I går kveld fikk jeg varsel fra «deactivated» at en person hadde slettet meg som venn på Facebook. Jeg sjekket hvem det var, og jeg ble litt satt ut. Det var nemlig en slektning, tremenning som vi sier. Ei flott dame som jeg alltid har hatt en god tone med. Så jeg gjorde intet mindre enn å sende henne en melding for å høre hvorfor. Jeg fikk ikke noe svar.
I dag formiddag når jeg sjekket mobilen og sosiale medier oppdaget jeg at jeg hadde fått inn en melding. Jeg kjente ikke igjen navnet med det samme, men jeg klikket meg inn på meldingen og leste. Meldingen var fra ektemannen til min tremenning. Da ble jeg enda mer satt ut. Jeg ble veldig lei meg, og det er jeg enda nå, og det kommer nok til å berøre tankene mine og hjertet mitt en god stund fremover.
Mannen hennes fortalte meg at hun har tapt kampen mot kreften, hun bruker smertepumpe og er kraftig påvirket av morfin, noe hun kommer til å være nå siste tiden. Hun kommer til å dø nå snart. Derfor har de slettet vennelisten hennes på Facebook, og gir beskjed til de som ikke har visst om dette. Jeg var da en av dem.
Det er tragisk. Hun har bare levd halve livet sitt, så blir det slik at siste tiden hennes er hun bare syk og må kjempe for å bare få litt tid til sammen med familien sin.
Jeg får så vondt av dette. Hele livet har jeg hørt om kreft, at det er ille og at folk dør. Hele livet har jeg sett organisasjoner og enkeltpersoner som samler inn penger til kreftforskning. Men det er som om intet nytter. Jeg opplever som det blir flere og flere som blir rammet, og at kreften kommer mer og mer innpå livet mitt.
Jeg har en kjempegod venninne som vant mot brystkreft, når hun hadde vært frisk en stund så ble hun diagnosert med blodkreft. Hun slåss mot kreften nå, og jeg er så stolt av henne for hvor tøff og sterk hun er.
Det er rart å vite at jeg aldri mer får se Linda. Hun bor i nordnorge hvor jeg vokste opp. Sist jeg konverserte med henne var i fjor sommer etter jeg fant noen gamle bilder fra bryllupet til hennes foreldre. Mannen hennes sa til meg at det er viktig å sette pris på fine dager, og leve livet mens man har det.
Han har så rett i det, jeg minner meg selv ofte på at såvidt vi vet så lever vi bare én gang. Jeg stopper aldri å gjøre ting jeg liker, jeg ønsker ikke bare å leve, altså eksistere, jeg skal leve!
I kveld blir det musikk, drinker, kos og moro. Mulig tar vi en tur på byen, mulig blir det nattmat på Desi Grill. Vi skal ha det moro, og all den gode energien jeg får ønsker jeg å overføre til Linda så hun kan ha noen gode øyeblikk til før hun går bort.
Ta vare på hverandre, ja til livet og beste ønsker for en god helg til alle dere der ute 😘
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#kreft #blodkreft #brystkreft #leukemi #kamp #benmargskreft #kreftforskning #husk #å #leve #ja #til #livet ❤️