God morgen god morgen alle flotte folk som stikker innom bloggen her og starter segen med litt krim fra virkeligheten. I dag er det ingen kidnappinger eller mord det skal handle om, men noe kunstnerisk kriminelt, hehe..
Han van Meegeren var en nederlandsk maler som ble oversett av kunstkritikken i flere år, om han fikk oppmerksomhet, så var den utelukkende negativ. Derfor begynte han å utføre malerier i Jan Vermeers og Pieter de Hoochs stil, han ville bevise at han hadde like gode evner som de gamle mesterne. Disse maleriene var særdeles godt gjort teknisk sett og ble kjøpt som originaler av private og offentlige samlinger.
Han begynte å lage malerier hvor målet var å lure en samlet kunstverden til å tro at dette var laget av en mester, det klarte han. Kopiene var faktisk så bra at han i 1942 fikk solgt en falsk Vermeer til nazitoppen Hermann Göring, som stolt hang opp nyanskaffelsen i den tro at det var ekte.
De allierte mistenkte van Meegeren på for å ha gått i nazistenes tjeneste da de senere fant den falske Vermeeren i Görings eie. For å renvaske seg fra mistanken medga van Meegeren at bildet var falsk og at han således ikke kunne anklages får å ha formidlet en kunstskatt til nazistene.
Van Meegeren måtte så male et nytt maleri under påsyn av eksperter for å bevise at det faktisk var han som sto bak den falske Vermeeren. Han ble i 1947 dømt for svindel, men helseproblemer gjorde at han ikke kunne avtjene fengselsstraff, han døde senere samme år.
Dere må si dere enig i at denne nederlenderen må ha vært usedvanlig dyktig? Jeg liker dyktige nederlendere, gjør ikke dere? 😜 hub-hub
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Å avslutte dagens blogging med konseptet ‘Hverdagsliv’ har herved gått ut. Vi har det fint her, snuppen min, jentene våre og jeg, sjefskaninen, kongen på balkongen. Ikke så mye mer å si om den saken. Vi har varme i leiligheten og mat både i fryser og kjøleskap. Så da jeg nylig kom over en artikkel skrevet av Helge Lurås på nettstedet «iNyheter», der han «slo ned på» menn som bruker sminke, og påstår at man er mindre mann om man bruker sminke. Da fikk jeg en idé om å prøve ut «alternativ livsstil» som konsept, for er det noe jeg ikke er, så er det A4 og fastsatt i en «boks». Jeg kan finne på å bruke sminke, og jeg liker blomster i hjemmet. Om det gjør meg til noe mindre mann, so be it 😂
Dere kan lese innlegget til Helge Lurås om menn som bruker sminke, og mitt svar her: «Sminke for menn».
Så tar vi dette videre, for når enkelte greier å stigmatisere menn som bruker sminke som «mindre menn», så er det vel også noen som kan finne det helt forkastelig med menn som har 70+ par sko stående i skohyllene. Da snakker jeg ikke vanlige tursko eller lakksko til findressen. Nei her snakker vi noe heeelt annet, og jeg har dratt fram noen alternativer fra mine egne hyller.
Dette er sko som jeg tenker jeg kommer til å bruke mer av nå når høsten kicker inn 😜
Her snakker vi boots, solide boots med metall og lenker. Veldig tunge, men jeg elsker dem!!
Spisse cowboy boots, er det hva dette kalles? Svindyre, handmade, ergo ingen er like. Elsker disse også!!
Rock Denim boots, tunge disse også. Tidvis går jeg mye i svart med røde innslag. Da passer disse meg perfekt!!
Månesko fra slutten av 70’tallet. Disse er arvet, og forblir hos meg til livet ender, haha..
Metallic røde spikesko som snuppen min fant på Wish. Ikke dyre. Disse selger dem ikke mer, men jeg håper de dukker opp igjen, husker de hadde dem i flere farger, og jeg ønsker meg absolutt alle!!
Hva tenker dere folkens, blir man mindre mann av sko som ikke kan kjøpes på herreavdelingen til Skoringen, Eurosko og så videre? Liker dere sko?
Takk for titten, nå tar jeg kveld 😜
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Er det noen av dere som kjenner dere igjen i følgende situasjon, opplevd det som barn selv, hørt andre foreldre gjøre dette, eller kanskje dere har prøvd metoden mot deres egne barn?
Altså inne på lekebutikken på kjøpesenteret blir man vitne til en kvinne som sier til et lite barn: «kom nå da, nå skal vi dra, hvis du ikke kommer nå så drar vi uten deg altså! Kom igjen, nå må du komme. Hvis du ikke kommer nå så kjører vi fra deg. Vil du det? Vil du at vi skal kjøre fra deg kanskje?».
Ungen hyler og raser og blir bare mer trassig, og damen, som jeg tror kanskje var bestemor, fortsetter på samme viset, «hysj, slutt og tull sånn, men nå må du komme, ellers drar vi fra deg. Kom igjen, nå må du komme, vi kjører fra deg altså, nå MÅ du høre».
Så fortsetter dette i tredje runde, og jeg kjenner det begynner å koke i meg og tenker hva i all verden er dette for noe? «Nå må du komme, ellers drar vi fra deg, så får du bare være her eller finne veien hjem selv?!» Jeg var helt oppgitt og forventet en fjerde runde og var derfor på vei ut av lekebutikken, jeg tenkte at dette gidder jeg ikke høre på, så jeg får heller se etter det jeg skulle finne senere. Samtidig hadde jeg så lyst å si noe til denne damen, men typisk når jeg blander meg så blir det vel krig. Så jeg var på vei mot døren.
Akkurat da kom en yngre dame inn, jeg antar det var moren til guttungen. Hun sa «kom nå, ingen diskusjon», med streng stemme, og gutten kom selvfølgelig. Da klarte jeg ikke tie lengre og det bare ramlet ut av meg: «way to go, sånn skal det gjøres»!!
Hvorfor skjønner ikke folk at sådanne tomme trusler sender helt feil signaler? Tomme trusler er, NETTOPP tomme trusler. Guttungen avslørte jo det på stående fot. Slik en opplagt bløff!! Hva tenker folk at de skal oppnå med tomme trusler? Hersketeknikk??!! Man har liksom denne også «hvis dere ikke gjør som jeg sier så reiser jeg, og da kommer jeg aldri tilbake»
Djiizess… 🙈
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Hvis æ fikk være sola di, du skulle aldri fryse. Du ville bli så glad i mæ at æ alltid ville lyse, Æ kunne følge dagen din, bli med kor henn du gikk. Du ville takke mæ med smil for varmen som du fikk. Hvis æ fikk være vannet ditt, du skulle aldri tørste. Du ville alltid trenge mæ, og hver dag ble æ den første. Den første til å ta på dæ og røre ved din kropp. Æ skulle alltid være der, vente i din kopp.
Hvis æ fikk være drømmen din, du skulle aldri lengte. Æ skulle ødsle av mæ sjøl for å gje dæ det du trengte. Æ kunne bli din følgesvenn, strø roser på din vei. Æ skulle aldri såre dæ, aldri være lei. Hvis æ fikk være gluntn din, du skulle aldri tvile. Æ skulle stille tørsten din og la din kropp få kvile. Æ skulle stråle som ei sol så du blei glad i mæ, Og også inn i drømmen din æ skulle følge dæ… Hvis æ fikk være sola di, Og vannet ditt, Og drømmen din Hvis æ fikk være gluntn din!
