Fredagen gikk som en vanlig hverdag. I skrivende øyeblikk husker jeg ikke hva jeg brukte dagen til, men på kvelden var jeg innom Palmen og tok meg et par øl. Det ble tidlig kveld da snuppen min og jeg skulle opp kvart på fem lørdags morgen.
Klokken 07:00 tok vi båten fra Sandefjord til Strømstad sammen med en kompis og fetteren til dama hans.
Ombord koste vi oss med frokostbuffet (ihvertfall jeg), og vi fikk handlet røyk, vodka og likør.
På andre siden var første stopp på Systembolaget der snuppen og jeg fikk kjøpt en eske med blandevann – vår kjære Strawberry Bacardi Breezer, som av en eller annen merkelig grunn ikke selges her i Norge.
Etter det tok vi mathandelen – masse ost, kjøtt og diverse – og godterier fra godteland 😜
Turen gikk fort og greit, og vi var hjemme og hadde fått alle varene plassert i skuffer, skap og fryser før klokken 14:00. Så da sov vi noen timer før vi kledde og ordnet oss for middag hos et vennepar.
Det begynte veldig bra, deilig middag etterfulgt med spill. Men så skjedde det noe. Ei venninne av «vertinnen» sølte ut et fullt glass rødvin på bordet, gulvet, et par stoler, en gjest og vertinnen selv. Og hun brydde seg ikke én kalori. Hun bare satt der som ingenting i sin egen boble og brydde seg ikke om andre enn seg selv. Jeg satte fart og tørket bord og duk, stoler og gulv – eneste jeg ikke tørket var mellom beina på gjesten som fikk en del midt i skrevet.
Når jeg hadde tørket kommenterte jeg til henne som sølte at hun kunne godt reagert og hjulpet til. I det øyeblikket forandret ansiktet hennes seg. Ondskapen lyste og hun kom med beskyldninger som ikke hadde tilhørighet noen steder. Jeg valgte å ignorere henne, og da begynte hun å si stygge ting om oss som var på middagen. Hun ville skape splid og krangel mellom oss, til og med mellom paret som vi var på middag hos. Dårlig stemning greide hun å lage, så dro hun. Jeg vil aldri mer ha med henne å gjøre. Slettet og blokkerte trollet på Facebook – måtte hun få sin egen ondskap i vranghalsen.
Men misforstå ikke, kvelden ble ikke ødelagt. Som sagt, god mat og moro spill. Og det beste var å møte våre venner igjen, altså paret vi var hos. Ser dem litt for sjelden, og jeg liker veldig godt å være sammen med henne (og han også), for vi kan prate om seriøse ting, hun ser meg for den jeg er, og respekten er gjensidig.
Forresten så vil jeg ha oppskriften på første retten, ‘Safran-risotto’. Fikk noen gode ideer av den retten som jeg vil teste ut 😜
Nå ligger jeg på sofaen hjemme etter å ha vært hos et annet vennepar som jeg passer rottene til mens dem er på ferie. Jeg setter veldig pris på dem og tilliten – og å passe dyrene gjør jeg med glede.
I morges fikk vi den månedlige esken fra FlinkBisk. De sender utrolig bra produkter til hunder til en grei pris. Jeg synes også at de er flink og variere, så det blir alltid spennende, og aldri kjedelig. Alle her i huset er mer enn fornøyd.
I dag kom det julestrømpe med i pakken. Veldig moro. Det kom også en leke med lyd som ser ut som en stor pepperkake, hahaha.. Er det jul, så er det jul.
I forrige pakke var det en julekalender. Alt dette har vi hengt opp på boddøren vår. Så når vi våkner om morgenen så går begge jentene rett til boden. Da skal de ha kalendersnacks.
De er så søte så ❤
Dette er ikke reklame for noen sponsor. Jeg har ikke sponsorer, jeg får ikke betalt for likerklikk eller reklame. Så sier jeg at jeg liker månedspakken fra FlinkBisk så er det fordi jeg mener det!!
Som jeg fortalte i forrige innlegg så passer jeg på fire rotter. De går løse på sine områder i leiligheten, og jeg er innom og tar og renser sandkassene der de bæsjer, skifter papir der de sover, gir dem frisk mat og vann – og litt sånn småpjusk som å gi dem leverpostei, kose og så videre.
Jada. Tenkte at dette er ikke noe problem. Så dro jeg oppover i dag. Låste meg inn i leiligheten. Stelte i burene og klødde guttene bak ørene. Så slengte jeg meg ned på sofan litt og surfet Facebook og internett. Da jeg hadde vært der et par timer, så bestemte jeg meg for å dra. Hadde et par ærender jeg skulle gjøre, som å hente julegave til snuppen min. Den er bestilt på internett, så måtte hente den på en Extra-butikk.
Før jeg forlater så tar jeg runden og sjekker at alle er der dem skal være, i sine områder liksom. Jeg fant én, jeg fant to, og jeg fant tre – men ikke fjerde.
Så da kunne jeg ikke forlate.
Nummer fire bor i stuen. Jeg sjekket bur, sofa, veggsektion, stol, gardiner, over, under, overalt!! Jeg måtte flytte på ting og tang, det var nesten så jeg endevendte hele stuen. Eller på en måte så gjorde jeg jo det. Jeg hadde ikke samvittighet til å forlate uten å ha sett han først. Jeg visste han var der, men når det nærmet seg en time med leting så begynte jeg å tvile. Hva i all verden hadde skjedd??
Så begynte jeg å lete igjen, en siste gang. Så oppdaget jeg plutselig at nederst bak på stolen var det ikke hardt, men det var trekk nederst på stolen, så jeg løftet litt på trekket – og ‘tittei’ der sto ‘Balder’ som han heter, og bare kikket dumt på meg.
Hahahaha – tenker jeg får noen utfordringer i hverdagen denne uken ja!
I dag klarte jeg å stå opp og komme meg til bussholdeplassen i tide. Men den var jo til gjengjeld 14 minutter forsinket. Og en annen ting er at Brakar har endret kjørerutene, så selv om det står på «min» holdeplass at endestasjonen for turen er «Bera» (forbi sykehuset) så er det ikke slik. Så da måtte jeg bytte buss på stoppet FØR sykehuset!
Hva i all verden er vitsen med at folk som skal til sykehuset må bytte buss en holdeplass før?? Det er jo det mest idiotiske!! Snakk om å gjøre det vanskelig for funksjonshemmede, syke, uføre.. alle!!
Anyway.. så med en ganske så forsinket buss og et bussbytte, så ble jeg også i dag forsinket til CT på sykehuset. Og i dag hadde jeg faktisk time! Det var heldigvis bare snakk om seks minutters forsinkelse, så jeg ble tatt rett inn, og alt gikk greit.
I dag er jeg rottepasser på andre dagen. Snåle disse gutta. Fire hannrotter med ganske så forskjellige personligheter. Tre av dem har navn som begynner på R, og en har navn som begynner på B.
BRRR.
En av R’ene er helt svart, de tre andre er hvite med fargede områder.
Etter å ha stelt litt med dem, gitt dem mat og vann, skiftet papir og litt forskjellig så har jeg døpt den lille svarte til «Nysgjerrige Nils». Han fotfølger meg faktisk når jeg steller burene, og er litt sånn «i veien», skal følge med på hva jeg gjør, «om jeg gjør ting riktig?», og han står på to og strekker seg når jeg kommer med mat.
Jeg tenker at før deres ordentlige matmor og matfar kommer hjem fra ferie så har alle fire fått nye navn -hahahaha..
DEN følelsen når man har ligget med «alle» klærne på hele natta for å stå opp klokken 07:30 for å rekke CT-undersøkelse på sykehuset. For så å sovne igjen pga Osas, og våkne 07:54 og innse at en ikke rekker bussen. Deretter ringe taxi, hvor det er kø. Så kommer man endelig fram til skranken på avdelingen på sykehuset klokken 08:35, et kvarter for sent. Så får man vite at det er i morgen klokken 08:20 jeg skal på denne undersøkelsen. Arrrgh..
Må jeg gjennom dette i morgen også??!!
Vel, nytter ikke hisse seg opp. Oppdagelsen var sur nok den. Men da tuslet jeg likeså til hudpleieklinikken og tok behandling for psoriasisen min. Deretter en tur på Kiwi hvor jeg kjøpte en pakke Lasagne.
Joda, jeg bruker Toro Lasagne. Jeg synes den er kjempegod. Har brukt den i alle år. Masse ost og en anelse chili tilsettes, så blir det helt fantastisk.
Dette er ikke reklame for noen sponsorer. Jeg har ikke sponsorer, jeg får ikke betalt for likerklikk eller reklame. Så sier jeg at jeg liker Toro Lasagne så er det fordi jeg mener det!!
Jeg blogger ikke for penger!
Nå sitter jeg for første gang på Starbucks her i Drammen (tror jeg). Har kjøpt meg en stor Mocca. Den er kjempegod – men den på «Jovialen» på togstasjonen er mye bedre. Best i Drammen tror jeg!
Venter på at klokken skal bli 10:00, da åpner H&M. Skal innom å se om dem har noen hodeplagg. Jeg er «skinnet» på hodet pga psoriasisen, så jeg håper å finne et behagelig og litt kult hodeplagg. Caps-luen jeg bruker nå gnager i pannen og jeg får røde merker. Ikke synes jeg den er særlig kul heller. Den er fra den tiden jeg mistet alt håret, og det er jo noen år siden nå.
Og H&M bruker innimellom å ha noen kule plagg til en billig penge (IGJEN: ikke sponset reklame!).
Etter H&M skal jeg hjem.
Noen som leser dette som har Osas og/eller Psoriasis? Hva synes dere er de verste «hverdagsproblemene» med disse sykdommene, unntatt selve sykdommen selv da?
Takk for at dere leser – fin fin dag ønskes dere ❤
Den ene er fra tidligere år med Kylie Minogue, «Kylie Christmas». Den er gitt ut i tre utgaver, de to første i 2015, og den jeg har kjøpt er fra 2016 og kalles for «Snow Queen Edition» med flere bonuslåter.
Den andre CDen er helt ny, den er med Sia og heter «Everyday is Christmas»
Kylies album inneholder hele 22 låter. Bare stemmen hennes i seg selv lager litt julestemning. Sukkersøt. Dette albumet inneholder nyutgivelser av gamle klassikere som «Santa Claus is coming to town», «Winter Wonderland», «Let it Snow» og «Santa Baby», men også hele fem selvskrevne låter i tillegg til sanger skrevet av blant annet Paul McCartney og Chrissie Hynde, og med seg på albumet har hun Frank Sinatra, James Corden, Iggy Pop, Mika og søsteren sin Dannii Minogue.
Det starter som et litt ‘jazzete’ klassisk julealbum, låt nummer 3 er en nydelig duett med James Corden «Only You» og mange gleder seg nok over at hun har omgjort East 17 sin store hit fra 1994 «Stay Another Day» til en julesang. Men det er ikke før låt nummer 6, «Christmas Wrapping» sammen med Iggy Pop at det blir ‘fart i sakene’. Derfra ‘svinger’ det ganske bra, til og med låt nummer 11, duetten med Danii Minogue «100 Degrees». Jeg likte godt hennes selvskrevne «White December» (nummer 14). Så tones det ned med ballader og avsluttes med en juleversjon av Rozallas hit «Everybodys free (to feel good)» fra 1992.
Albumet har fin stemning og er en hel del bedre enn jeg synes julealbum bruker å være. Søtt, variert og velprodusert.
Sias album inneholder kun 10 låter, men alle låtene er originale, altså helt nye, laget av henne selv. Allerede første låten gjør meg glad «Santa’s coming for us» og humøret holdes oppe på neste sang «Candy Cane Lane». Altså dette er julegavemateriale til alle som liker god musikk, CD-lyd, og samler musikk i fysisk format. Låt nummer 3 er en helt nydelig ballade «Snowman», muligens den beste låta på albumet, og etterfulgt av (nesten) like fantastiske «Snowflake». Så blir det moro igjen med låt nummer 5 og 6, «Ho Ho Ho» og «Puppies are Forever». Nummer 7 «Sunshine» er også veldig bra. Nummer 8 «Underneath the Misteltoe» er heller ikke dårlig. Nummer 9 er tittellåten «Everyday is Christmas», den er unik og bygger seg veldig opp for hver gang man hører den. Siste låt er «Underneath the Christmas lights», og den har jeg bare ett ord for «spesiell».
Hver spor er en hit, og dette albumet kommer jeg til å høre masse på i framtiden, selv når det ikke er juletider. Og det har allerede gitt meg masse god stemning og glede!!
Til sammenligning for at dere skal skjønne hvordan julemusikk jeg liker, så er favorittsangene mine gjennom tidene «Driving home for Christmas» med Chris Rea og «Rocking around the Christmas Tree» med Mel & Kim.
«De aller fleste innvandrere er ikke kriminelle, men alle kriminelle er innvandrere», var det noen som skrev på Facebook i går. Et utsagn jeg ikke støtter, men som jeg ble sittende å tenke litt på.
Saken er at når det er ratt ut av kontekst så er det et vanvittig utsagn.
For tre dager siden skrev jeg et innlegg her i bloggen om en episode der jeg selv ble vitne til at fire av våre nye landsmenn planla å overfalle en ung norsk mann utenfor en matvarebutikk her jeg bor. Dagen etter postet jeg et innlegg, «brevet», skrevet av en ung kvinne fra Oslo om opplevelser hun selv har hatt i den bydel hun selv bor, og samt hendelser fra hun selv var på julebord i Oslo sentrum nylig, og observasjoner hun har gjort ellers.
Disse innleggene postet jeg fordi jeg ønsker at folk i Norge skal få med seg hva som faktisk skjer her til lands. For at folk skal bli opplyste og bevisste – for at vi skal kunne gjøre noe med problemet. «Brevet» til den unge damen beskrev opplevelser jeg selv har opplevd, så jeg kjente igjen sannheten i det.
Mange reagerte på disse innleggene, og jeg har fått mange tilbakemeldinger på dem. I hovedsak går tilbakemeldingene ut på at de som leste dette også kjente seg igjen i hendelsene, og har opplevd og fremdeles opplever lignende. Noen sjeldnere tilbakemeldinger var beskyldninger om fremmedhat og rasisme.
Hvis noen hadde skrevet fremmedfrykt, istedet for hat, så kunne jeg sagt meg enig. For fremmedfrykt får man av slike tilstander og opplevelser. Men at det er rasisme, nei! Dette handler om realiteten, virkeligheten i dag, det er politikk, og det er opplevelser vi faktisk har hatt. Det er slik det er.
Som om jeg ville flyttet til og bodd i Drammen hvis jeg var rasist.
Jeg kjenner at det provoserer meg at hver gang disse temaene blir tatt opp så skal noen kalle det for rasisme og fremmedhat. Jeg tenker at det er vel heller mer rasistisk å kaste ut «rasismekortet» hver gang noen uttaler seg om hva de opplever, mener og tenker om disse temaene.
Hvordan kan det ha seg at jeg er rasisten for at jeg opplever økende homohets og hat fra nye landsmenn? Hvordan kan det ha seg at jeg er rasisten fordi jeg observerer fire nye landsmenn som planlegger å overfalle en enkeltperson? Hvordan kan det ha seg at jeg er rasisten for at jeg ble overfalt av fem utenlandske gutter i Oslo, hvorav en av dem truet meg med kniv? Og denne kvinnen som skrev dette brevet.. hvordan har det seg at hun ble gjort til rasist fordi nye landsmenn roper hore etter henne på gata, og at hun synes det er trist at eldre norske pensjonister mister sine hjem for å gjøre plass til nye landsmenn?!
Dette er absurd!!
Forleden kveld, etter at det siste av disse to nevnte innleggene var postet, måtte store deler av politiet i hovedstaden rykke ut til Oslo S for å stanse et masseslagsmål, der det var cirka hundre ungdommer tilstede, og nesten halvparten deltok i volden. Ungdommene gikk blant annet løs på hverandre med belter.
Her i Drammen på samme tid ble togstasjonen stengt av samme årsak. Nærmere tretti ungdommer i masseslagsmål. Kniver beslaglagt.
Samtidig i Sandnes var det også masseslagsmål blant nærmere tretti ungdommer. En øks ble beslaglagt og det ble rapportert om et skytevåpen.
Det var det siste jeg leste den kvelden, det var nok dårlige nyheter for en dag fra slik Norge er blitt siste tiden, i samme takt og tempo som integrering- og innvandringsdebatten blir heftigere og heftigere.
Tilfeldigheter?
Neppe!
Få hodet opp av sanden!!!
Våkne!!
Som jeg startet dette innlegget: «De aller fleste innvandrere er ikke kriminelle, men de aller fleste kriminelle er innvandrere».
I går formiddag, tre dager etter at jeg skrev førstnevnte innlegg om de som planla et overfall, to dager etter jeg hadde postet «brevet» til den unge kvinnen, timer etter masseslagsmålene og beslaglegging av kniver og øks, så gikk våre toppolitikere og media her til lands ut med bekreftende statistikk over kriminalitet i Norge, noe som tydelig viser at innvandrere er langt over, enn bare litt mer kriminelle enn den øvrige befolkningen.
Hadde det enda bare vært mindre forseelser som å ha røyka en hasj joint eller sneket på trikk eller t-bane. Ungdomsopprør. Men dette er faktisk i hovedsak kriminalitet som har med farligere narkotika å gjøre, vinningskriminalitet, grov vold, overfall, overgrep, voldtekter, «æresdrap» osv.
Dette er mennesker som har fått kommet hit og mottatt beskyttelse, husvære og alle muligheter. Som de fleste av oss vet har flyktninger vært høyt prioritert i norsk politikk. Og nettopp disse begår mer kriminalitet her enn befolkningen ellers. Det er takken!
Et minstekrav til alle som kommer hit er at man følger norsk lov. Det burde i hvertfall være det. Men som vi tydelig ser, vi som ikke har stikket hodet i sanden, og som tall og fakta viser, så er det null takknemlighet, null respekt for Norge, det norske folk og norsk lov!
Et enda sterkere bevis på dette er det urovekkende faktum at 2. generasjons innvandrere er mer kriminelle enn sine foreldre. Det har noe med oppdragelse å gjøre, og nettopp den mangelen på respekt som nevnt. Og det må gjøres noe med NÅ, og ikke dekkes over!!
Folk er i sin fulle rett til å reagere på dette. Tenke og mene hva man tenker og mener. Vi, og dette tema skal ikke tvinges til taushet bak ordet ‘rasisme’. Det er de som driver med den slags propaganda som er de virkelige rasistene! Til motsetning prøver vi andre å opplyse, bevisstgjøre og diskutere, vi ønsker ikke å skyve dette under teppet.
Vi vil ha slutt på dette, skape trygghet for folket, samfunnet vi lever i og landet vårt!!
Jeg var 10-11år. Jeg hadde ganske nettopp fått en sovesofa i julegave hos mammaen min. Jeg ble veldig glad da jeg fikk den. Hadde ingenting etter foreldrene mine skilte seg og min far tømte alle kontoer og lot hjemmet vårt gå på tvangsauksjon.
Det var en veldig populær seng på den tiden, og så mye bedre enn det gamle rakleverket fra brukthandelen med skumgummi og ujevnheter. Under den nye senga var der en stor skuff under til å ha sengetøyet på dagtid og sofaputene på natta. Trekket og putene hadde skikkelig fine farger i lys blått, rosa og lilla i «crazy» mønster. Den senga var veldig meg akkurat da. Forsovet enda, kunne gjerne hatt den på gjesterommet her nå jeg.
