Hvem jeg er som person.

Jeg vet at det er ikke bare meg som blogger dette gjelder, men flere av oss som blir analysert og tolket ut fra hva vi bloggere skriver om i blogginnleggene våre. Jeg skriver rett ut hva jeg mener, tenker og føler. Og da blir jo selvsagt disse meningene jeg ytrer ut fra mitt personlige ståsted. Et menneske innehar mange meninger om forskjellige ting, og i andre enden sitter det personer og tolker ut fra sitt ståsted. Det kan bety at den tolkningen faktisk nødvendigvis ikke stemmer overens med hva jeg mente når jeg skrev den og den teksten. Jeg kan stå for mine meninger, og dét gjør jeg, men jeg kan ikke stå for hvordan andre tolker dem.

Tidvis har jeg noen innom bloggen her som kommenterer åpenbare negative kommentarer der de faktisk bevisst prøver å vri og vende på ting og tolker alt i verste hensikt. Ironien er at de bruker pseudonymer. Personer som bruker pseudonymer er mennesker som ikke står for sine meninger. Dette er åpenbare nettroll. Tar man opp dette, konfronterer nettrollene, så får man tilsvar at de velger å ikke bli hengt ut. Det er faktisk enda mer ironisk, for folk som bevisst går inn i eksempelvis en blogg og kommenterer som jeg nevnte lengre opp, de henger jo ut seg selv. Altså enhver er jo ansvarlig for egne ytringer. Når en ikke klarer å stå for egne meninger så sier det vel i bunn og grunn det seg selv hvilke hensikter de har med sine kommentarer. Være ufyselig, trolle!

Disse har jeg bare én ting å si til: takk for klikkene, kom gjerne igjen.

Så har man personer som man kjenner, bekjente som stadig må komme med «stikk». «Dette kan du jo skrive om i bloggen din», som om en har som misjon å legge ut om andre. Jeg kjenner personer som utviser usikkerhet rundt meg fordi jeg skriver en blogg. Havner jeg i en diskusjon hvor man er meningsmotstandere så kan en sådan kommentar komme. Dette er heldigvis ikke ofte, men det har skjedd. «Skriv om dette du, haha..»

Jeg blogger ut fra mitt ståsted, utfra mine synspunkter. Det er mine meninger, hva jeg tenker og føler om ting. Bloggen er i all hovedsak politisk, og har til hensikt å komme med innspill, synsvinkler på saken som blir tatt opp. Jeg liker å lese, høre, bli informert om hva andre mener, det gir meg et bredere perspektiv. Noen ganger trenger man å høre fra andre for å forstå en sak bedre. Jeg har flere ganger tenkt «jøss det har jeg jaggu ikke tenkt på», «det visste jeg ikke, da stiller jo det hele seg ganske annerledes».

Bloggen tar opp temaer jeg mener er viktige, saker som bør være til diskusjon kontinuerlig, som må belyses. Det være innvandringspolitikk, ideologier, religion, psykisk helse, seksuell legning, koronaplandemien, kriminalitet, rusproblematikk, rasisme, pride, ytringsfrihet, menneskerettigheter and so on. Altså politikk. Dette er hva bloggen hovedsaklig handler om. Politikk, samfunn og aktualitet.

Det vil jo alltid innimellom komme innlegg fra det private. Fra turer man er på med venner, familieliv, hva man liker, hobbyer, hverdagsliv. Tanker og følelser. I dag er jeg glad fordi.. i går var jeg veldig lei meg fordi. Her kommer jo også helse inn i bildet. Vi har alle våre greier vi sliter med. Alt fra hørselshemmelser til fatique. Kreft, Covid og Aids. Blogg er ikke bare tekster, men kommunikasjon, da innehar ofte leserne et ønske om å «bli kjent med» bloggeren. En blogger må tørre å vise sitt sanne ansikt, være åpen og gi av seg selv,

På blogg er jeg i kontakt med mennesker som har MS, ME og ALS. Å skrive om disse tingene er ikke sutring, det er terapeutisk og skaper forståelse oss mennesker imellom. Når man må tie om disse tingene fordi andre mener at det er sutring, de er man i feil kjørefelt. Vi skal aldri skamme oss for hva vi ikke kan for. Vi snakker om disse tingene for da gir det bedre perspektiv, vi aksepterer og lærer. På den måten kommuniserer vi bedre, og den åpenheten gjør at man kan ha det sosialt sammen på et nivå som passer den enkelte. Kan man ikke snakke om disse tingene så vil en jo aldri forstå hvorfor han eller hun aldri vil være med på fjellklatring.

Altså hvis en stadig spør noen om å være med på ting og tang, aktiviteter og fest. Og alltid får nei uten å vite hvorfor, så ender det som oftest opp med at man slutter spørre. Man mister gradvis kontakten fordi man ofte kan tro at personen har ikke lyst å være sammen, gjøre noe sammen. Men det er nødvendigvis ikke sant. For når man kan snakke åpent, så vet man at han har sosialangst og fungerer ikke i folkemengder, hun har kroniske smerter og kan ikke bevege seg, man inviterer ikke en tørrlagt alkoholiker på pubrunde eller noen med ALS til spinning på treningssenteret.