Tekst: Randi Hansen. Redigert: Roger Endrè.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Rundt midnatt i går kveld leste jeg gjennom de siste blogginnleggene til noen av de jeg følger her på plattformen. Jeg vet jeg har nevnt dette før, men jeg gjør det igjen, for det går faktisk veldig inn på meg hva som skjer med denne damen. Hun var den siste jeg tenkte på da jeg gikk til sengs i går, og den første jeg tenkte på da jeg våknet i morges.
I en av bloggene jeg leser, forfattet av «AudMarit» så skriver hun at hun sliter med å føle seg til overs, sliter med å føle seg uønsket. Vonde opplevelser fra oppveksten virker å være en medvirkende faktor for disse følelsene i dag. Hun skriver selv at hun ble mobbet såpass at det var uholdbart og hun tenker selv at det er rett og slett rart at hun klarte det, at hun klarte gå videre i livet.
Gjennom bloggen har «AudMarit» funnet en måte å kunne være åpen om disse tingene, hun har funnet en måte å dele, og bringe til bordet forståelse rundt tema, hvordan folk faktisk kan ha det inni seg.
Over tid nå har hun opplevd at noen prøver hardt med å skremme henne vekk fra bloggen sin. Hun får såpass ekle kommentarer at hun får seg ikke til å la de slippe gjennom til offentligheten. Jeg tenker at hun føler at om disse ordene kommer på trykk så blir det en slags sannhet i dem. Det er jo slik mange føler når man blir plaget og mobbet. Når man hører mange nok ganger at man er dum, teit, uverdig og så videre, så begynner man å tro på det. Det å føle seg uverdig og uønsket er jo blant de grusomste følelser, og det er mange som har tatt eget liv på grunn av sånt.
Jeg har mistet noen til selvmord, det å kunne gjøre noe for å forhindre det er vanskelig. Noen ganger skjer det helt uten forvarsel. Mange sitter inne med følelsene, de rundt vet ikke om hvor vondt vedkommende har/hadde det. Men når noen forteller de er plaget..
Gode ord til Aud-Marit, hver dag, send henne gode ord, la henne aldri få glemme at hun er langt fra uønsket, hun er viktig, hun gjør en forskjell. For meg gjør Aud-Marit en forskjell, og i min verden er hun alltid ønsket og velkommen.
Du er tøff, jeg følger deg og jeg heier på deg, alltid 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
God morgen igjen, ny dag, nye muligheter.. og når vi først er inne på dette med muligheter..
Den 14. desember 1976 ble den 25 år gamle studenten Richard Oetker kidnappet av 34 år gamle Dieter Zlof, en slovenskfødt mekaniker som låste ham inn i en kasse og koblet føttene og håndleddene hans til håndtak som ville gi ham elektriske støt hvis han skrek eller prøvde å bryte ut.
Mens Oetker var 1,94 meter høy, var kassen 1,45 meter lang og 70 cm bred. I de tidlige timene 15. desember utløste utenfrakommende støy et nesten dødelig sjokk som brakk Oetkers lår og to av ribbeina hans da han dunket mot kassen. Skrikene hans forlenget støtene med ti sekunder, og smerten var slik at han der og da ønsket å dø.
Oetker ble løslatt for 21 millioner DM, den høyeste løsepengen som inntil da hadde blitt betalt i Tyskland. Bortføringen hadde vart i 47 timer da han ble funnet i en bil 16. desember.
Zlof ble arrestert cirka 2 år etter, altså i januar 1979 på grunnlag av bevis. Selv om han ikke erkjente straffskyld, fikk han den maksimale straffen, femten års fengsel etter endt rettsak 1980.
I mai 1997 dro Zlof, som hadde begravet løsepengene i en skog rundt 30 km sørøst for München, til England for å bytte ut mugne sedler verdt 12,5 millioner DM til brukbare penger. Resten av pengene hadde mugnet og gått i oppløsning. Han ble arrestert på nytt, sonet en dom på to år og tilsto kidnappingen i en selvbiografi.
Richard Oetker lider fortsatt av skadene han pådro seg i kassen. Han brukte fire år på krykker, hadde flere operasjoner frem til 1994, og lærte seg å stå og gå på nytt. Lungen hans hadde også blitt skadet som følge av at han satt på huk inne i kassen i timevis.
For de som ikke vet hvem Richard Oetker er på navnet, så er han rikmannssønn av fabrikkeier Rudolf August Oetker. I dag er han en forretningsmann som har ledet Oetker Group siden 2010 og er verdt 17 093 228 000 000,00 norske kroner 😜
Utrolig trist hva som skjedde med Oetker som ung, og alle plagene i ettertid, men det får meg til å tenke, om han hadde fått like bra helsehjelp om han ikke hadde vært formuende..rik? Uansett bedre å ha skader, lidelser og sykdommer med masse penger «på bok» enn ingen penger?
Hva tenker dere?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I artikkelen skriver Lurås følgende: – «La det være sagt: Jeg har blitt sminket mange ganger. Nærmest pålagt, før jeg skulle i TV-studio. Men at gutter og menn nå har begynt å sminke seg til vanlig i større grad, er en trist utvikling. Jeg merker en kjempestor forskjell på normaliseringen av at menn bruker sminke. Den nye generasjonen er ikke like opptatt av regler og normer, og jeg merker det er mer akseptert at menn også kan bruke sminke. Kvinner, i det minste en del av dem, har kjempet mot utseendefokus i lang tid. Kritikken er at det gjør jenter til et objekt og at de måles på overfladiske ting. Nå beveger menn seg inn i samme spor. Rent bortsett fra ansiktet føles rart og stivt med sminke på og er noe menn av den enkle grunn burde unngå å gjøre til en norm for eget kjønn, er symbolikken uheldig. Sminke, slik det brukes etter de nye trendene, gir oss assosiasjoner til noe feminint. Det vi trenger nå er at menn blir mer menn. Ikke at de blir (enda) mer som kvinner. Det er ikke noe galt med det feminine. En mann elsker det feminine med en kvinne. Vi er utrolig takknemlige for at dere gjør dere vakre. Menn føler at dere gjør det for oss, selv om mange kvinner vil hevde at de like mye sminker seg for å imponere andre kvinner. Og dere bruker tusenvis av kroner i året og står timesvis foran speilet. Dette er nok en byrde med det å være kvinne. Vi skal anerkjenne dere for den innsatsen som legges ned. Men det er ikke noe for oss menn. Kanskje vil den motviljen jeg gir uttrykk for her virke fullstendig bakstreversk om den leses om tretti år. Noen vil sikkert allerede mene at det ikke henger med i tiden. Men om menn fremover begynner å bruke tid på å sminke seg, for å ta seg bra ut, har vi ikke bare tatt bort tid fra andre ting å fylle dagene med, vi har også pådratt oss nok et unødvendig forbruk. Jeg håper derfor også miljøbevegelsen blir med på dette oppropet mot mannlig sminke. Tillat meg litt ironi. Ja, muligens kan vi her få en felles kampsak mellom den klimabevisste venstresiden og den mer maskulint opptatte høyresiden. Nei til normalisering av sminke for menn!!»
