long secret journey youth

Etter gårdagens innlegg velger jeg i dag å legge ut dette..

We all got heavy stories,

some heavier than others.

You carry all the worries,

I hear your beating heart!

.

I want you to share, I need you to share.

Give your words to me,

let them be ours,

and you won't ever be alone,

again.

.

We will write our words in stone,

I promise.

Your life will never be lost or gone,

I promise.

Always, forever, together.

.

I give you from my heart, my tears,

as you share your inner fears.

Please don't walk alone,

don’t ever walk alone no more.

.

Give me the key to open the door,

to your heart.

Don't be afraid my love,

we’re not even close to the end.

.

And don't you care about all those fears,

it is you, it is love.

Nobody knows your truth,

from your long secret journey youth.

.

I want you to share, I need you to share.

Give your words to me,

and you won't ever be alone,

again.

.

Don't you walk on silent ice,

frozen tears might close your eyes.

Let me in, let me in.

Cuz you know the roots of your inner heart and soul, you're forgiven, aint no sinner, my love.

There will be days of thunder,

and lightning,

all gone under, but still I’m with you.

.

We will rise with the morning sunshine,

we will rise, and we will walk the line.

Together, forever, always.

.

You and I will..

We could shine, we will shine!

Please just don’t you walk alone!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#dikt #poesi #dontwalkalone #youdonotwalkalone #longsecretjourneyyouth #bunnytrash

Seksuelle overgrep må dokumenteres før en klarer å åpne seg og fortelle 😳

Den 13. januar 2017 besvarte jeg en oppringning på mobilen min fra et nummer som var helt ukjent for meg. Etter samtalen ble jeg sittende her hjemme med høy puls og en stor klump i halsen. Jeg begynte å grine, og jeg greide liksom ikke helt å samle meg etter samtalen. Jeg er ikke den som har hatt lett for å begynne å grine. Mine emosjoner har vært mye i ubalanse i min oppvekst, så mine reaksjoner på urettferdighet, overgrep, traumer, fæle opplevelser og så videre har som oftest vært sinne.

Men den dagen gråt jeg.

Samtalen var fra politiet i Harstad. Byen jeg ble født i, og flyttet fra for litt over nærmere 12 år siden.

Jeg ble fortalt at det er blitt en sak, en stor sak der flere berørte har anmeldt en mann. Der var blitt gjort beslag, og mannen hadde blitt arrestert og anklaget for seksuelle overgrep mot mindreårige. Politiet ønsket at jeg skulle anmelde, og selvfølgelig ønsket jeg selv å gjøre det. Det har jeg alltid ønsket, men før den dagen aldri turt. Jeg hadde skrevet om dette i bloggen min, første gang i 2011, men jeg nådde ikke helt fram den gang. Jeg fikk kommentarer fra blant annet ei som jeg husker heter Mathilde, hun skrev hvor fæl jeg var som kunne anklage noen for å være overgripere uten å ha bevis for det. Slike mennesker som henne er det mange av.

Men endelig, den dagen da politiet kontaktet meg øynet jeg en mulighet for rettferdighet. All tid før denne dagen hadde jeg stått alene i dette, ingen støtte, ingen bevis, ingen som kunne styrke min historie og det jeg hadde opplevd. Fra den dagen var jeg ikke alene lengre, vi var flere.. et lite lys i det store mørket.

Ti uker senere satt jeg i avhør. Jeg hadde med meg terapeuten min, og for første gang i livet mitt fortalte jeg hele sannheten. Om overgrepene, hvordan jeg forsvant dypere og dypere inn i et belastet rusmiljø, om hvordan alt gikk galt i livet mitt mens jeg i flere år ble forfulgt av en manipulerende pedofil psykopat.

Jeg klarte å holde meg ‘kald og rolig’ under avhøret. Det var veldig greit å ha terapeuten min der. En person som tror på meg og støtter meg. Jeg har ikke hatt mange slike i livet mitt. Hun har valgt å følge meg videre og er min støtte enda, selv om hun sluttet jobbe som terapeut før sommeren. Min sak og meg er den eneste hun tok med seg i sin nye stilling. Hun var tydelig affektert etter avhøret og møtene mine med psykiatrien.