Blogging er bra. Jeg opplever i all hovedsak et miljø der man lærer å bli kjent med hverandre på nye og ærlige premisser. Jeg ser at mange bruker blogg for å få utfoldet sterke behov. Selvterapi, økt forståelse, bryte ned tabu og stigmaer. Dele budskap, tanker og følelser. Mange av oss er ikke så gode på dette ellers. Blogging er faktisk en befrielse for mange med for eksempel angst og depresjoner. Ikke minst de med multi funksjonshemminger. Vi gir hverandre et sosialt liv oppi en tøff hverdag.

Derfor blir jeg litt irritert når noen kommer med latterliggjøring og hån mot bloggere. For jeg opplever at mange bruker plattformen for å gjøre noe FOR andre mennesker. Trollene bruker plattformen for å gjøre noe MOT andre mennesker.

Jeg kommer i kontakt med egne følelser og får perspektiv av bloggen til ‘Mamma på hjul’, jeg blir glad av bildene til ‘Solliv’ som tar meg med på små reiser til steder jeg aldri har vært, ‘Leneelisabeth’ gir følelsen av medmenneskelighet, ‘Torjusdolo’ får meg til å le, ‘Gryende’ til å tenke og bidra konstruktivt på en inkluderende måte, ‘EvasWindow’ og ‘Kariengesvik’ bryter ned stigmaer, ‘Frodith’ setter farger på verden, ‘Vibbedille’ er generøs og inspirerer til å si fra når en må, ‘Doc&Dask’ altså Dask viser meg viktigheten av å være sann og tro mot seg selv, ‘LenaLykke’ minner om at å være leken og nysgjerrig er bra, ‘Linda’ vet at et smil betyr så mye, og ‘Kjerringtanker’ påminner meg om hvor bra menneske jeg egentlig er.

Jeg kunne nevnt flere her, men bli litt bedre kjent først, dere som er nevnt er jeg veldig glad for å ha fått lov til å bli litt kjent med. Dere står for hvem dere er, og dere har faktisk beriket livet mitt mer enn dere aner.

Dere som håner bloggere: fuck you!

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#helg #quiz #moro #venner #fe

14 kommentarer
      1. Haha.. det der var litt creepy egentlig, jeg har en som stalker meg på FB, han har holdt på noen måneder, han skriver alltid «Amen» under innleggene mine 😂

    1. Så fint et innlegg. Er så enig i det du skriver her. Folk deler av seg sjøl og en får en større forståelse av de liva folk lever. Det å lære om andre sine ståsted er en berikelse. Det å løfte andre er nydelig, slik du gjør her. Jeg tror du har en nydelig skjel (bare føyer det til ;)). <3.

    2. Tusen takk for at jeg er en av de heldige som får bli kjent med deg, Bunny! Er takknemlig for det og setter stor pris på “bloggvennskapet” vårt. Veldig fint innlegg, forresten!!! Og du kan åpenbart ikke være ansvarlig for hvordan andre tolker deg. Alle får stå for sine egne tanker, spekulasjoner, analyser og ytringer, slik du gjør. 🙂

    3. Oisann, dette var velkjent. Og så lettende å lese det du skriver om at du som blogger kun kan stå for det du mener. At jeg ikke er alene om å mene det på ei løs brygge uti havet oppå stormen av sinna nett-troll som så innmari gjerne vil tillegge meg egenskaper jeg ikke har, meninger jeg ikke har og alt de ønsker jeg skal være som jeg ikke er. Også på Facebook. Der var det en som mente jeg var “hårsår” fordi jeg svarte på en kommentar. Hårsår? Selvfølgelig er jeg hårsår, det er jo selve kjernen i min diagnose. Jeg fant fram til at jeg vil være i fred på MIN facebookside, der jeg har kontakt med venner og familie omkring i verden. Kommentaren var sårende offcourse, for jeg er jo “hårsår”, og dette var en bloggleser. Ikke pokker heller om dem skal få bestemme hvem vi er. Det er toppers å kunne blogge, og Ingenting vi skal skamme oss over. Dessuten, why quit now, du har det mest fengende, kuleste bloggnavnet. Det er awesome, og jeg tror jeg skal begynne å følge med i kommentarfeltene dine for å være en medblogger. Fordi jeg har lyst, og fordi jeg taklet urettferdighet såpass dårlig at jeg bare må bidra til balanse. Først da takler jeg det helt utmerket, når jeg har vært det medmennesket høyere makter vil jeg skal være. Klem

    4. Så flott innlegg! Bra skrevet og slik er det jo, vi bør dele personlige ting her på bloggen. Det synes jeg er bra! Private ting bør man være mer varsom med. Men jeg elsker å bli kjent med mennesket bak bloggen som tør å vise at livet ikke bare inneholder glitter og gull, for slik er det jo ikke…

      Tusen takk for at du fortsatt leser meg og deler link. Det er så koselig altså! <3

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg