De første årene i mitt liv var jeg en lykkelig og glad gutt. Full av energi, beveget meg høyt og lavt, bokstavelig talt. Jeg var gutten som ikke kunne få stor nok fart på husken. «Dessa» som vi sier der jeg kommer fra. Jeg var gutten som ustanselig ramlet av sykkelen, men blodig reiste meg og syklet videre. Jeg var gutten som ofte stakk av for å havne hos politiet hvor jeg fikk servert brus, vafler og kino. Jeg var gutten som fant på ting. Rampestreker.

Jeg var gutten som tok nabojenta med meg inn i skogen, bandt henne til et tre og ropte på elgen. Det var da jeg ikke var den glade lykkelige gutten lengre. Jeg var gutten som hadde vært for energisk og livlig. Jeg var gutten som som min far hatet mest. Jeg var ikke bra nok som uskyldig, så jeg ble gutten som ikke lengre var uskyldig.

Jeg var plutselig gutten som var redd og nervøs. Jeg var gutten med en voldelig far som politiet måtte holde unna. Jeg var gutten som tisset i buksa. Jeg var gutten som fant på mye for å avlede oppmerksomheten fra hvordan jeg egentlig hadde det. Jeg var gutten alle kunne navnet på. Jeg var gutten de fleste foreldre ba barna sine holde seg unna.

Jeg ble gutten jeg selv mislikte. Jeg ble gutten jeg til tider faktisk hatet.
Jeg ble gutten som fortalte meg selv, og andre, løgner som at jeg ikke var bra nok – og jeg lot meg selv bli en outsider som de eldre barna brukte som punchingbag og spytteskål.

Jeg var gutten som som lot harde omgivelser forme meg. Jeg var gutten som lot meg brytes ned, men ikke tillot å la det vises. Jeg var gutten som ble behandlet respektløst, men ikke ville vise hvordan det påvirket meg.

Jeg var gutten som egentlig ville vel, men fikk skylden for alt det vonde. Jeg var gutten som bygget hytte til barna, men fikk juling for å ikke finne igjen hammeren. Jeg var gutten som ble plaget, banket og slått av større gutter. Jeg var gutten som ble plaget, banket og slått av min onkel. Jeg var gutten som ble plaget, banket og slått av min egen far. Jeg var gutten som ble «fanget» og misbrukt av en fremmed mann gjennom flere år. Jeg var gutten som kjempet for andre, men som ingen sto opp for tilbake.

Jeg var gutten som begynte å røyke og drikke alkohol i en alder av 10 år. Jeg var gutten som begynte å sniffe lim og lightergass før tenårene startet. Jeg var gutten som lot håret vokse og bli langt. Jeg var gutten som satte piercing selv i ører, nese, øyenbryn og leppe. Jeg var gutten som spiste pillere og røyket hasj som trettenåring. Jeg var gutten som satte sin første sprøyte som 14 åring.

Jeg var gutten som ble forlatt og forlatt. Jeg var gutten som var utsatt, men lærte seg å ta igjen. Jeg var gutten som fikk hud av betong, mens jevnaldrende gråt av skrubbsår. Jeg var gutten som gjorde akkurat hva jeg ville, når jeg ville. Jeg var gutten som samlet fleinsopp på høsten. Jeg var gutten som flyttet hjemmefra som 15-åring.

Jeg ble tenåringen som kom og forsvant. Jeg ble tenåringen som bodde i forlatte campingvogner og i telt i sivet på Christianiavannet i fristaden. Jeg var tenåringen som vanket sammen med drapsmenn og vinningskriminelle. Jeg var tenåringen som opplevde venner og nettverk forsvinne hen i selvmord og overdoser. Jeg var han som overlevde mens venner skjøt seg, druknet seg, hengte seg, fikk blodpropp eller ble drept.

Jeg var han som avsluttet tenårene med å si stopp. Jeg var han som sa nok er nok. Jeg var han som ble nykter. Jeg var han som tok treårig ungdomsskole på et år på voksenopplæring. Jeg var han som snudde opp ned på hele tilværelsen, klippet vekk det lange håret og startet på utdannelse og jobb.

Jeg var han som hadde fortrengt kjærligheten. Jeg var han som elsket. Jeg var han som ville stå opp og være et lys og forbilde for andre. Jeg var han som tok egne erfaringer og holdt foredrag for sosionomer, barnevern og andre i posisjoner i et korrupt system. Jeg var han som trosset egen redsel i en kamp i eget sinn, hjerte og sjel.

Jeg var han som sto frem som homofil i en liten by og var den første homofile som giftet seg i den delen av landet. Jeg var han som nylig var fylt 20 år. Jeg var han som ble nedringt av media og forfulgt av lokalavisa. Jeg var han som ble slått ned på puber og offentlige toaletter. Jeg var han med blått øye. Jeg var han som såkalte venner vendte ryggen. Jeg var han som gikk alene på skolen blant mange yngre, ble hvisket om, peket på å ropt jævla homo til ut av vinduene i skolegården. Jeg var han som ikke lot slikt ødelegge meg, men heller styrke meg. Jeg var han som bedre sent enn aldri fikk orden på livet, utdannelse og muligheter.

Jeg var han som var lykkelig forelsket noen år, men som etterhvert mistet kjærligheten til en mann av spillegalskap, frustrasjon og sinne. Jeg var han som etterhvert glemte seg selv i en kamp om å gjenerobre kjærligheten. Jeg var han som tapte den kampen. Jeg var han som pakket bagen min og forlot. Jeg var han som ble deprimert og begynte å drikke. Jeg var han som ble stengt inne i en kjeller og forsøkt voldtatt av en i nær relasjon. Jeg var han som mistet jobben sin i konkurs. Jeg var han som tjente penger av gay porno. Jeg var han som pakket 40 kilo klær, musikk, saker og ting i en godt sammenteipet eske, og en bag på 20 kilo. Jeg var han som forlot byen jeg vokste opp i, reiste til landsdelen lengst unna, og aldri så meg tilbake.

Jeg var han som mange ganger ble fortalt at jeg ikke var bra nok. Eller god nok. Jeg var han med munntøyet i orden og sta som faen. Jeg var han med mange arr innvendig og utvendig, kropp og sjel. Jeg var han som nok en gang stablet seg på beina. Jeg var han som fant kjærligheten på ny. Jeg var han som tok flere jobber samtidig og jobbet fra morgen til kveld.

Jeg var han som var 30 år gammel, med ny kjæreste, jobb, leilighet og et nytt liv i en ny by. Jeg var han som i noen år fikk være lykkeligere enn noen gang. Så kom alvorlige kroniske sykdommer, diagnoser og fortrengelser fra fortiden ble vekket til livet. Jeg var han som på ny gjenopplevde overgrepene. Jeg var han som igjen ble den frustrerte, deprimerte, sinte personen. Jeg var han som hadde bagasje nok fra før og hadde lært at en må aldri gi opp. Jeg ble han som gikk i terapi flere ganger i uka i tre år.

I dag er jeg han som har hatt samme kjæreste i 14 år. I dag er jeg han som elsker, han som blir elsket av sin lille familie. I dag er jeg han som har noen få gode venner som jeg er trygg på. I dag er jeg han som har reist rundt i verden opplevd og sett mangt og mye. I dag er jeg han som nylig har kjøpt ny leilighet. I dag er jeg han som elsker å sitte på balkongen å nyte livet. I dag er jeg han som er elsket av noen og hatet av noen. I dag er jeg han som en hel del ikke bryr seg om i det hele tatt. I dag er jeg han som ikke kan bry meg mindre om akkurat dét!

Jeg er han som i dag ser på seg selv som et fantastisk og rikt menneske. Jeg er han som vet jeg har gjort godt i livet mitt. Jeg er han som har vært tidvis dramatisk og innimellom helt gal. Jeg er han med en fargerik historie og personlighet. Jeg er han som var feit og ble slank. Jeg er han som hverken er A4 eller A3. Jeg er han som aldri igjen kommer til å be om unnskyldning for å være meg selv!

Alt hva jeg har opplevd har gjort meg til den jeg er i dag. Hver lille feiltagelse, hvert slag jeg har fått i trynet, hver sprøytespiss jeg har satt i armen, hvert svik fra systemet, hver dolk jeg har fått i ryggen av nære og kjære. All min framgang, all den glede og lykke i hjertet mitt, alle prestasjoner jeg har gjort, har formet meg til den jeg er i dag. Jeg er blitt mitt mest perfekte selv. Ustoppelig, sta, modig, rettferdig, omtenksom og ærlig!

Jeg kommer aldri til og slutte å kjempe eller å gå fremover. Jeg er en fighter. Jeg sier ja til livet og kjærligheten. Og til deg som leser, husk at DU er verdifull, og perfekt som du er ❤️

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#livet #kjærligheten #oppveksten