Grunnen til at jeg skriver dette i dag er at jeg kan ikke huske fra avhøret, hverken under selve avhøret, eller når det ble avsluttet at politiet forklarte meg noe som helst om foreldelsestid. Jeg hadde sittet der å gjenopplevd et helvete, prøvd å huske hendelser jeg har jobbet med å legge bak meg. Jeg ble forespeilet, og jeg trodde at snart skulle rettferdigheten seire.

Jeg ordnet meg advokat her i Drammen og har i to år forberedt meg på rettsak, jeg har gjenopplevd og gjenopplevd ting jeg ikke unner andre mennesker å oppleve i det hele tatt. Alle møtene med advokat, psykologer, psykiatere, dps, oppringinger fra journalister, overskrifter i aviser, meldinger og spørsmål fra ukjente og gamle bekjente. Uttalelser og stygge utsagn fra vilt fremmede og til tider anonyme troll. Alt dette fordi ‘i enden av tunnelen’ skulle rettferdigheten seire.

Sist i dag var jeg i nytt møte med min advokat.

Jeg så aldri for meg at saken skulle hales ut i det vide og det brede. Jeg har hele tiden fryktet at politiet i Harstad, systemet eller korrupsjon kanskje skulle ødelegge saken på noen måte. At noe skulle skje for å stoppe etterforskningen, eller at saken skulle bli henlagt. Tiden har gått, og det har ikke skjedd. Nå inn i tredje året i etterforskningen har politiet nylig satt inn flere etterforskere. Når saken nå har kommet til offentligheten er det mange som reagerer på hvor lang tid etterforskningen har tatt.

Jeg ble forklart helt i begynnelsen av dette året at 23. mars 2018 skulle etterforskningen være over og saken sendes over til påtalemyndighetene. Den datoen har jeg notert meg! Helt til nylig trodde jeg faktisk at det var slik, at saken var til påtale. Jeg har i perioder vært helt knust følelsesmessig, syk og dårlig – den 23. mars var jeg klar til kamp, mitt indre forberedte seg til å få en dato. Møte i retten. Bli ferdig med elendigheten og komme meg videre med livet mitt. Men tiden gikk og det jeg trodde skulle skje, skjedde ikke.

Så havnet saken i media, masse oppslag, anonyme intervjuer med berørte. Spekulasjoner om antall berørte. Ufine journalister som kontaktet både advokaten min og meg. Kopier av utsagn i bloggen min og deler av den ble lagt ut i lokalavisen i Harstad uten min tillatelse. Livet mitt har siden da vært kaos. Det har roet seg litt siste ukene, men denne berg- og dalbanen fra helvete virker som den ingen ende vil ta. Den styrken jeg hadde bygd opp ble nok en gang tatt fra meg. Jeg holder hodet over vannet, men klarer ikke svømme. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har blitt «voldtatt» av systemet. Og samtidig som systemet fortsetter å «voldta» meg og de andre berørte i saken så står Marianne Bremnes, ordføreren i Harstad fram og lover at vi alle skal få hjelp. Jeg ville ha holdt kjeft hvis jeg var henne. Hun har faktisk ingen hjelp å gi!

Saken er nemlig slik at den er ikke sendt til påtalemyndighetene enda. Etterforskningen er kanskje muligens ferdig nå?! Politiet har gått ut i media og etterlyst flere potensielt berørte. Advokatene jobber med å holde sakene aktive, det vil si at de leter etter løsninger slik at sakene til de berørte, altså oss som anmeldte i 2016 og 2017 ikke går under foreldelse. For det er nemlig slik at mange og de fleste som har anmeldt kan falle under lov om foreldelse, såfremt det ikke finnes dokumentasjon, konklusjon/diagnose, på at de berørte faktisk er berørt.

Så her blir man «voldtatt» av systemet igjen: det er slik at menn som har blitt utsatt for utukt, seksuelle overgrep og voldtekt i gjennomsnitt ikke åpner seg om det før det har gått 17 år. Så noen av oss i denne saken faller under en lov der systemet forteller oss at en må få dokumentert eventuelle psykiske, emosjonelle eller fysiske skader flere år før en faktisk greier å åpne seg og fortelle om overgrepene en er blitt utsatt for.

Altså en annen, utdannet person må signere for at en person som har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller voldtekt har blitt berørt av det en er blitt utsatt for. Hvem skulle det være? En blir utsatt for alvorlige overgrep, holder det for seg selv hele livet på grunn av skamfølelse, frykt, angst og enorme psykiske belastninger, så skal en ikke få rettferdighet fordi det ikke er dokumentert at en er preget av og eller har tatt skade av det?!

WTF??!!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#seksuelleovergrep #voldtekt #mindreårig #rettsak #etterforskning #politi #harstad #terapi #advokater #jus #terapeut #rettferdighet #påtale #statsadvokat #påtalemyndigheter #traumer #anmeldelse #rus #pedofili #pedofil #psykopat #avhør #foreldelse #lov #loven #norsklov #journalister #msm #media #skam #frykt #angst #smerte #harstad #norge

Alle oss «medmennesker» 😪

For to dager siden skrev jeg et blogginnlegg som tok for seg noen av de siste dagers aktuelle nyheter.

Jeg skrev om resultatet av KrFs valg som endte med at Hareide går av som partileder og at KrF da skal gå inn i regjering med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet.

Jeg skrev om Facebook-uttalelsen som FrP-profil og tidligere medlem i Nobelkomiteen Inger-Marie Ytterhorn la ut, som ende opp med at hun ble stemplet som rasist av halve Norge.

Og jeg skrev om regjeringen i Tanzania som hadde offentliggjort at de nå er klare for å starte en massejakt på homofile og prostituerte for å utrydde dem. Homofili og prostitusjon betyr livstid i fengsel der de blir sett på og behandlet som uverdige, blir mishandlet og torturert til deres dager er talte. Det er grusomt og umenneskelig. Ondskap på høyeste nivå!

På Facebook ble det mange diskusjoner og kommentarer, men gjett hva folk hengte seg opp i, hva kommentarene handlet om?! Alle kommentarene handlet om Ytterhorns Facebook-uttalelse!!?!! Ikke én kommentar var om KrFs valg. Og til min store skuffelse var ikke én kommentar om frykten, torturen og massejakten på mennesker i Tanzania.

Homofile blir av veldig mange i Norge sett på som halvnakne skapninger som kun løper rundt i pride-parader for å vise seg frem og skriker etter oppmerksomhet. Dette av mennesker som gjør seg blinde og ikke vil ha eller ønsker å ha kunnskap om, eller evne til, å bry seg om andre. Det er mennesker, noens bror, søster eller barn i disse paradene, og det kjempes for livet!

Jeg husker for vel seks år siden så skrev jeg om Putin og hans forbud mot «homofil propaganda», om fengslingen av Pussy Riot og arrestasjonene og tortureringen av homofile. Det var knapt reaksjoner i landet her før det hadde gått et par år, og enda da var det et tema som ble tilsidesatt. Putin ble etterpå hyllet for sin innvandringspolitikk, og mottok nylig et gratulasjonsbrev fra vår statsminister Erna Solberg for at han var blitt «gjenvalgt» som president. Det samme kunne vi se i Tsjetsjenia der homofile blir bortførte og torturerte. Det fikk et par overskrifter i begynnelsen av 2017, så var det glemt her til lands til fordel for søndagsåpent, bensinpriser, bomringer og bompenger.

Året før skjedde bombingen av en nattklubb i Orlando i Amerika. 49 mennesker ble drept, 53 skadet. Amerikansk media gjorde en sak av det, resten av verden fulgte etter, også Norge. «We Are Orlando» og regnbueflagget ble brukt som profilbilde på Facebook av «alle». I 2015 ble kunngjorde USA høyesterett at likekjønnet ekteskap er grunnlovfestet i alle deres stater. Dermed var det «politisk korrekt» å bry seg om, vise støtte og medmenneskelighet til de 102 i Orlando. I Russland, Tsjetsjenia og Tanzania er det ikke «politisk korrekt», derfor bryr vi oss ikke om de mange mange mange tusen som tortureres der.

I Norge bryr vi oss lite om hverandre rett fra hjertet, vi skal være og er som oftest «politiske korrekte». Vi tyr til snillisme når andre ser på oss. Ubåten Kursk sank i Nordishavet i år 2000 med 118 omkomne. Det var samme året som den andre intifada brøt ut og Aqua-Lene fikk silikon i puppene. Gjett hva som fikk mest fokus og flest overskrifter i vårt flotte Norge?