Først vil jeg bare si at mitt ansikt føles ikke rart og stivt med sminke. Nå vet jeg ikke hvilken sminke tv-selskapene påfører Lurås før han skal i sending, men den sminken jeg har i min skuff føles ikke i det hele tatt, faktisk har jeg glemt hele sminken minutter etter jeg har påført den, og akkurat dét er det kjipeste ved bruk av sminke, det å plutselig gnikke seg i øynene og smøre svart kajal eller eyeliner utover. Men hverken kajal, primer eller foundation føles hverken stivt eller rart. Når det gjelder å objektivisere mennesker, altså, jeg tenker at en skal ikke objektivisere andre, menn skal ikke gjøre andre kvinner til objekter, menn skal ikke gjøre andre menn til objekter, kvinner skal ikke gjøre andre menn til objekter, kvinner skal ikke gjøre andre kvinner til objekter. Vi er mennesker, ikke objekter! Men hvis en person ønsker, hvis jeg ønsker å objektivisere meg selv, så er det mitt valg. Det er mitt utseende, min kropp, mitt valg. Det gjelder for alle, uansett menn eller kvinner. Lurås sier at det vi trenger nå er at menn blir mer menn. Jøss, så man blir mindre mann av sminke? Vel, jeg skal ikke henge meg så opp i det, men utfra hva jeg leser i sosiale media så er det Johnny Depp (59) kvinner vil ha, både yngre, min alder og eldre, ikke Helge Lurås (52). Haha.. Jeg tror heller ikke alle menn sminker seg for «å ta seg ut», men heller for å være litt alternative, ikke så konservative og lukket i en boks, mange ønsker ikke disse stereotypene der en skal være slik eller slik, kanskje heller ønsker man litt av friheten som var på vei inn i samfunnene på 70’tallet med frigjøring, løssluppenhet og moro. Ikke denne A4-greia til Lurås der man skal lukke seg i en boks, forbli der og ikke kunne være et avslappet seg selv.
Hva mener dere?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nå er sommeren over og folk rundt omkring poster bilder av hva de har sett og opplevd i sommer. Og da er det jo selvsagt en del bilder av tilfeldige folk som ikke helt vet å kle seg ordentlig det også blir spredt bilder av.
Spesielt i Amerika kan man se at folk kan gå på butikkene halvveis avkledd, eller litt som om man gir faen eller whatever. Men det er ikke bare der, jeg husker første gang jeg var i Nederland, jeg så mye som fikk meg til å enten sperre opp øynene og riste på hodet, eller jeg begynte å le.
En annen ting er jo hvordan vi nordmenn velger å være kledd når vi er på ferieturer for eksempel i Hellas, Spania eller Tyrkia. Folk kommer valsende inn på restauranter og butikker i minimale badebukser, bikini og speedos. Miniskjørt der nederste del av skjørtet er der beina begynner, og for å ikke glemme alle gjennomsiktige plagg. Og det mener jeg, det er forskjell på hvilke plagg som kan være gjennomsiktige.
Det er mange land nordmenn viser null respekt, for eksempel Tyrkia, De forente arabiske emirater og Jordan. Det er skikk, tradisjon, religion og respekt å dekke seg til. Noen vil si at folk fra disse landene ikke har respekt i Norge for norsk kultur og holdninger. So what? Start med dere selv, og klarer dere ikke det, så ikke reis dit!!
Det var ikke meningen med noen moralpreken i dette innlegget, måtte bare fyre av litt, for man ser mye i utlandet, og en legger spesielt merke til hvordan nordmenn oppfører seg. Ikke at det betyr noe hva jeg mener, for jeg ser jo også at i Norge blir det mer underlige klesmåter. Hva med en middelvei mellom hijab og naken? Eller glem det. Jeg ser heller at folk går naken fremfor både hijab og hva vi ser på disse bildene 🤪
Nå er det ikke meningen å være dømmende, spre fremmedfrykt, mobbe eller noe slikt. Jeg bare er helt Bunny og skriver rett fra levra. Synes det er best jeg, og disse folka som ikke har vett på å kle seg er jo morsom underholdning på sosiale media og i blogg. Må sies også at jeg er veldig FOR at folk skal kunne kle seg som dem vil, ikke være presset på noen måte, det viktigste er friheten til å kunne velge, men jeg må da også inrømme at dette er ikke vakkert altså. Ikke i mine øyne, og jeg er klar over den reelle faren for at noen av de avbildede kan se dette, men men..
Anyways, ta en titt på hva folk legger ut, eller Malta en titt hvordan folk faktisk går kledd 😂
Så satser jeg på at selv om DU er avbildet her så blir du ikke butthurt’ av det vel? Altså, når du selv velger å gå ut offentlig slik mener jeg?
Med det sagt, hva synes dere folkens? Legg igjen en kommentar i kommentarfeltet og fortell meg hva dere synes! Og fortell meg veldig gjerne om noen av de avbildede er DEG 😜
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jorn Barger, Sophie Elise Isachsen og Roger «Bunny» Endrè.
Konseptet blogging/blogg begynner å nærme seg 30 år. Muligens ikke så langt tid alt i alt tatt i betraktning, men gjennom denne tiden har bloggingens «natur» gjennomgått enorme forandringer, og tanken bak, tanken med dette innlegget er å dypdykke litt i konseptet ‘blogg’ sin historie.
Ved søk på det store internett kunne jeg spore blogg tilbake til 1994. Omtaler gir inntrykk av og enighet om at den første bloggen var opprettet i 1994 av en student med navn Justin Hall. Han opprettet sin blogg som et sted å publisere sitt forfatterskap. Han skapte et nettsted (links.net) som besto utelukkende av korte innlegg. Han delte så link til bloggen på internettet med en ingress om noen av tankene hans om innholdet der inne. Innholdet ble etterhvert en samling av linker til andre nettsteder han selv likte, så vel som hans eget arbeid.
Andre fulgte raskt i Halls fotspor, og opprettet sine egne nettsteder for å dele sine personlige liv og tanker. På denne tiden var ikke begrepet «blogg» blitt til enda, så datidens blogger, disse små nettstedene ble da referert til som «online dagbøker» eller «personal sites» (personlige sider).
I 1997 ble begrepet «webblogg» laget av Jorn Barger, en amerikansk blogger, mest kjent som redaktør av «Robot Wisdom», en innflytelsesrik blogg fra de tidlige dager i blogghistorien. Jorn Barger oppfant begrepet weblogg for å beskrive prosessen med å «logge nettet» mens han surfet.
Veldig mange av de tidlige bloggene, vi snakker siste halvdel av 90’tallet, ble opprettet av programmere. Fokuset da var i all hovedsak på tekniske emner. Men i 1998 skjedde det noe da Jonathan Dube ble den første journalisten som blogget om en begivenhet. I sin blogg skrev han om orkanen «Bonnie» som var på vei mot kysten i statene North og South Carolina i USA da mer enn 530 000 mennesker ble beordret til å evakuere området. Dette skapte engasjement.
I 1998 utviklet konseptet seg ytterligere, det ble opprettet en såkalt «open diary» (åpen dagbok) som en bloggplattform der medlemmer av fellesskapet kunne kommentere hverandres forfatterskap. Altså det ble lagt inn kommentarfelt i bloggene, og oppsettet for å drifte en blogg var ferdig tilrettelagt. Dette var det som gjorde blogging tilgjengelig for alle og enhver, uavhengig av deres programmeringserfaring og sådan.
De tungvindte kode-bloggene på slutten av 90’tallet begynte derfra å vike for mer tilgjengelige løsninger. Ordet «webblogg» ble i 1999 droppet til fordel for et enklere begrep. Nemlig «blogg». Det var det en Peter Merholz som stod for, og med det kom det tre nye store bloggplattformer på arenaen: «Xanga», «LiveJournal» og «Blogger».
«Xanga», var et bloggnettsted som fokuserte på den sosiale siden av blogging sammenlignbart med MySpace, som på sin tid skrøt av 300 000 brukere, men de forsvant helt fra bloggscenen.
«LiveJournal» startet som et nettsted hvor en student, Brad Fitzpatrick, hadde som plan at dette skulle være for å holde kontakten med vennene sine på videregående skole. Dette eskalerte og ble superpopulært, og «LiveJournal» vokste raskt til et sted hvor alle slags mennesker kunne registrere tankene sine og utvikle fellesskap. Stedet opprettholdt populariteten som bloggplattform inn på midten av 2000-tallet, men forvandlet seg gradvis fra en bloggside hvor alle var velkommen til en av Russlands primære sosiale medieplattformer.
«Blogger», på den annen side, begynte sitt liv som en kommersiell bloggtjeneste laget av Pyra Labs. Denne plattformen var det like høy interesse om som «LiveJournal», men stedets «liv og virke» skulle få gleden av å fortsette og utvikle seg enda mer da de ble kjøpt opp av Google i 2003 og da gjordt fritt tilgjengelig for verden. Dette gjorde at ikke bare «Blogger» som plattform, men også hele konseptet med blogging, ble dratt inn i mainstream.
Blogging ble jo som vi alle skjønner, vet, populært på verdensbasis etter Googles inngripen i 2003. Dermed dukket det opp flere verktøy for å hjelpe folk med å markedsføre sine egne blogger. Rett før Googles oppkjøp, altså i 2002, var det et spesielt stort år for bloggosfæren. Folk begynte å tjene penger på bloggene sine med annonsører, reklame og sponsorer. Nettstedet BlogAds, en forløper til Google AdSense var veldig tidlig ute, hvilket tydeligvis ga fortjeneste nok til at Google så på det som god investering å kjøpe og videreutvikle «Blogger».
Heather Armstrong ble den første personen som fikk sparken for å snakke om jobben sin på bloggen. Dette var i februar 2002. Nettopp dette satte bloggen hennes «Dooce» i søkelyset om mange samtaler om personvern på internett. «Dooced» ble til og med et verb, som betyr «sparken for blogging».
I 2003 ble det også født to nye splitter nye bloggtjenester som ville endre bloggosfæren ytterligere: «TypePad» en bloggeplattform for store multimedieselskaper som BBC, og «WordPress» for allmennheten. Disse plattformene gjorde det enkelt for bedrifter å lage sine egne fullt tilpassede blogger og selge reklame direkte til bedrifter for økt fortjeneste.
I 2005 ble Garrett Graff den første bloggeren i blogghistorien som fikk et pressekort for Det hvite hus. Dette, sammen med fødselen av Huffington Post samme år brakte blogging inn i det politiske riket og ga mediet et nytt nivå av legitimitet som mediekilde. Og da med fremveksten av blogging kom en helt ny bloggstil: videoblogger eller vlogger. Den første vlogg-oppføringen ble opprettet fem år tidligere, i år 2000, av en Adam Kontras.
I likhet med bloggene fra før 2000-tallet, vokste vlogger sakte, men sikkert. Så kom som nevnt et vendepunkt i 2005, da en innovativ plattform, «YouTube», gjorde mediet tilgjengelig for massene. Og selvfølgelig, i likhet med «Blogger» ble «YouTube» kjøpt av Google i 2006. I dag er «YouTube» et «hjem» for mye mer enn vlogger. Vlogging er uansett fortsatt i kjernen, der de beste vloggerne tjener millioner av dollar per år.
I Norge ble Blogg.no ble lansert 29.04.2005, og er Norges absolutt største bloggportal.
Fra den tid ble også bloggdesign veldig viktig i vanlige blogger for å holde på interessen. Elementer som bilder av notatbokringer, skrifttyper og mange flere muligheter ble lagt til som verktøy for å fange interesse, noe så enkelt som bare beigefarging av bloggen for å simulere følelsen av å lese en papirdagbok viste seg å være effektiv.
Intet innlegg om bloggingens historie ville være komplett uten en omtale av mobilrevolusjonen. Mobiltrafikk var ansvarlig for mer enn 50 % av all internettrafikk i 2018. Men nettsteder som ble opprettet på begynnelsen til midten av 2000-tallet ser ikke bra ut når du ser dem med en mobiltelefon.
