Usikker på om jeg har fortalt dette på bloggen før, det er nesten helt usannsynlig at jeg ikke har gjort det mtp hvor mange år jeg har skrevet, hvor mange innlegg det har blitt og hvordan jeg har lagt ut uten filter for hva som deles fra det private liv.
Hvorfor henger folk seg opp i at noen bloggere skriver om sine sykdommer, skader og lidelser? Hvorfor ligger det en slags kritikk om det mellom linjene til andre bloggere? De fleste inne på bloggerenes arenaer fulgte Sophie Elise som var mester på diagnoser. Hun hadde faktisk papyrofobi blant titalls diagnoser. Hun skrev selv at dopapir gikk greit så hun kunne tørke seg bak. Det var hun glad for. Toalettpapiret hennes var mykt og deilig, men hun kunne ikke lese pocketbøker for det er skummelt, men hun kunne lese bøker i hard cover OM hun var veldig forsiktig når hun bladde i boken. Å ta i vanlige ark som a4, a3 fortalte hun var umulig for henne da ville hun begynne å hyperventilere, få panikkangst. Men hun elsket å lese bøker da.
Folk slukte disse historiene hennes. Det gjorde sikkert du også. Og dere tillot dette. Alle disse eventyrene. Når noen kommenterte Sophie Elises historier og selvmotsigelsene så kom hylekoret, da var man slem og skulle «tas».
Det å kunne skrive om sykdommer, vonde hendelser, tap av foreldre eller barn, sine handikap eller funksjonshemminger, rusmisbruk, selvmordsforsøk, overgrep en har blitt utsatt for, voldtekt og så videre. Sin angst og depresjoner. Det å kunne skrive om det i en offentlig blogg, få det ut slik at «alle» vet, det kan være veldig terapeutisk og befriende. Det å anerkjenne at det faktisk har hendt. Det motsatte av å fortrenge.
Gi muligheten til andre med felles opplevelser til å kunne snakke om det. En er ikke alene. Få vekk tabuer. Listen er lang, dette har hjulpet meg. Jeg er en av de som anbefaler å skrive om slike ting. Jeg har selv skrevet mye om det vonde, som foreksempel da skipet jeg var på sank, at mannskapet sto på dekk og min stebror og jeg var etterlatt igjen under dekk for å drukne.
Og ja, som overskriften sier så har jeg faktisk blitt skutt også. Sånn det bare med det.
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#nesten #druknet #og #skutt
Det att bli skjuten måste vara vidrigt. Och ge en jävla massa mardrömmar.
Det lilla jag sover så drömmer jag mardrömmar.
Gärna med knivar inblandat och dom skär av huden på ansiktet, slice-ar halsen, kapar fingrar. Urk!
Glad att jag inte har blivit skjuten och glad att du klarade dig!!
Och ja, allt det där du nämner ovan är SÅ viktigt att prata om. Både som terapi och för att det faktiskt kan hjälpa andra…
Vet inte om du kikat in på min blogg.. Gör det annars om du vill : )
Ha en fin onsdag!
//Hondjuret
Jeg har prøvd å klikke inn på bloggadressen som blir oppgitt av deg her i kommentarfeltet, da kommer det opp advarsel om at det kan være en side som er ute etter å hacke meg og stjele opplysninger 😳
Hm… Ingen aning om varför!! Har dock planer på att flytta över till WordPress men… Har ju bloggat i hundra år och känner mig inte nöjd med blogg.se
Tråkigt att du inte kan läsa i alla fall!
Jeg skal finne ut av det 😜
Fint innlegg! Jeg har også undret meg over dette. Har selvfølgelig full respekt, og vel så det, for at andre kan ha andre grenser, og langt høyere gjerder rundt seg og sitt, enn det jeg har, men jeg sparker jo ikke ned på dem fra min egen høye hest om at de burde ÅPNE seg mer. Jeg har problemer med å forstå denne VOLDSOMME trangen til å latterliggjøre andre bare fordi de velger annerledes enn deg selv. Etterpå strikker de kanskje en pridebamse bare for å vise hvor tolerante de er.
Kritikk av noe en selv ikke liker og er imot er en ting. Men når noen utelukkende kommer inn på ens side for å kritisere, for å «ta» en, da kan de heller finne en blogg eller lignende de faktisk liker. Jeg kritiserer selv i kommentarfelt, men klikker meg ikke inn utelukkende av den grunn. Jeg bruker ofte Sophie Elise som eksempel, jeg ser gjengangere som hyllet henne for å dele sine «plager», men som kritiserer andre for å gjøre det samme. Selv er jeg også åpen om ting, for som jeg sier så fungerer det terapeutisk for meg, og jeg har også møtt en del folk som har takket meg for det, fordi det har bidratt positivt for dem. Takk for titten Kokken 👨🏼🍳
Jeg er ofte innom. Er bare ikke like sosialt flink som min langt bedre halvdel 🙂
Du får hilse henne, hun har vært litt usosial i det siste. Du får ødelegge flere strikkepinner så lager hun kanskje mer lyd 😜
Haha, skal si det med henne.
👍🏾👍🏾👍🏾
Du er klar over hvor innbilsk du fremstår nå?
Tror du seriøst at alt kun dreier seg om deg…?
Det må virkelig være slitsomt å være sååå paranoid…
Plutselig slo den der «strikke pridebamse»-kommentaren meg…. me not like!
Men vit folkens, det er en grunn til at jeg har valgt å måtte godkjenne kommentarer før de slipper gjennom…
Eg er tolerant overfor det meste, men eg kaster ikkje bort flere dager på å lage Pridebamser KUN for å fremstå tolerant. Nok et bevis på at han tror han er center of the universe, utrolig at han bruker tiden sin på å pløye “alle” sine kommentarfelt…om mulig en farlig mann å være kritisk til…
Men du Bunny? Siden du er “her” nå: Bamsene er straks ferdig og det blir of course veldig CUTE 😀
Det ble liksom et sleivspark å ikke forstå andres trang til å latterliggjøre, for så å komme med det pride-stikket..
Anyways, jeg gleder meg til å se dem Vibbe 🤩💜
Kødder du nå, eller gikk dama seriøst ut med lidelsen Papyrofobi, for så å redegjøre for hvordan dette bla.a forløp i forbindelse med toalettbesøk?? 😀 😀 😀
(Jeg har kun sveipet innom Sophie-Elises blogg et par ganger, så jeg er med andre ord helt ‘grønn’ m.h.t hennes gjøren og laden..)
Haha.. hun gjorde det. Jenta skreiv mye villt, og så gråt hun litt og skrev litt om dyrevern og palmeolje, så var det på igjen med diagnoser, silikon og photoshoots med sølvrev. Bloggen Bloggomtoppbloggere listet opp alle diagnosene hun hadde opplyst om/diagnosert seg med. Et innlegg så skrev hun rett ut «Alt med blogg handler om image – mitt image er at jeg er provoserende, man vet aldri hva man får, jeg kjører den barbie-looken og en gang i blandt må jeg “vinne folk” tilbake igjen med innlegg om dyrevern, at jeg har vært deprimert, blitt mobba osv. Det er slik denne bloggverden fungerer om man har lyst til å holde det gående». Så litt papyrofobi og mykt toalettpapir var grei markedsføring..