Nok et eksempel er innvandringspolitikken her til lands. Alle disse menneskene her til lands som bedriver «snillisme» og ønsker at vi skal ta imot enorme mengder flyktninger og lykkejegere til Norge for det tar seg pent ut å mene slikt offentlig. Det er «politisk korrekt», selv om det faktisk er totalt umenneskelig. Ved å si ja til 2000 flyktninger til Norge sier man samtidig nei til én million mennesker som kunne fått hjelp.

Så mye bryr vi oss egentlig, at kun når det er «politisk korrekt» så viser vi «omsorg, omtanke, kjærlighet og medmenneskelighet»!

PHØY!!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#nyheter #politikk #krf #hareide #venstre #høyre #erna #solberg #frp #kristeligfolkeparti #partileder #fremskrittspartiet #vladimir #putin #pussyriot #nyheter #facebook #sosialemedia #ingermarie #ytterhorn #rasist #rasisme #ytringsfrihet #tanzania #fengsel #tortur #massejakt #homofile #prostituerte #utrydding #homser #mishandling #ondskap #pride #tsjetsjenia #søndagsåpent #bompenger #bensinpriser #bomringer #bombing #orlando #usa #amerika #parade #grunnlov #høyesterett #innvandring #pupper #denandreintifada #aqualene #bryster #bror #søster #oppmerksomhet #regnbue #ubåt #kursk #barn #innvandringspolitikk #silikon #weareorlando #krig #regnbueflagg #president #aqua #lene #arrestasjoner #statsminister #media #msm #politisk #korrekt #snillisme #intifada #nordishavet #flyktninger #lykkejegere #innvandrere #omsorg #omtanke #kjærlighet #medmenneskelighet #umenneskelighet #norge

Ella fanget i skaterampen 💔

I dag er dette to år siden. En dag jeg aldri glemmer. Jeg opplevde det som helt forferdelig, som et langt mareritt, bare at det var ikke et mareritt, det var virkelig.

Det var en helt vanlig dag, jeg sto opp tidlig for å dra til atelieret for å male. Jeg var der litt over ti på morgenen og holdt på til ti over halv ett. Da ble jeg hentet av «golfgjengen». Den gang var vi en liten gruppe som brukte dra en gang i uka til Imjelt Golfsenter for å spille golf.

Halv fire på ettermiddagen var jeg hjemme igjen, og jentene hadde da vært cirka seks timer alene hjemme. Da var det ikke snakk om å slenge seg på sofaen for å hvile litt før noe annet. Neida, da var det å kle på jentene hver sin genser og rødt lys. Så gikk vi til Rema og pantet flasker og handlet middag. De får være med når jeg skal kjapt inn og ut og kan ha dem under oppsyn hele tiden. Vi tuslet hjem med varene, og gikk deretter til skaterparken. Der var det helt stille, vi hadde hele området for oss selv. Jeg slapp så jentene løs slik at de kunne løpe litt rundt, aktivisere seg og leke.

Å leke i parken hadde vi gjort så mange ganger før. Vi bor rett ved, og det er veldig fint for jentene å kunne løpe fritt der. Det gule huset dere ser på bildene, det er der vi bor (beklager bildekvaliteten). Men denne dagen ble ikke som noen av alle de andre gangene vi har lekt i parken. Jentene løp rundt 'rampen' eller 'banen' som er under bakkenivå. Er ikke sikker på hva det heter jeg, men det er som et stort dypt hull i bakken der man står på skateboard. Plutselig løp Ella ned i hullet. Det har hun aldri gjort før, og det har hun heller ikke gjort i ettertid.

Nederst i hullet var det is. Rundt isen var det løs snø og minusgrader under. Ella prøvde å komme seg opp. Igjen og igjen. Hun kom seg ikke opp. Hun skled ned igjen. Hun hadde ikke den minste sjanse, hun var for liten, og for baktung. Jeg la meg ned og prøvde strekke armene for å få tak i henne når hun kom løpende, men jeg hadde heller ikke sjans til å rekke tak i henne. Armene mine var for korte. Da begynte jeg bli fortvilet.

Jeg bandt så Ariel til en benk. Hun skjønte sikkert ingenting da jeg forsvant ned i hullet og hun ikke så meg mer. Jeg prøvde å løfte Ella opp av hullet, men heller ikke det gikk. Jeg fikk henne ikke opp over kanten. Jeg turte ikke 'kaste' henne opp heller, da kunne hun skadet seg. Fortvilelsen og frustrasjonen bare bygde seg opp mer og mer inni meg. Det var ingen annen råd enn å prøve få tak i hjelp.

Så forverret situasjonen seg. Jeg kom meg ikke opp av hullet selv. Det var så glatt at det føltes nyttesløst. Sint, frustrert og maktesløs undret jeg meg over alle barna som ruller og hopper opp og ned i dette hullet. Men da er det jo selvfølgelig ikke is og glatt nedi hullet. Og dem kan jo uansett ta mer sjanser med hjelm, kne og albuebeskyttere.

Jeg måtte få tak i noen som kunne hjelpe, men jeg kjenner ikke mange i nærheten med bil, de få var enda på jobb eller utilgjengelig. Jeg la ut bilder og en bønn om hjelp på Facebook, til ingen nytte. Snuppen min var også på jobb. Jeg ringte han og ba han ta taxi når han var ferdig. I tilfelle vi ikke kom oss opp av hullet før han kom hjem. Så sto vi der og ventet. Det var kaldt, vondt, og vi frøs.

Typisk nok, akkurat denne dagen dukket det ikke opp noen i parken. Ikke engang romfolket var å se. Der kom ingen som kunne hjelpe. Ikke én kjeft hverken på sosiale media eller in real life. Ariel som sto bundet begynte å pipe. Hun begynte å bli litt redd. Hun var enda veldig valp den gang. Jeg ble så frustrert og på en måte sint at jeg fikk til et hopp og rakk få tak i kanten på 'hullet' og fikk heiset meg opp. Ringte så til snuppen min og oppdaterte han. Deretter tok jeg Ariel med meg og løp hjem med henne. Angsten var langt oppi halsen. Selv om vi bor rett ved, så måtte vi rundt to store eiendommer for å komme oss hjem, og samme tilbake tilbake til Ella igjen. Jeg var så bekymret for henne, for at hun skulle få et anfall av seperasjonsangst, panikkangst, eller at hun skulle bli helt desperat når jeg var borte, så redd at hun faktisk skulle greie å komme seg opp. Hadde hun det gjort, og ikke sett meg kunne hun ha løpt ut i trafikken.

Tankene og følelsene var i kaos. Jeg ble kvalm og dårlig, hadde jeg greid, så hadde jeg begynt å grine.

Hjemme hentet jeg et filleteppe vi har liggende på kjøkkengulvet. Da jeg kom tilbake til hullet var Ella hverken desperat eller virket redd. Hun bare satt der og ventet hun. Søteste fine og gode Ella. Jeg tok teppet og holdt ned i hullet, hun løp og fikk tak i det og fikk klatret nok opp til at jeg fikk tak i henne. Så løftet jeg henne ut og vi var overlykkelige. Også koste vi masse før vi gikk hjem igjen. Og enda mer kos hjemme.

I skrivende øyeblikk ligger jentene på hver sin side av meg. Her er det kun snakk om ekte kjærlighet. En kjærlighet jeg unner dere alle ❤

Takk for at dere leser, håper dere vil dele med meg og alle som leser her hvis dere har opplevd å komme i situasjoner som dette hvor dere har fryktet for livet og helsen til deres nære og kjære.

🌹🌹🌹

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#ella #skateramp #skatepark #ariel #mops #fb #frustrasjon #fortvilelse #angst #frykt #redsel #ellamadonna #arielmadonna #hund #mareritt #bestevenn #familie #ekte #kjærlighet

Til deg ❤ + politikk.

Dette innlegget er til deg der ute som leser bloggen min. Årsaken til at du leser den er ikke relevant. Enten du elsker, hater eller bare er nysgjerrig, det betyr ingenting. Jeg er like takknemlig for dere alle. Dere har alle bidradd til at bloggen min er, har vært, og fortsetter å være. I åtte år har jeg blogget. Uten dere hadde det ikke vært noen hensikt, selv om bloggen i starten var ment som en slags dagbok.

I dag er bloggen bare delvis en dagbok, men også et sted hvor jeg uttrykker hvor jeg står politisk og hva jeg mener om ting som skjer i samfunnet uten at det nødvendigvis har noe direkte med meg å gjøre.

Det er som med det endelige resultatet nå sist fredag for to dager siden, der KrF sitt valg ble å samarbeide med nåværende regjering i stedet for å felle dem. Det synes jeg var bra, og jeg håper denne saken har fått frem hos flere hvor maktsyk Jonas Gahr Støre er som stadig prøver å diskreditere den regjeringen folket har valgt. I hvertfall tre ganger nå har han prøvd å bli statsminister, tre ganger har folket stoppet han – ta hintet!

At KrF trodde nå at de skal få gjennomslag på endringer i abortloven er jo også helt tåpelig slik jeg ser det. At kvinner skal få innskrenket rettigheter til å bestemme over sin egen kropp og sjel er ikke noe KrF får gjennomslag for i et regjeringsamarbeid med tre partier som alle blir ledet av kvinner. Sing hallelujah!

Nå forventer jeg bare å se mindre til Hareide ettersom han har lovet å gå av, men hvem vet, jeg har jo selv hørt han si høyt og presisere ordrett: «Da fikk jeg et spørsmål. Hvem er det du vil ha? Er det Erna Solberg eller er det Jonas Gahr Støre? Da svarte jeg veldig ærlig. KrF går til valg på en ny regjering, sentrum og partiet Høyre, og det er Erna Solberg vi vil ha. Jeg føler det litt sånn at jeg går ut og sier ‘Erna Solberg, men så skriver journalistene ‘Jonas Gahr Støre’. Så jeg vil ha det tydelig fram i dag, vi vil ha Erna Solberg som vår statsminister!»

Når det gjelder Facebook-uttalelsen som FrP-profil og tidligere medlem i Nobelkomiteen Inger-Marie Ytterhorn la ut i går kveld så sier jeg bare ‘storm i vannglass’!!

Ytterhorn skrev «Litt spesielt at det stadig er innvandrere som skal lede 17-mai komiteen. Skulle tro at etnisk norske, med kronisk norsk bakgrunn, ville være bedre skikket til akkurat dette vervet?». Spørsmålstegn. Det er hennes utsagn, og hun stiller spørsmål ved dette.

Ytterhorn er ikke en topp i FrP, hun er et menneske med meninger, som alle oss andre. En kan ikke angripe hele FrP for det. At Gahr Støre ville gjøre det kom ikke som en bombe. Han har jo hatt samtaler med Hamas, lært litt om hvordan man skal terrorisere litt sånn her og der. At Siv Jensen offentlig tok avstand fra Ytterhorns uttalelse synes jeg bare er trist. Siv Jensen skulle ikke kommet med noen kommentar i det hele tatt. Bare latt ‘stormen’ blåse bort. Jeg tror faktisk hun innerst inne, som meg, er enig i at det faktisk er litt spesielt at innvandrere skal lede komiteen for det mange av oss kaller for «Norges fødselsdag». Bare synd hun ikke kunne si dét. At det nå handler om hudfarge og rasisme blir for dumt for meg.

Etter at det ble oppstyr skrev Ytterhorn en ny status på Facebook: «Hva er rasistisk, «kronisk» eller «norsk»? Kamzy er helt sikkert en dyktig og flott dame, men for meg virker det mere naturlig at en etnisk nordmann – og aller helst en Osloborger- leder 17. mai komiteen i Oslo. Hvis det er rasistisk – så ok».

Jeg har jo selv fått stempelet rasist, ikke fordi jeg har venner og omgangskrets av forskjellige etnisiteter, for det er det ingen som får med seg, eller bryr seg om, men jeg fikk stempelet fordi jeg brukte en brun «tommel ned». Slik er Norge 2018.

Så til verre steder enn Norge. At regjeringen i Tanzania har offentliggjort at de nå førstkommende mandag, altså i morgen, starter en massejakt på homofile og prostituerte for å utrydde dem, det synes jeg er helt forferdelig, og jeg håper de «får høre det» fra resten av verden. Det er umenneskelig og ondskap på høyt nivå!

Igjen tusen takk til deg og dere der ute som leser bloggen min. Årsaken til at du leser den er ikke relevant. Enten du elsker, hater eller bare er nysgjerrig, det betyr ingenting. Jeg er like takknemlig for dere alle. Dere har alle bidradd til at bloggen min er, har vært, og fortsetter å være. I åtte år har jeg blogget, uten dere hadde det ikke vært noen hensikt, selv om bloggen i starten var ment som en slags dagbok. Jeg vet jeg har formidlet og fått være med på å påvirke. Det setter jeg pris på. Håper dere har hatt en fin helg, og at dere får en flott ny uke!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#politikk #samfunn #krf #ap #valg #resultat #knutarild #hareide #jonas #gahrstøre #maktsyk #statsminister #erna #solberg #frp #siv #jensen #abort #abortloven #kvinnersrettigheter #ingermarie #ytterhorn #norge #nobelkomiteen #hudfarge #rasisme #komitee #norgesfødselsdag #nasjonaldagen #kamzy #gunaratnam #regjering #tanzania #massejakt #utrydde #homofile #prostituerte #umenneskelig #ondskap #lesere #blogg #takknemlig #dagbok #bunnytrash

Kjærlighet er for alle, store og små – tobeinte og firebeinte ❤

I mine yngre dager, da jeg var femten, seksten, sytten år så hadde jeg noen hetterotter.

Det begynte med at min onkel hadde skaffet seg en rottegutt som han kalte Morrison. Han forsømte denne rotten og etterlot den hos min bestemor som da tok seg av den. På tross av at hun selv egentlig ikke likte rotter og ikke ville ha den. Men min mormor var likevel snill med denne tassen, og han ble så tam at en kunne rope hans navn så kom han løpende.

Da jeg tilbød meg å overta Morrison ble mor veldig glad. Og jeg syntes jo det var moro å ha denne langhalede gnager-kompisen som bodde i kokosnøtten sin. Etterhvert fikk jeg en rotte til som jeg kalte Hendrix. Han og Morrison ble veldig gode venner og flyttet inn i veggseksjonen min sammen med kokosnøtta.

Så gjorde jeg det som jeg kanskje aldri skulle gjort. Jeg fikk ei rotte jente, Teela (Joplin), noe som skapte kaos. Teela ble jo selvfølgelig gravid og fikk barn. Et kull, to kull, tre kull. Det gikk veldig fort, og jeg fikk heller ikke gitt bort noen av disse barna, så stakkars mamma fikk dem avlivet da ingen av oss var i stand til å ta oss av alle disse.

Dette var i en periode hvor jeg mellomstasjonerte hos mamma etter jeg bodde på internatskole, og når jeg fikk min første leilighet.

Morrison ble gammel og svak, og døde av helt naturlige årsaker, mens Hendrix og Teela ble med meg til min første leilighet som jeg hadde sammen med ei venninne. Hun venninnen min var litt «mannfolkgæren», og under et besøk, en liten sammenkomst hun hadde, så hadde en av disse gutta hennes kuttet seg og da dryppet blod i burene til rottene mine. Det resulterte i at de ble mannevonde og jeg måtte kvitte meg med dem. De freste og gikk til angrep så snart man bare nærmet seg burene.

Etter dette falt det meg aldri mer naturlig å ha rotter igjen. Jeg har siden den gang hatt katter, et marsvin og nå to mops, jentene mine, Ella og Ariel.

For et par år siden skaffet et vennepar seg rotter. Etterhvert har jeg brukt å passe dem når våre venner er på ferie. Det har jo vært moro det, for disse rottene finner jo på litt av hvert, er nysgjerrige og følger etter meg når jeg er der.

Nå snart, om noen dager skal jeg passe dem igjen. Så derfor ble snuppen min og jeg invitert til våre venner i går, for å hilse på og se hva som er nytt og sånn. Vennene våre hadde også invitert flere og hadde tenkt å lage en pizzafest når dem først hadde invitert gjester. Men så endret ting seg..

Eldste rottegutten var blitt gammel og knirkete, og den tunge avgjørelsen måtte bli tatt. Så i går tok våre venner farvel med den gutten de hadde hatt lengst, (ganske nøyaktig et år etter at broren døde). Det var jo naturligvis veldig trist, og de orket hverken lage pizza eller ha masse folk på besøk, derfor kansellerte de, og bare snuppen min og jeg kom da. Våre venner hadde ikke lyst å sitte helt alene, så vi holdt dem med selskap, hadde litt minnestund, fikk pratet litt og sett hvordan de andre rottene har det og holdt litt på med, og koste med dem.

Det var da det slo meg hvor tamme de faktisk er blitt, og så menneskekjære. Det hadde jeg nesten glemt om hetterotter. De la seg i sofaen og tok imot kos som om de var små hunder. Veldig spesielt.

Jeg knyttet meg aldri så mye til mine rotter den gang. Jeg tok vare på dem så godt jeg kunne, syntes det var moro og sånn. Men jeg var nok ikke ansvarsfull nok til å forstå kjærlighet til slike dyr den gang. Men når de tassene til vennene våre lå på sofaen i går og veltet seg i kos, da skjønte jeg kjærligheten.

Så til alle dere koserotter og kjæledyr her på jorden og i etterlivet. Dette innlegget skriver jeg for dere, alle rottemennesker, dyremennesker, og mine venner.

Takk – og hvil i fred Rottus (og Raptus) ❤

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#rotter #rottus #raptus #rufus #balder ##rasmus #teela #joplin #morrison #hendrix #hetterotter #dyr #kjæledyr #liv #respekt #kjærlighet #omtanke #omsorg #død #hvilifred

Ikke helt som planlagt denne kvelden. Men jeg følte at det var riktig å være tilstede i en slik situasjon også, ikke bare når det er fest og moro, men også i triste stunder og tårer også. Og det føltes som om at vi alle kjente det i hjertene våre.

FlinkBisk (Zentio)

I tre år har jeg hatt et medlemskap hos FlinkBisk (Zentio) som hver måned sender meg en pakke med godbiter, leker og ting og tang til jentene våre. Innholdet er sunt, variert og til en pris som jeg synes er alright.

Man har god tid å betale fra pakken blir levert på døren, til betalingsfristen går ut. Skal man reise bort, eller har en dårlig måned økonomisk og trenger spare inn på småregninger, så kan man hoppe over pakker.

Både snuppen min, jentene våre og jeg har alltid vært veldig fornøyd med dette medlemskapet. Men nå sist fikk vi en pakke med samme leke som i fjor, Halloween-leke. Så oppdaget jeg at neste pakke vil inneholde julekalender, samme som i fjor, og neste deretter blir julestrømpe samme som i fjor. Akkurat det syntes jeg ikke noe om, for vi har jo disse tingene, og hvis vi får ny julekalender og julestrømpe hvert år, hva skal vi med det.

Jeg skrev så en email til FlinkBisk og forklarte at dette syntes jeg var litt dumt.

Jeg fikk raskt svar:

«Akkurat når det gjelder Halloweenpakke, adventspakke og julepakke, var disse stor suksess i fjor og vi har fått tidligere mange forespørsel om disse lekene pakkene inneholdt. Vi ønsker også å gi til alle våre nye kunder mulighet å motta disse flotte sesongbaserte lekene.

Nå har du som god gammel kunde vært uheldig og fått samme leke du har mottatt tidligere. Jeg sender deg en ny leke for kompensasjon helt uten kostnader så klart. Jeg vil også plukke dine pakker ut fra lager-sendingen i november og desember slik at jeg kan pakke disse separat og legge med noen andre leker enn akkurat adventskalender og julestrømpe».

Denne meldingen fikk jeg for to dager siden, og allerede i dag fikk jentene en ny leke som kompensasjon for at vi har fått halloween-leken to ganger. En super og rask service- og kundebehandling som jeg bare må skryte av.

Dette er ikke et annonse/reklame innlegg som jeg skal tjene penger på. Jeg reklamerer ikke for produkter i bloggen min, ei heller tjener jeg noe på klikk osv. Bloggen er helt ærlig, og dette innlegget er fordi FlinkBisk (Zentio) fortjener det!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#flinkbisk #zentio #hundeklubb #medlemskap #leverer #ella #ariel #ellamadonna #arielmadonna #hund #mops #godepriser #service #kundebehandling #fornøydkunde

Sjekk ut FlinkBisk her: Link!!

Ingen binding 😜

Noen ord fra Moder Teresa.

Etter to timer traumeterapi i dag så velger jeg å legge ut noen ord skrevet av Moder Theresa:

"Life is an opportunity, benefit from it.

Life is beauty, admire it.

Life is a dream, realize it.

Life is a challenge, meet it.

Life is a duty, complete it.

Life is a game, play it.

Life is a promise, fulfill it.

Life is sorrow, overcome it.

Life is a song, sing it.

Life is a struggle, accept it.

Life is a tragedy, confront it.

Life is a adventure, dare it.

Life is luck, make it.

Life is too precious, do not destroy it.

Life is life, fight for it."

– Moder Teresa

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!

#terapi #mother #teresa #moder #motherteresa #livet #jatillivet