Anyway… det kom så ei natt, ei natt av de «sjeldne». Jeg føler ikke at jeg har hatt mange mareritt i mitt liv, men den perioden i livet mitt, under skilsmissehelvetet, var jeg noe plaget med det. Så dette var en av de gangene, og akkurat dét marerittet glemmer jeg aldri.
Det jeg drømte var at en mann drepte katten min, hjemme i leiligheten vår. Jeg så aldri ansiktet, men siden vi ofte var plaget med at faren min gjorde innbrudd, eller plaget oss i fylla, så aner jeg en sammenheng. Det var en stygg jævel som hugde av pusen min hodet og supte i seg blodet av henne. Jeg ble redd, kvalm og ville vekk. Jeg var livredd og rømte inn på badet, som var vegg i vegg med mitt rom, og det eneste rommet jeg kunne låse meg inn.
Jeg fikk låst døren og snudde meg rundt. Der på de tørkegreiene under taket der mamma brukte å henge småting som hun håndvasket.. Der hang plutselig kroppen til stakkars katten min. Hun var festet med klyper på forlabbene som om hun var til tørk. Plutselig kom det voksende ut et nytt hode på henne ut av hullet som var igjen etter at mannen kappet det av. Pus satte øynene i meg og hylte med et forferdelig mål: «Hvorfor reddet du meg ikke??»
Det var helt sjukt!!
Jeg bråvåknet av at jeg tisset i senga, når jeg skjønte hva jeg hadde gjort spratt jeg som et olja lyn opp og fikk revet av sengklær og vasket det før tisset fikk satt seg ordentlig og fikk trukket inn i madrassen.
Pus var helt ok og sov sammen med meg natten etter. Faren min flyttet ikke så lenge etter fra Nord-Norge til Svelvik sørpå, og alt ble mye bedre, på det området!
Psoriasis er jo ikke en usynlig sykdom, men samtidig er den det. Jeg har vært så «heldig» at alle «kakene» mine ligger på skjulte områder. Altså er jeg verst utsatt på lår, og til tider i hodet. Utslettene mine er strategisk plassert rundt omkring, men som nevnt, minst der det er synlig.
Mange mennesker er slik at når de ikke ser sykdommen til sitt medmenneske, så eksisterer den faktisk ikke. Jeg opplever faktisk at det er mennesker som ikke tror meg når jeg sier st jeg har for eksempel Osas, hypotyreose, cfs, peridontitt, eller som dere ser på bildene, psoriasis.
Nå har jeg intensivt tatt nærmere hundre lysbehandlinger for å bli kvitt utslettene på kroppen. Jeg var to ganger i syden i fjor, og det samme i år.
Jeg er nesten utslettfri på kroppen nå. Den har ikke vært så fin som den er nå, på mange år.
Jeg har en tatovering av en havmann på det ene låret mitt. En tatovering jeg har tegnet selv, og det er veldig moro å kunne se den igjen i sin helhet. Selv om den har blitt litt blassere og «flytt ut» etter sterke kremer, salver (steroider), sol og lysbehandlinger.
I sommer i Tyrkia ble jeg nesten kvitt «kakene» i hodebunnen. Og det har vært greit ei stund. Men siste tiden har det vært kraftig oppblussing, og jeg har ikke greid å stabilisere det med Diprosalic eller noe.
Så hvis jeg ikke hadde skinnet meg i dag, og ventet en måned til så hadde nok hele hodet mitt blitt en blodig «kake».
Nå kommer det lys og luft til, og jeg kan bruke hjelpemidler som får trukket inn i utslettene istedet for at alt trekker inn i håret.
Etter opplevelsen som jeg fortalte om i mitt forrige innlegg i går, link: «Planlagt Overfall!!» husket jeg et innlegg jeg leste på Facebook for ikke så veldig lenge siden. Et innlegg som beskriver veldig godt hvordan tilstandene er nå i dag i landet vårt, og om hvordan utviklingen er. Og verre blir det, såfremt vi, folket, ikke gjør noe med det.
Innlegget, «brevet», er så sant som det er skrevet, og på daværende tidspunkt merket jeg meg at denne damens brev var delt rundt 700 ganger og hadde mottatt tusenvis av kommentarer.
Jeg selv delte innlegget, men jeg mener at det burde LIKES og DELES i det uendelige for det er så utrolig mange som trenger å få hodet opp av sanden, så utrolig mange som trenger å VÅKNE OPP!!
So here it goes:
«Jeg begynner for alvor å bli bekymret for landet vårt. Jeg er 36 år, født og oppvokst i Oslo. Jeg har alltid brukt byen min mye, men nå holder jeg meg unna sentrum stor sett hele tiden. Forrige helg var jeg på julebord med jobben i nettopp Oslo sentrum. På vei hjem ble jeg ropt hore etter. Jeg hadde på meg en knelang kjole, strømpebukser, støvletter og kåpe. Jeg var overhodet ikke utfordrende kledd. 4 ganger ble jeg tilbudt narkotika i Karl Johan på en 10 minutters gåtur. Kollegaen min ble også tilbudt sex utallige ganger nedover Oslos paradegate. Når jeg stod i taxikø, var det rumener på rumener som tagg om penger og skulle selge roser. Alle disse menneskene var utenlandske. Det er som å være i et annet land! Dette er mennesker som dere slipper inn og lar være i landet vårt. Ja, noen er kanskje ikke her lovlig, men det er ingen konsekvenser om de blir tatt for det. De blir kanskje sendt ut av landet, men de kommer tilbake uka etter.
Jeg har en bra jobb, giftet meg i sommer, og nå var neste plan å få barn. Men jeg vil ikke lenger ha barn. Ikke mannen min heller. For hvilken fremtid kan vi tilby neste generasjon?! Utviklingen som har vært i Norge, og spesielt i storbyene, de siste 15 årene er SKREMMENDE! Jeg føler meg ikke trygg lenger, og vet ikke hvordan jeg skal klare å beskytte et barn i fremtiden. For det kommer til å skje stygge ting her.
Det er naivt å tro noe annet!!
Søsteren min har barn på barneskolen. Denne uken fikk de norske barna med seg et skriv hjem, hvor det ble informert om at det ikke ble noe Lucia markering i år, og også lite julefeiring på skolen. Det stod også at det var forbudt å ha med nisselue på skolen. Dette for å ta hensyn til våre nye landsmenn… Skal virkelig ikke norske barn få feire jul som jeg gjorde når jeg var liten? Julen er jo et av årets høydepunkt for barn. Hva blir det neste? At vi må slutte å feire 17.mai, fordi det norske flagget er støtende?
Jeg bor i bydel Østensjø. Vi kjøpte drømmeleiligheten for 7 år siden. I min oppgang bodde det den gang bare nordmenn. I dag er vi de eneste norske igjen. De 7 andre leilighetene bor det nå utenlandske mennesker i. Jeg skjønner at de også må ha et sted og bo, og hvem som helst kan kjøpe leilighetene som ligger ute for salg. Men vi er forskjellige. Flere av disse menneskene jobber tydeligvis ikke. Det er bråk døgnet rundt, men om natten er det verst. Mye mennesker som kommer og går, det blir røyket andre ting enn vanlige sigaretter, og det er stadig en eim av hasj i oppgangen. Politiet ser jeg også er innom stadig vekk. Det stinker mat i både oppgang og i min leilighet, det ligger søppel i oppgangen, selv om søppelbøtter står rett utenfor inngangen til blokka. Vi skal prøve å selge etter jul. Nå flytter vi ut av Oslo. Blokka minner om en kommunal bolig nå, og ikke den koselige oppgangen det var når vi flyttet inn. VI kan ikke bo her lenger.
Og forresten, det er noen øst-europeere som jakter på bikkja mi. De følger etter oss, og har prøvd å kjøpe den to ganger. De fikk selvfølgelig avslag, og ble sinte som fy. Nå tørr jeg heller ikke å gå tur i mitt eget nabolag uten at mannen min er med, for de kan jo i utgangspunktet bare ta den fra meg. Jeg har ikke noe å stille opp med mot to menn, og hunden min er liten og søt, og glad i alle.
Vi er forskjellige. Jeg sier ikke at alle utenlandske mennesker er grusomme (det fins dårlige nordmenn også…), det er normale mennesker også, men det er en total kulturkræsj. Disse flyktningene som nå kommer over grensen i hopetall kommer aldri til å bli norske, uansett hvor mye dere snakker om integrering. Vi har forskjellige syn på ting, andre skikker, tradisjoner og religion. Det blir en kræsj, enten dere vil eller ikke!!!!!
Jeg leste tidligere i høst om en 77-år gammel dame i Vestby kommune som måtte flytte, fordi leiligheten skulle bli brukt til flyktninger i stedet. Det hadde vært hennes hjem de siste 18 årene. I Drangedal kommune vurderes det nå å flytte de aldersdemente som bor på et hjem, for å huse flyktninger i stedet.
Er det sånn dere vil behandle våre gamle??
Jeg leste også om de jentene som ble antastet av unge flyktninggutter. Reaksjonen på det? De blir flyttet til en annen kommune!!! That's it?? Hva er årsaken til at dere tror at de ikke vil gjøre det samme mot andre jenter i en annen kommune??? Hvorfor blir ikke de sendt rett ut igjen, i stedet for å flytte problemet videre? Dette kommer til å skje flere ganger, fordi de har et annet syn på spesielt jenter og damer enn hva vi nordmenn har. Og hvor har det blitt av de 43 asylbarna som har forsvunnet? Dere har INGEN kontroll på de. Antakelig er de fanget opp av deres egne «miljøer».
På nyhetene i går ble en flyktning intervjuet av tv2. Han var sur fordi han ikke hadde fått penger enda. Han ville ha penger så han kunne kjøpe seg sigaretter og sende penger hjem til sin mor. For det er jo faktisk tilfelle, at mye av mine skattepenger blir sendt ut av landet. Så skal de ha familiegjenforening. Da er en flyktning plutselig blitt til 10! For de får gjerne 7-8 barn.
Jeg er SKREMT av at grensene fortsatt er åpne! Dere politikere (og velgere) er med på å ødelegge landet vårt, så til de grader, og jeg kan ikke fatte og begripe at dere tillater dette. At noen få mennesker på Stortinget skal bestemme over landet til 5 millioner mennesker, og ta så fryktelige avgjørelser som dere gjør.
Flyktningene (!!??) blir automatisk et samtaleemne uansett hvem jeg snakker med for tiden. Og folk er stort sett enige. Vi er redde for fremtiden. Prioriter i alle fall familier og barn, fremfor alle de enslige mennene som kommer inn. For nei, flesteparten av de kommer ikke til å få jobb. På 10 år har antall utenlandske statsborgere i norske fengsler blitt mer enn tredoblet, og Norge har høyest utenlandske innsatte i Skandinavia. Kan det ha noe med Schengen avtalen å gjøre? JA!
Og til slutt lurer jeg på om jobben min er trygg? Eller må jeg slutte, så en flyktning får den???
Karianne Jacobsen.
Welcome to Norway!»
Jeg kjenner igjen så utrolig mye av hva hun skriver om her. Og i tillegg opplever jeg stadig økende homofobi og homohets. Dét i et land som liksom skal ha blitt sååå mye bedre på det området. Det blir bare verre og verre faktisk. For mens store deler av det norske folk holder seg hjemme bak låste dører i frykt, og resten stikker hodet i sanden sammen med Gahr Støre og Skei Grande – så herjer nye landsmenn ute i byene og gatene.
Noe å tenke på på en søndags kveld…
God førjulstid alle sammen, og takk for at dere leser!
