Jeg håper at oppblomstringen og oppmerksomheten rundt mental helse vedvarer, og at det faktisk vil være flere muligheter til å få hjelp hvis man er psykisk syk, deprimert og suicidal. Jeg håper, men jeg tror ikke.

Vi var mange rundt om i Norges land (og i verden) som ble veldig berørte av Ari Behns død. At han begikk selvmord var ikke til å tro, men det var dessverre sant. Jeg fulgte ikke hele bisettelsen på TV, men jeg så minnetalene som hans venner og familie fremførte. Den som sitter sterkest i minnet er talen til hans eldste datter Maud Angelica.

Maud Angelicas tale var uten tvil flott og sterk. Den var også sår og tydelig. Hun var vakkert ærlig i sin sorg som hun delte fra sitt mest private indre, med hele Norge. Hele verden. Det var kraftfullt, og en kunne ikke unngå å bli berørt. Jeg kjente det i brystet, i hjertet, tårer kom. En kan ikke unngå å føle med slik en god jente som helt tydelig så opp til og var uendelig glad i sin pappa.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Maud Angelicas ord blir sitert overalt på sosiale medier og i media. Hennes håp og tro på både folk og system er rørende, men dessverre ikke helt i tråd med den «virkelige verden». Virkeligheten er nemlig helt annerledes for folk flest som ikke er en del av landets mest privilegerte, ressursrike og prioriterte familier.

Hun ba de som sliter psykisk om å oppsøke hjelp, gjerne profesjonell hjelp. «Det er det de er her for». I virkeligheten er dét ganske håpløst, i hvert fall om en har suicidale tanker og er suicidal. I Norge i dag er det tre-fire måneder ventetid på å få time på øre-nese-hals eller hos øyelege. Når det gjelder mental psykisk helse er ventetiden meget lengre. Over dobbel. Og så kan en muligens doble en gang til. Så en kan faktisk bli suicidal i håpløsheten av å be om hjelp.

Talen til Maud Angelica hylles, og beskrives som «talen som kan redde mange liv» og hjelpetelefonen har merket pågang. Jeg har vanskelig for å tro at det er de som trenger profesjonell hjelp som faktisk får hjelp gjennom slike samtaler gjennom telefonen.

Når en trenger profesjonell hjelp er situasjonen den samme, i dag, som den var før Maud Angelicas sterke og velmente tale. Cirka 700 mennesker i året tar selvmord i Norge disse siste årene. Samme periodene har disse samme telefonlinjene alltid vært åpne. Men den profesjonelle hjelpen er lengre unna enn ventelisten er lang – for mange er den hjelpen ikke-eksisterende.

Det er ingen som forteller om alle de som faktisk blir avvist i sine forsøk på å få hjelp hos for eksempel DPS. Eller alle de som faktisk får en eller tre timer der de blir tildelt et par skjemaer de skal krysse ut alternative svar, så skjer det ikke mer fordi poeng-scoren etter skjemautfyllingen var «innenfor» og en blir da ansett for å ikke trenge hjelp. Mitt eget møte hos DPS var nettopp slik, hun var mest opptatt av disse skjemaene og sin egen graviditet. Sin lykke og sin lønn fikk hun, ut med oss andre, vi er bare navn på papir – på samme måte som hos NAV, et annet «ikke-fungerende» system i Norge som burde sees i sammenheng med antall selvmord i året.

Systemet fungerer ikke, og det er latterlig patetisk at det blant journalister, politikere og den øvrige elite at det eksisterer en så manglende kunnskap om hvordan det står til med psykiatrien i dette landet. Det hele er åpenbart et spill for galleriet. Særlig at hjelpen står klar til å ta deg imot hvis du bare ber om den. Tull! Det er ikke slik i virkeligheten. Politikerne lyver. Media lyver. Og så utrolig mange svelger dette rått og sier «utrolig at dette med Ari Behn er det som måtte til for å få fokus på psykisk mental helse, men nå blir det bra fordi politikerne og media var i bisettelsen hvor Maud Angelica holdt tale, og hun sa og media og politikerne sier at det er bare å be om hjelp».

Så med det fortsetter alle sine liv i god tro, og de som sliter, de sliter. Og statistikken over mennesker som tar livet av seg forblir uendret. Eller kanskje høyere. Men det får ikke vi vite noe om, for media tier, politikerne tier, for vi er bare vanlige folk i gaten. Vi er ingen profilerte, priviligerte, bare små korte navn på et papir hvor saken ble avvist. Sannheten er at hjelpen altfor ofte er for dårlig, helt feil eller ikke-eksisterende.

Jeg har vært i kontakt med diverse instanser innen for mental helse, psykisk helse, jeg har deltatt på Broløpet i Drammen flere år på rad på dagen for mental helse 10. oktober. Jeg har snakket med mange som lett har blitt sendt tilbake til, eller alltid har vært overlatt til mørket, til angsten, depresjonen, panikkanfallene, ensomheten, tomhetheten, maktesløsheten, mindreverdigheten, skammen, skuffelsen og sine suicidale tanker etter å ha bedt om hjelp. Å be folk som lider om å søke hjelp, er å legge ansvaret på individet som allerede sliter i sin maktesløshet!

En kan si at det hadde vært bedre om her hadde blitt bevilget mer penger til mental og psykisk helse, om det hadde blitt skaffet flere døgnplasser, flere tilgjengelige terapeuter innenfor feltet, enda mer forskning og kompetent helsepersonell… men i dagens Norge sliter vi med et korrupt media, et storting, en regjering og en statsminister som sender midler i form av mange mange mange milliarder av kroner ut i verden, til ANDRE land, til fond og bestikkelser for egen vinning. Det handler om korrupsjon, FN, EU, EØS, migrasjonsavtale, uansvarlig innvandring, «berikelse», innføring av fremmedkulturer, islamisering, apanasjer, fallskjermer, egenlønn, egenvekst og sine egne livsstiler og karrierer.

Kan noen ellers forklare meg hvorfor ikke eldreomsorg, uføre, syke – hvorfor helsenorge ikke prioriteres på noen måter hverken innen for somatisk eller mental helse? 98 200 barn lever i fattigdom i Norge, hva vil det si for mental helse??

Noen som ser den røde tråden her?

Dere som tror at det er bare å be om hjelp, dere VIL bedras. Bevares, det er verdt et forsøk, eller ti. Men i all hovedsak, utenom få heldige, så forblir det med forsøkene med å be om hjelp. Norge (vil) bedras, derfor har vi et system som vi har, ensidig media og korrupte uærlige politikere i ledende stillinger i alle politiske partier.

Det er synd å si det, men de aller fleste liker å vise at de bryr seg når det skjer noe – men ellers… not so much!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#psykiskhelse #mentalhelse #norge #selvmord #aribehn #maudangelica #minnetale #psykiatri #proffesjonellhjelp #dps #hjelpetelefon #depresjon #desperasjon #suicidal #tvangstanker #angst #panikkangst #politikere #regjering #storting #korrupsjon #helsenorge #2020