi se nyversjonen av Stephen Kings ‘IT’!!
Sett den?
Gleder meg masse!!
Ha en fin dag dere :-*
Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.
Endelig er en lang dag over. Jeg har vært i Oslo i hele dag og vært med på et prosjekt for Dagslys AS – Oslo film Studios.
Det har vært både veldig lærerikt og interessant. Jeg kan ikke fortelle så mye mer enn at det er en reklamefilm som kommer på norske TV-kanaler rett over nyåret.
Et par hundre mennesker har vært med på dette, og bare selve innspillingen tok tretten timer. Det synes jeg er helt vilt, for en reklame er jo ikke så lang. Jeg tør tippe at det endelige resultatet er sikkert bare ett minutt.
Men moro og krevende var det. Har møtt masse spennende mennesker. Fikk frokost på settet, varm lunsj og middag. I mellom alle måltider løp assistenter rundt med frukt, kjeks og sjokolade. Og der var hele tiden bord med kaffe, te, melk, vann, juice og brus.
Jeg er alarmoperatør i denne reklamen, og jeg kan fortelle at andre roller er en sjømann, en laks, noen bonder og en brun sau.
Heisann dere! Nå sitter jeg her og har ingenting å gjøre i dette øyeblikket, så da kan jeg like gjerne fortelle dere noe som jeg mener..
Jeg er altså 40 år, og 16 uker gravid. Og jeg lurer på om det er interessant for dere? Jeg tenker, ville ikke det være mer interessant å lese om enn alle disse “kjendisfruene” og tenåringsjentene som blogger om det å være gravid. Jeg har lagt merke til at det finnes hundrevis av blogger om å være gravid, så det i seg selv må jo være et interessant tema?!
Jeg ble altså gravid etter nærmere tretti år som seksuelt aktiv. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli det, særlig med tanke på at jeg faktisk er mann.
Jeg ønsket ikke å bli gravid, og det sier seg selv at det var ikke planlagt. Men nå skjedde det nå mot alle odds uansett, og jeg klarte ikke ta det valget å fjerne fosteret etter å ha sett hjerte og bevegelser på ultralydskjermen. Kall meg gjerne en freak og umenneskelig av den grunn. Vi homofile får høre mye rart og stygt uansett. Så dere må gjerne dømme hvis det får dere til å føle dere bedre. Men dere har ikke vært i min situasjon og dere kan umulig sette dere inn i hvordan jeg har det/har hatt det.
Jeg har to onkelunger, og jeg har passet dem mye og vært tilstede for dem i oppveksten deres. Eller, i hovedsak for han eldste. Søsteren min har to sønner med to forskjellige fedre, og faren til yngste var redd for at sønnen ville bli homo hvis han tilbragte tid med meg. Så det var ikke så mye jeg kunne gjøre med det.
Jeg har vært barnevakt for venners barn, og jeg er veldig glad i barn. Jeg har jobbet flere år med barn som pedagogisk medarbeider i barnehage og trivdes så utrolig godt i den jobben. Skulle gjerne vært ennå i ‘barnehagen min’. Men av grunner som faste lesere av bloggen min vet, så lot ikke det seg gjøre.
En veldig fin ting ved å jobbe i barnehage var at jeg fikk tilbragt tid med barn, veilede og lære fra meg. Og kvart over fem kunne jeg levere dem til foreldrene og så hadde jeg fri!!
Jeg har ‘alltid’ følt at det ville være egoistisk av meg å få barn i dagens samfunn. Av flere grunner. Så derfor har surrogati eller adopsjon aldri blitt vurdert fra min side.
En ting er politikken, ‘homofilgreia’ der samfunnet, de voksne, stigmatiserer, dømmer og setter i bås. Noe som kan oppleves tøft for et barn. Så har man samfunnet ellers.
Hva for et samfunn er dette for et barn å vokse opp i?
Som eksempel kan jeg nevne at veldig mange i dette landet tror at det er sååå greit å være homofil i Norge. Homofile har det bra, og de homofile taes vare på. Homofile går i parade, og homofile ditt, og homofile datt.. slik er det ikke.
Vi har det bra, men ikke så bra, det er en lang vei igjen for homofile, også i Norge.
På internett hetses homofile av andre som gjemmer seg bak en skjerm. Det å ikke bry seg om, det er ikke så lett, og det går faktisk inn på mange. Det er en lidelse å oppleve hat på den måten. Homofile, jeg, vi er mennesker med hjerte, sjel og følelser.
En annen ting er at Norge faktisk ikke er så norsk lengre. Her er det bestemt at homofile skal likestilles og ha det godt i likhet med alle andre. For VI ER faktisk som alle andre. Av kjøtt og blod. Vi opplever sorg og kjærlighet på samme måte. Vi har empati, sympati, respekt, nestekjærlighet og familieverdier. Vi går tur med hundene våre, lager mat og vasker kopper.
Men så er det slik at..
Dette landet har i alle år tatt imot innvandrere, og i 2015 hadde vi masseinnvandring. Det har medført ukulturer som ikke er integrert i norsk samfunn. Kulturer som ikke aksepterer homofile. Vi har ingen plass på denne jord i deres øyne er vi ikke verdt respekt for den kjærlighet vi har. Vi har ikke livets rett engang ifølge våre nye landsmenn.
Homohets, trusler og vold har ØKT de siste årene!!
Nå er det ikke slik at jeg skal skjære samtlige under samme kam og påstå at alle er slik. Men jeg vet at Islam er slik. Og jeg vet hva jeg selv har opplevd av hets, hat og trusler fra den kanten.. fra ukjente mennesker som vet bare én ting om meg.
Så derfor er jeg veldig glad for å meddele at det jeg skrev i begynnelsen av innlegget er bare tull. Det sier seg selv 😂
LOL 🤣🤣🤣
Jeg begynte å skrive dette innlegget på grunn av alle disse tenåringsjentene som driver og får barn uten å vite hva de driver med. Det virker som om de får barn for å kunne blogge om det. “13 år og gravid”. “15 år og gravid”. “17 år og gravid med nummer tre”.
Jeg synes det er tragisk. Og hva hvis samfunnet forsetter på denne måten? Gamle holdninger fra hundrevis av år tilbake, ukulturer og islamisering som får vokse seg frem..?
Hvordan skal alle disse barna få det i framtiden da? Noen av disse barna som blir født er/blir jo faktisk også homofile. Det er jo praktisk talt, med få unntak, de heterofile som føder barn!