Noen selskaper opprettet separate mobilnettsteder designet for telefoner, men dette var kostbart og upraktisk. Det bedre svaret, virket det, var responsiv design. Responsivt design, eller design som endrer seg selv for å passe til brukerens skjerm, har eksistert i en eller annen form siden 2001, men ble populær i 2015, da Google (igjen Google, Google, Google) annonserte at det ville straffe seg for nettsteder hvis de ikke var mobilvennlige.
Et annet viktig aspekt ved bloggingshistorien er utviklingen av søkemotoroptimalisering, ofte referert til som SEO. Nøkkelord, søkeord og algoritmer gjør at lesere finner frem til en blogg. Det vil si at aktiviteten gjør at bloggen blir mer synlig på internettet. Klikk, likes, delinger og kommentarer i kommentarfelt.
I 2011 publiserte Sophie Elise fra Harstad sitt første blogginnlegg til en viss grad av popularitet. Et år senere visste alle hvem ungjenta var, og hun postet sitt siste innlegg på Blogg.no i januar 2020. Hun var, og vil alltid være den mest populære, den mektigste bloggeren i Norges blogghistorie. Da hun forlot bloggplattformen uttalte hun at hun ikke lengre ville være en del av et konsept som er som «et synkende skip». Med det mistet blogg interesse hos lesere og de mest populære bloggene forvant én etter én.
Historien om blogging er langt fra over. Ifølge ulike estimater er det millioner av aktive blogger fremdeles i dag. Blogger er fremdeles spesielt viktige for markedsføring: 85 % av B2C-bedrifter og 91 % av B2B-bedrifter bruker blogger for innholdsmarkedsføring.
Blogging fortsatte å vokse i et jevnt tempo fra 2012 til 2020. Om Sophie Elise virkelig mente blogg var som en synkende skute, eller om hun faktisk prøvde å synke skuten selv på grunn av hets, er det delte meninger om. Det er dyktige anerkjente bloggere verden over i dag, og Blogg.no eksisterer fortsatt her i Norge. Plattformen har i dag en større variasjon av type bloggere og konsepter enn tiden da Sophie Elise dominerte i et hav av rosabloggere med lipfillers, rompeimplantater, sminke og Gucci-vesker.
Med alle de ulike sjangre og konsepter i bloggverdenen så har det medført at enhver blogg har helt forskjellige lesere fra en annen. Interessen for forskjellige tema er meget variabel. Til eksempel er matbloggere veldig populære da mat er et tema som rettes mot ethvert menneske og inkluderer alle, mens en blogg om ishockey aldri vil kunne bli like populær, men fremdeles ha respektivt antall lesere og mange faste følgere.
I dag her i Norge 2022 er det den alternative og kontroversielle bloggen Bunny (tidligere Bunny Trash) som ble opprettet i 2011, som har de kuleste leserne og beste følgerne. Nødvendigvis trenger man ikke flest lesere, man trenger de kuleste, bare på den måten kan en ha den kuleste bloggen.
Ettersom ord og tekst alltid vil ha en påvirkningskraft, at ord og tekst aldri dør ut, og det faktum at populære sosiale medier reduserer organisk rekkevidde og blir mer og mer et betal-for-å-delta-marked, vil bedrifter muligens gå tilbake til å stole på blogg som sitt primære markedsføringsverktøy på nettet. Dette kan gjøre at blogger blir enda mer populære i de kommende månedene og årene.
Hva tror du er det neste i bloggens historie?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
På tide med en ny konkurranse her på bloggen. Jeg har lagt ved 5 bilder av 5 personer i innlegget. Alle bildene er offentlige bilder fra den enkeltes Facebook-profil. Samtlige av dere som vet hvem alle 5 er vinner et Flaxlodd og en morsom Bunny overraskelse. Hvis dere ikke vet hvem alle er, så er det fullt lovlig å gjette, det kan gjøre det hele enda morsommere.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
