Følelsen som vedvarer og aldri forsvinner.


Hele mitt liv har jeg levd med følelsen av å være misforstått, bli oppfattet og tolket feil. Det er en følelse som vedvarer og aldri forsvinner. Det er noe en må akseptere og leve med. Årsakene til følelsen er mange, og det er best jeg selv som vet hvor det bunner fra. Det som imidlertid er sikkert er at jeg kommer ikke til å endre meg for noen andre, jeg kommer alltid til å stå opp for hva jeg mener og hva jeg tror på. De jeg er glad i og elsker trenger at jeg er meg selv fullt ut, de en elsker fortjener ærlighet og oppriktighet. Jeg fortjener å kunne være meg selv, og det å kunne elske seg selv er selve grobunnen for å kunne elske andre. Det å være meg selv er min kjærlighet til dere.

Riktig god natt alle sammen 😘


Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.

Bunny Trash på MeWeLink!!

Bunny Trash på FacebookLink!!

#følelser #bunnytrash

9 kommentarer
    1. Felles skjebne, felles trøyst, seiast det ♥️.
      Du er ikkje åleine, og eg trur der er monge med oss. Når me ser på kor monge som verte mobba, så trur eg der er monge som ber på den kjensla 😥. Dessverre er der svært få som klarer å formidle korleis dei har det. Sjølv klarte eg ikkje å formidle det ut, før politi og psykiatrisk vart kopla inn, etter eg prøvde å ta livet av ein lærar, som var ein jævel til å mobbe, i 8. klasse. Då byrgja liksom livet å benka seg til.
      God natt 😴 💤 💤 💤

    2. Jeg tror vel at de aller fleste kan kjenne seg igjen i noe av det du skriver her. Jeg gjør det i hvert fall! Jeg har ofte hatt følelsen av både å bli misforstått, “utenfor” og lite verdsatt. Samtidig VET jeg jo at det jeg sender ut får jeg på ett eller annet vis tilbake. Hvis jeg føler meg misforstått, så må jeg regne med at jeg også misforstår omgivelsene. I den perioden i livet jeg slet som aller verst med psyken, ble jeg nokså venneløs. Det var knapt noen som orket surmulinga, aggresjonen og klaginga mi i lengden. Jeg støtte rett og slett folk fra meg. En av mine mest ærlige venninner sa: “Jeg må ha deg i små porsjoner, Kari!” Det var ganske tøft å høre, men så absolutt på sin plass! Heldigvis har det endret seg i takt med at jeg (stort sett) har klart å snu på flisa. Jeg aksepterer at jeg “ikke er for alle” – og motsatt. Noen ganger føler nok de fleste av oss at vi er litt alene på planeten. 🙂

      1. Takk for at du deler. Situasjonen er ganske ulik, samtidig lik. Jeg mistet folk rundt meg da jeg sto fram som homofil, jeg opplevde det igjen mange år senere da jeg ble fysisk og psykisk syk. Mennesker tror dette er valg, men for meg har jeg ikke hatt noe valg. En velger ikke legning eller sykdommer. Dette skaper jo en situasjon hvor det er vanskelig å stole på mennesker, og derav blir ens skepsis til folk og situasjoner, tolket og mistolket av andre, og en føler seg misforstått. I dag skjønner jeg greia, og derfor er jeg staere i enhver sak, jeg gir ikke etter for mennesker som i bunn og grunn ikke bryr seg om andre enn seg selv. En må i det minste kunne få bestemme over egen kropp, liv og helse ut fra de gitte utfordringer.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg