«Et pudderludder som ønsker oppmerksomhet» var det en som skrev under et innlegg jeg har postet i blogg-gruppen min Bunny Trash på Facebook. Dette da under et blogginnlegg som handler om et par influensere der en av dem har postet et bilde på Instagram med noe som ser ut til å være en liten pose med kokain. Dette bildet har blitt svært omtalt. Begge disse influenserne er unge kvinner.
Nå orker ikke jeg å leke ord- eller moralpoliti i temagrupper på Facebook som har firesifret antall medlemmer, men da en kvinne gikk til personangrep med flere kommentarer rettet mot denne mannen som hadde skrevet «pudderludder» måtte jeg som admin si stopp. Jeg forklarte at jeg selv ville ikke brukt dette ordet, at jeg ikke er ord-politi, og ba henne pent om å stoppe, eventuelt ta diskusjonen på privaten.
Det skulle jeg ikke gjort, for da var det meg hun skulle ta, haha.. i innboksen min kom det utallige meldinger, der fikk jeg høre at jeg er «en motbydelig mannsjåvinist som håner jenter som unger, bestemødre, tanter, søstre osv». Det bare fortsatte og fortsatte. Etter en tid svarte jeg og skrev at vi kunne prate om dette i morgen når hun hadde roet seg. Da fikk jeg høre at jeg er «tafatt ludder» og en hel rekke andre ting. Innimellom dette så skrev hun at hennes datter på 16 år skulle slippe å lese at noen brukte slike ord og oppførte seg slik.
Jeg tenker at en 16-åring ville ledd av ordet «pudderludder», men om denne jenta hadde lest hva hennes egen mor skrev, så hadde hun nok ikke ledd.. flaut. La meg tilføye, denne kvinnen sendte meg ustanselig, non-stop, stygge meldinger i over to timer, og det var da jeg skrev «nå har du holdt på i over to timer». Da stanset hun øyeblikkelig, og blokkerte meg.. *ler*
Anyways, for meg har ordet «ludder» alltid vært et nedsettende ord rettet mot kvinner. Og i mitt hode har det betydd at en kanskje er lett på tråden, liksom kan ha sex med flere personer uten at det har noen betydning med hvem, være det man kaller løssluppen..? sånt noe. Men det var da, nå er vi i 2023, og jeg tenker hvem og hvor mange en vil ligge med er opp til den enkelte, kjør på hvis det er hva dere har lyst til. Jeg dømmer ikke. Dere skulle sett meg i 2004 og 2005, eller ikke!! Haha.. jeg dømmer ikke prostituerte heller, hvorfor skulle jeg? Gi meg en million så kan vi også knulle, whatever!
Mens alt dette sto på så googlet jeg ordet «ludder», og alt ettersom hvilken ordliste en bruker så kommer flere forklaringer. Noen av forklaringene og synonymer er, prostituert kvinne, skjøge, gledespike, tøs, åtsel og lokkemat.
«Pudderludder» derimot finner jeg ikke, men min tanke var at vedkommende som brukte ordet prøvde å være morsom. For innlegget handlet jo om to jenter som bruker veldig mye pudder rundt og på nesene sine, og kanskje muligens litt i nesene også.
Samtidig så tenkte jeg på andre ord man bruker. «Oppmerksomhetssyk», altså ville noen ha blitt helt hysterisk om dette var ordet som hadde blitt brukt? Å kalle noen for syk er jo ikke pent det heller? Jeg selv har blitt kalt for «mathore», da nikker jeg og smiler bare. Jeg er glad i mat, men jeg er ingen hore (men kan være for det rette beløpet, hehe) og når noen sier «mathore» til meg så tenker jeg at det er matgleden jeg har vedkommende prøver å bemerke. At jeg er glad i mat, ikke at jeg prostituerer meg.
Ordet «ludder» har opphav som «åtsel» og «lokkemat», og når noen poster bilder av seg selv i sosiale media med rekvisitter for å få oppmerksomhet, markedsføre og selge seg, er en da ikke åtsel eller lokkemat? Som sagt jeg ville ikke brukt ordet ludder, eller hore for den saks skyld, men slik adferd i sosiale media handler jo om å selge seg selv.
Det brukes rompe og pupper, kropp og hva som ser ut til å være kokain, for å selge seg selv som en merkevare eller produkt. Når man da attpåtil er nedpudret utvendig og muligens innvendig, så er jo «pudderludder» både ironisk satire og morsomt. Samtidig i denne kommentaren var det egentlig ikke sagt hvem som var «pudderludder», det kunne like gjerne vært meg, siden var min gruppe, min blogg, mitt innlegg og jeg som hadde postet. Jeg har ikke noe imot å være hverken ludder eller pudderludder.
I can be your Bunny-slut!! 😜🐰
Og en annen ting, hvorfor må en alltid tenke det verste først? Hva tenker dere om dette?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Krokus (crocus) er en planteslekt med cirka 70 arter i sverdliljefamilien. Slekten kommer opprinnelig fra områdene rundt Italia, Balkan og Tyrkia. De er for det meste høyfjellsplanter. Krokus er vanlige hageplanter, særlig vårkrokus og høstkrokus. For produksjon av krydderet safran dyrkes safrankrokus. Krokus er løkplanter og er knalltøffe planter som gir masse vårglede!
Sett krokusløker på høsten, så kan du se dem stråle om kapp med vårens første solstråler noen måneder senere, og i årevis framover. Dette er en av de aller første plantene som blomstrer i norske hager om våren, den kan faktisk bane seg vei gjennom snøen om den vil. Krokus er et vakkert vårtegn, og for livsviktige pollinerende insekter som humler er krokusen en etterlengtet matstasjon etter en lang vinter. Det som er ekstra fint med krokus, er at den kommer igjen år etter år. Den sprer seg ved å lage nye små løker, og kan etter hvert dekke store områder som virkelig varsler om vår.
Krokus plantes som nevnt i jorda på høsten, da cirka fra midten av september til midten av oktober, ihvertfall i god tid før frosten kommer for å kunne danne røtter, med gode røtter tåler løken vinteren bedre.
Krokus kan man plante nesten overalt. Grav et hull og løs opp jorden der du skal sette løken, da hjelper du løken til å etablere røtter raskere. Hvis jorden er veldig kompakt og leirholdig, kan du blande inn litt sand eller kugjødselkompost. Gjødsle gjerne med litt benmel i plantehullet, og vann hvis det ikke er vått der du planter fra før. Normalt sørger naturen for nok vanning på høsten av seg selv. Plant løken i en jorddybde som tilsvarer to eller tre ganger løkens størrelse. Små løk bør ikke komme lenger ned enn 5 centimeter. Jo tettere du plasserer løkene, jo tettere blir blomstringen. La spissene vende opp! Løken snur seg som regel riktig vei selv, om du skulle bomme, men det tar litt lenger tid. Dekk over med jord, og vent på våren!
Å plante krokus tett i tett i en stor potte kan gi en fantastisk start på vårens inngangsparti. Etter at du har satt løken, kan du med fordel lagre potten svalt, i en bod eller på et lunt sted i hagen, ikke la det regne masse over. Sørg for god drenering og hull i bunnen av potten. Når våren er på vei, kan du sette potten der du får mest glede av dem, gjerne på en solfylt plass.
Har du først plantet krokus, har du krokus i mange år fremover. De kommer igjen og igjen, og blir gjerne flere for hvert år som går. Best av alt, de gjør det nesten helt på egenhånd. Krokusen klarer seg med naturlig vanning. Plant i veldrenert jord, vann hvis det er tørt når du setter løken og la naturen ordne resten. For å få god blomstring kan du gjerne gi krokusen benmel før blomstring tidlig på våren, så fort bladene stikker opp. Benmel er med på å fremme blant annet rotdannelse og blomsterdannelse.
For å forberede løken for neste vår, kan du gi en dose benmel til etter blomstring. Når krokusen visner og det nærmer seg vinter igjen, fjern gjerne den visne blomsten, men la stilken og bladene stå til de har visnet ned av seg selv. Når bladene har blitt gule, kan du klippe dem av. Bruk saks! Hvis du river bladene av, er det fort gjort å få med hele løken i samme slengen.
Mer trenger man vel egentlig ikke å vite, men husk at hvis du ønsker sette ned krokusløker til høsten, så finner du fram dette innlegget. Nå er det snart vår og jeg gleder meg til nydelige krokuser spretter opp, jeg er mest glad i fargen (lillablå), men selve planten er også fin.
Gleder du deg til vårtegn og krokuser?
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det var en merkelig overskrift tenker dere sikkert. Men det som er enda merkeligere er det jeg skal fortelle dere nå.
Det har seg nemlig slik at jeg har en gruppe på Facebook som heter Bunny Trash. Dette er en gruppe for bloggen hvor jeg poster blogginnleggene mine. Det er 1600 medlemmer i gruppen. I det siste har jeg slitt med at medlemmer ikke får opp varsel når jeg poster innlegg i gruppen. Bare kanskje 20 av 1600 medlemmer får varsel, og gruppen er praktisk talt ikke hensiktsmessig lengre. Jeg har tatt dette opp i gruppen flere ganger nylig. Ved et tilfelle tagget jeg @alle medlemmene i gruppen, og da gikk det bare noen få minutter så ble den funksjonen fjernet for meg, av Facebook.
Dette er ikke et uvanlig fenomen, det kalles «shadowbanning», også kalt stealth banning, hellbanning, ghost banning, ghosting og whatever..
«Uttrykket «shadowbanning» er en villedende form for kontosuspensjon på nettfora, der en person ser ut til å være i stand til å poste mens de (les: FB) faktisk har alt innholdet skjult for andre brukere. Nylig har begrepet kommet til å gjelde alternative tiltak, spesielt synlighetstiltak som fjerning og nedrangering.
Ved å delvis skjule, eller gjøre en brukers bidrag usynlige eller mindre fremtredende for andre medlemmer av tjenesten, kan håpet være at i mangel av reaksjoner på deres innlegg, vil den «problematiske» eller på annen måte «ugunstige» brukeren bli lei eller frustrert og forlate nettstedet».
Så til poenget, i går postet jeg et innlegg om Nora Haukland og Sophie Elise. Innlegget heter «Hun trenger hjelp, ikke hets». Det fikk en del oppmerksomhet, og jeg merket meg i statistikken at veldig mange lesere klikket inn i bloggen via Facebook, plutselig kom det klikk og likes i facebook-gruppen, og kommentarer. Jeg sjekket med medlemmer i gruppen, og alle spurte hadde fått varsel i feeden sin om akkurat dette innlegget. På Facebook er det også en funksjon som heter «innleggets rekkevidde», og der stod det at på få timer hadde innlegget nådd ut til fem ganger så mange som de andre innleggene i gruppen normalt gjør på en uke.
Jeg postet to innlegg til i går etter nevnte innlegg, og de fikk ikke de samme spurte medlemmene i gruppa varsel om. Det er veldig merkelig, ingen tvil.
Facebook i Norge styres av VG, Dagbladet, TV2 og NRK. De ønsker normalt ikke at folk skal lese innleggene mine, men tydeligvis ønsket de at akkurat dette innlegget om Nora Haukland og Sophie Elise skulle bli lest. Hvorfor?
I kommentarfeltet til dette innlegget kom en medblogger og jeg inn på om denne saken med Sophie Elise og Nora Haukland er et kalkulert og bevisst stunt, isåfall er det et veldig stygt et, og media er med på det. Det gjør det hele enda styggere.
Den siste uken har en rekke kjendiser tatt til sosiale medier for å dele sin frustrasjon rundt rusbruk på byen. Blant annet «Martine Halvs» her på blogg.no. Disse hevder at spesielt rusmiddelet kokain er blitt så normalisert at det er rart hvis du ikke tar det. Denne diskusjonen startet for alvor etter at Sophie Elise i helgen delte det mye omtalte bildet på Instagram.
Så er det hva som er greia? Er bildet en del av en kampanje for å belyse stadig økende rusproblematikk og bruk av kokain? Hvem vet? Noe er ihvertfall i gjære, for det er ikke normalt at media ønsker at noen skal lese bloggen min, lese Bunny, Norges mest shadowbannede blogg, men for Sophie Elise åpnet de den opp.. skittent, veldig skittent.
Men folkens, don’t do drugs!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Først vil jeg takke alle medbloggere og lesere for de gratulasjoner som kom inn i helga og til nå i anledning snuppen min og meg og vårt jubileum som vi markerte og feiret på minicruise i helga. Igjen, tusen takk alle sammen, snuppen min og jeg fortsetter reisen vår, og selvsagt kommer jeg til å dele mye av den reisen her på bloggen.
Videre vil jeg takke alle som engasjerte seg i går da jeg postet innlegget «Bloggere som ryggsleiker og drar på treff» hvor jeg sammen med en medblogger forsøkte å røyke ut nettroll. Og bloggtroll. Det tok litt av for å si det sånn, men jeg fant ut mye om mange her på plattformen. Noen synes kanskje uttalelsene i kommentarfeltet er ganske dryge, og ikke burde vært godkjente, men da skulle dere sett alle kommentarene som ikke ble godkjent. Hellige kaninmåne altså.. ja, nei, som sagt jeg fant ut mye om mange, og det tar jeg med meg videre.
Til sist vil jeg takke medbloggere og lesere som driver på med diverse «Bunny-prosjekter», nå snakker jeg ikke bare om en eller to medbloggere og lesere, men flere, og da selvsagt flere forskjellige prosjekter. Disse ble påbegynt for snart tre uker siden, så da tenker jeg at det er begynt å bli endelige resultater, og de endelige resultatene vil jeg vise fram her på bloggen. Hellige kaninmåne jeg gleder meg.. det er så spennende synes jeg, og utrolig artig. Så tusen takk dere, dere vet hvem dere er!!
Med det takker jeg for meg for i dag, det har vært en aktiv og givende dag på blogg. Hjemme har det vært rolig, men det har vært mye liv og røre i det siste og kos og moro. Ja til livet og kjærligheten!
Sees her på Bunnybloggen i morgen 😜🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er så overveldende hysterisk absurd å følge med på disse politikerne i dette landet, da særlig disse i partiet Rødt som jeg liker å følge med fordi dem er så ute på bygda at jeg ofte begynner å le når de kommer med ytringer i form av ord og handlinger. Jeg har jo mang en gang nevnt Sofia Rana som også er aktiv i den voldelige bevegelsen Antifa, hun sitter i bystyret i Oslo og jobber for å en dag komme inn på Stortinget! Det får hun nok til med å fly rundt å hisse opp muslimer til vold på sian-markeringer, vise fingeren til folk hun ikke liker, og bidra til islamisering innad den norske politikk.
En annen profil i partiet Rødt er Mímir Kristjánsson som da altså er medlem av Stortinget. Han skriver veldig mye i sosiale media, en godt betalt blogger kan man si, han skriver og skriver og skriver, og mener og skriver, og det siste han har skrevet er at i dag har han vært forbanna, hehe.. uffda!
Videre skriver han: «vi har nettopp fått en rapport fra Fafo der et av funnene er at velferdsstaten henviser fattige folk til frivillige fordi de ikke kan hjelpe dem. Den kommer på toppen av en lang rekke faresignaler, som vi har fått lenge. Matkøene vokser. Vi får flere barn i fattige familier. 200.000 husstander har ikke råd til alle måltider. Likevel virker både Arbeiderpartiet og Høyre såre fornøyde med alt de har gjort så langt. Det er mange gode hensikter, og gode tiltak. Men kriseforståelsen mangler fullstendig. Dette handler ikke om en tusenlapp her eller en tusenlapp der. Vi trenger et slags kriseforlik mot fattigdom nå. Egentlig burde statsministeren kalt inn alle partiene på et rom og sagt at nå går vi ikke herfra før vi finner løsninger som kan få bukt med matkøene. Slik vi gjorde det under korona, og slik vi gjør det med Ukraina. For hvis det ikke er en nasjonal krise at folk står uten mat i Norge, da vet jeg ikke».
Joda, enig med Mímir om at noe må gjøres NÅ!! Men dette blir jo bare ord og på en måte en spill for galleriet når man ser hva disse forskjellige i partiet Rødt kommer med av utspill, for nå går vi over til neste profil i partiet Rødt.. nemlig Seher Aydar, også medlem i Stortinget. Mens Mimir bekymrer seg for at folk i Norge skal stå uten mat så kommer Seher Aydar med følgende.
Seher sier at hun vil hente tyrkiske og syriske jordskjelvsofre «hjem til Norge». Det vil si at hun vil at familier her i Norge skal ta seg av ofrene her og på skattebetalernes regning. Forslaget er selvsagt både snilt og velmenende, det er all grunn til å ha både sympati og hjelpevilje når man ser reportasjene fra Syria og Tyrkia. Mitt hjerte blør for alle de uskyldige ofrene, og alle som er livredde for de neste skjelvene som ekspertene sier vil komme, men altså…
Hvis man skulle fulgt Rødts logikk ville det innebære at Norge måtte forplikte seg til å hente mennesker fra alle verdenshjørner hvis det oppstår ulike katastrofer. Norge huser faktisk nå innvandrere fra over 200 ulike land.
Det jeg reagerer på, og som jeg har påpekt i bloggen her titalls ganger og mer til, da i henhold til norske politiske partiers uvettige innvandringspolitikk, så er det nettopp et viktig punkt i hva det innebærer å gjennomføre slik politikk. Alle burde skjønne nå i 2023, ihvertfall vet politikerne at antallet man kan hjelpe mangedobles i antall og enda flere dersom ressursene tilføres nærområdene, likevel ønsker Seher Aydar og partiet Rødt å hente jordskjelvofrene hit.
«De kan jo bare bo hos familiene sine som har varme hjem», sier Aydar Seher. Nå ler jeg ikke fordi det er morsomt, men fordi det er så hysterisk absurd dumt. Hva er greia med å hjelpe noen få utvalgte fremfor de mange mange mange tusen som trenger hjelp? Mens Mimir er bekymret for fattigdommen vi allerede har.
Videre kommer Seher Aydar med utsagn som «vi sitter som passive tilskuere når store naturkatastrofer utspiller seg». Det er helt idiotisk å si, og rett og slett ikke sant. Vi gjør det motsatte, vi sender massivt med hjelp og ressurser. Faktisk så mye at folk i Norge reagerer på om politikerne faktisk bryr seg mer om alle andre utenfor Norge, enn nordmenn og Norge.
Altså Sofia Rana flyr rundt med Antifa og hisser opp muslimer og skaper voldelige parallellsamfunn i Norge, mens Mimir skriver om den økte fattigdommen i Norge, så har partiet Rødt i tillegg Seher Aydar som vil øke fattigdommen i Norge ytterligere med å bruke enorme summer, helt vanvittige beløp på å hente hit noen få utvalgte fra Tyrkia og Syria fremfor å hjelpe de nødlidende i nærområdene. Ingenting henger på greip, enhver må jo skjønne hvordan alt dette ikke lar seg gjennomføre, hvorfor samarbeider ikke disse karikaturene?
Må bare tilføye at lille vesle Norge gir hjelp så det monner. Vi snakker foreløpig 150 millioner kroner i støtte til Tyrkia og Syria etter de katastrofale jordskjelvene. I hovedsak skal pengene gis via FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner for humanitære behov i de rammede områdene. I tillegg vil pengene gå til livreddende helsehjelp via Norwac og bidrag gjennom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Norge gir i år til sammen 500 millioner kroner til FNs nødhjelpsfond (Cerf) og Røde Kors-føderasjonens nødhjelpsfond (DREF). Så å si at Norge er passive tilskuere iht å hjelpe andre land, dét er fornærmende. Egentlig bruker vi for mye, det avsløres stadig at penger forsvinner til ingen nytte eller hjelp for noen.
Så med det sagt blir jo Seher Aydars utspill helt på trynet, Sofia Rana har jeg null respekt for, det hun gjør innenfor landets grenser er bare galt og skremmende, mens Mimir kan jo ha noe for seg, men jeg føler mest det er skriblerier, og når partiets representanter går så sterkt ut som de gjør på forskjellige områder, og om de fikk muligheter til å gjøre som ønsket, så ville det nok ikke gagnet Norge. Slik jeg ser det så må man jo få fikset problematikken innad Norge først, for et ruinert og ødelagt land vil ikke kunne hjelpe andre land i nød, uansett hva det gjelder, om det er krig eller naturkatastrofer. Det er jo hinsides å bekjempe fattigdom i et lite land som Norge med å gjøre som Sofia og Seher. Som Mimir sa det, kriseforståelsen mangler fullstendig.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Kringkastingsrådet opplyser i dag at de har mottatt totalt 1188 klager om Sophie Elises posting av bilder på Instagram sammen med Nora Haukland der sistnevnte holder en liten pose med hvitt pulver, som jeg kan garantere, uten å vite, inneholder dop.
Bildene ble publisert av Sophie Elise, og derav er det nok en gang hun fokus er satt på, og ikke Kronprinsesse Mette Marits «svigerdatter» Nora, som er sammen med Marius Borg Høiby, da det er Nora som faktisk holder posen med det hvite pulveret.
Nora Haukland blir merkelig nok alle steder omtalt som «en annen influencer». Sophie Elise slettet bildet hvor denne posen vistes, like etter hun hadde postet det. Mest sannsynlig fordi hun selv, i denne påvirkede tilstand hun mest sannsynlig var, ikke hadde lagt merke til denne posen i første omgang. Som skrevet ble det aktuelle bildet raskt slettet, men ikke før influencer Mads Hansen fanget det opp og publiserte det på sin Instagram, og da begynte det å koke i sosiale media, og deretter i alle nyhetsmedia.
NRK varslet at de skulle ta en grundig prat med Sophie Elise etter saken, og i går, tirsdag, ble det klart at bildet ikke får konsekvenser for hennes samarbeidet med statskanalen. At denne saken ikke får konsekvenser har fått mange, blant annet klubbleder i NRK til å reagerere. Han sier at hvis dette hadde blitt postet av en fast ansatt i NRK, ville det fått store konsekvenser. Sophie Elise derimot er ikke fast ansatt, men er under kontrakt med NRK. Som om denne detaljen burde ha noen betydning.
Det nevnte bildet er ikke det eneste bildet postet av Sophie Elise hvor hvitt pulver medvirker. Bildet øverst her er fra hjemme hos henne, og følgerne hennes har begynt å legge merke til detaljer. På dette bildet kan man se hvitt pulver ligge klart på bordet.
Sophie Elise har gjennom tiden vært et enormt dårlig forbilde for dagens unge, og hun har nærmere 600 000 følgere på Instagram. Hun frontes og reklameres for i alle media, får masse publisitet på tross av sine dobbeltmoralske og ofte skadelige holdninger. Hun har til eksempel gått sterkt ut mot bruk av palmeolje, men etterpå blitt avslørt for å selge selv produkter med palmeolje, hun har opptrådt som ambassadør for NOAH og dyrevern, men like etter en tale på vegne av NOAH dro hun på hotell og lot seg avbilde i en photoshoot hvor hun var kledt i angora og pels av sølvrev faktisk.
Sophie Elise har bidratt til potensiell dårlig psykisk helse blant dagens unge med utseendekorrigeringer der hun blant annet har uttalt at det er rart og ikke ha hår bak ørene og oppmuntret til å gjøre noe med dette, hun har reklamert for fillers, botox, rompe- og brystimplantater og bidratt til uvettig kroppspress. Stadig postes det videoer og bilder i sammenheng med utagerende festing, alkohol og nå denne uken, narkotika. Det skrives at det narkotiske stoffet det er snakk om er kokain, men det kan like gjerne være metamfetamin.
At noen kan røyke hasj eller teste ut kokain under annenhver fullmåne har jeg ikke store problemer med, jeg ser ikke på det som problem. Men når bruken er ofte, og en gir så faen og poster bilder og reklamerer i sosiale media, så sier det meg at vedkommende har problemer, for det er faktisk ikke noe man gjør. Man medvirker faktisk til at andre begynner å eksperimentere med farlig rus som kan ødelegge liv.
Sophie Elise og miljøet hun bevandrer ser ut til å være et tydelig belastet og skadelig miljø, og disse er influencere som påvirker de unge i samfunnet i dag. At media, da særlig NRK, fronter disse og reklamerer for dem hver dag er veldig umoralsk og farlig slik jeg ser det. De normaliserer og reklamerer for en meget usunn og kritikkverdig livsstil hvor bruk av narkotika er en del av hverdagen og stoffer som ofte medfører psykiske lidelser, utenforskap, avhengighet, overdoser og død blir normalisert.
Sophie Elise opptrer som hun alltid gjør, hun gir faen. Eller stakkarsliggjør seg selv. Dette er slik hun selger seg selv, for la det ikke være noen tvil, det er oppmerksomheten hun tjener penger på. Hun ler herfra til banken når hun får hets, for da klinger det i kassa. Vær klar over at Sophie Elise bruker 1 million norske kroner i året på utseendet sitt, sminke, hår, negler og så videre. Hun forteller om å ha leid privatfly for å bare fly der oppe og spise lunsj, og så lande igjen. Dette er NRK en del av, og vi betaler lisens til NRK over skatteseddelen. Det er så forkastelig at det er til å bli kvalm av.
En gang i tiden hadde jeg sansen for denne unge damen, alt hun fikk til og oppnådde, det var før hun holdt tale for NOAH og dyrevelferd. Så tok hun få timer etter talen den berømte photoshooten i pels av sølvrev, og da snudde det seg. Null troverdighet, null respekt! Alt hun gjør byr meg i mot, og jeg kan aldri tenke meg å forsvare henne. Jenta er en fare for seg selv og andre, og hun trenger ikke oppmerksomhet eller hets. Hun trenger å bli bannlyst i media, og hun trenger hjelp!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
En kvinne hadde postet på nettet et bilde av en buskvekst hvor hun spurte om hva slags buskvekst det var, om det var noen som visste. Jeg visste ikke, så jeg måtte søke på nettet, google, google, google, og der var den, jeg fant jeg fant!! Veksten heter Trollhassel!!
Trollhassel ja. Navnet kan forvirre. Trollhassel er ikke en hassel! Den er verken i slekt med den ville norske hasselen, eller den morsomme vrihassel som har sånne krøllete grener. Vitenskaplig navn er Hamamelis, mens hassel sitt vitenskaplige navn er corylus. Så var det avklart.
Japantrollhassel.
Trollhassel er ypperlig for de som trenger et aldri så lite vårtegn i januar eller februar. Trollhassel har bitte små gule blomster varsler om lysere tider. De er ikke lette å få øye på, men er helt magiske der de strutter frem rett på kvisten. Og apropos magi, nettopp det at trollhasselen blomstrer om vinteren, har blitt sett på som et guddommelig tegn på magiske krefter. Planten har rett og slett okkult betydning og skal gi beskyttelse mot onde krefter. At trollhasselbusken også har blitt brukt innen urtemedisin er vel derfor ganske så naturlig.
Jeg har funnet ut at fra høsten og gjennom hele vinteren blomstrer virgniatrollhasselen (Hamamelis virginiana). Det er jo ganske spesielt. Denne vokser vilt i Canada og USA, og bryr seg overhodet ikke om noen kuldegrader. Blir det kaldt krøller blomstene seg sammen, for så å åpne seg igjen når mildværet kommer. Selve begeret rundt blomsten er delt i fire gule begerblad og disse blir sittende igjen etter at de fire lange kronbladene faller av. Ettersom blomstene er bittesmå, brukes virginiatrollhasselen gjerne som podestamme for sorter med mer oppsiktsvekkende blomstring. Men mange synes likevel virginatrollhasselen er fin i seg selv, akkurat slik den er.
Japantrollhassel.
Hvis du vurderer du å skaffe deg en virginiatrollhassel bør du plante den lunt i fuktig, humusrik jord, i sol eller halvskygge. Den klarer seg fint stort sett de fleste steder her til lands, dyrkes i lavlandet i Sør-Norge og langs kysten til Nordland, og blir en busk på ca 4-5 meter.
Japantrollhasselen (Hamamelis japonica) kommer senere i blomst enn virginiatrollhasselen, to-tre uker, kanskje en måned etter. I tillegg til den gule finnes det ulike sorter i rosa, oransje og lilla. For å dyrke selv gjelder samme regel som for virginiatrollhassel, blr plantes lunt i fuktig, humusrik jord, i sol eller halvskygge, og da helst i lavlandet i Sør-Norge
Kinatrollhassel.
Det finnes også kinatrollhassel (Hamamelis mollis). Den er ikke like hardfør, og bor du andre steder en helt nederst i landet, på sør/østlandet, så vil jeg ikke anbefale denne. Anyways, den kjennetegnes av hårete kvist og purpurrøde begerblad. Den blir bare et par meter høy og passer fint i samplanting med vintergrønne busker.
Har du lyst til å se trollhassel og bor i Oslo, kan du ta deg en tur til Botanisk hage. Der er det visstnok en fin samling, og jeg har lyst å ta turen dit selv en gang snart. Da kan jeg kanskje lære meg å bedre se forskjellene på disse trollhasselene.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Ahhh.. jeg elsker Valentines Day! Snuppen min og jeg er nettopp kommet hjem fra «date» på Safran Indisk Restaurant her i Drammen. Det var så utrolig digg!! Jeg har skrevet om dette stedet flere ganger, men jeg orker ikke linke nå. Både snuppen min og jeg elsker maten der, alt er snadder, men da særlig denne mix grill som vi spiste i dag.
Snuppen min hadde dratt i forkant inn til sentrum, så da vi satt på restauranten fikk jeg sjokoladehjerter og mer til, hehe.. han er en artig homo, det er absolutt helt klart. Vi koste oss masse, og nok en vellykket aften har vi hatt. I starten av året er denne uka hvor 10-14 februar er plassert, min favorittuke. Vi koser oss så utrolig masse, og når Valentines Day er over så kommer våren. Det setter vi ekstra pris på i år.
Denne gang fikk vi litt annerledes underholdning på restauranten også. Det satt et ungt par bortenfor oss og hadde en romantisk stund, han kurtiserte henne og de så veldig forelsket og lykkelige ut der de nøt et deilig måltid sammen og koste seg. Etterhvert forlot de da, som et kjærestepar. Men bare kvarteret etter kom han inn igjen med ei ny dame. Jeg ler meg ihjel. De satte seg ved det samme bordet og han holdt på med henne som hun forrige. Jeg vet ikke jeg, men jeg tok meg i å tenke, hva om noen hadde sagt noe? Hvordan hadde det hele utspilt seg da?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er jo så utrolig heldig at denne helga som har vært, feiringen av vår, snuppen min og meg sitt jubileum gikk så utrolig bra med et lite minicruise ut på havet. Fra begynnelse til slutt var det en kjempefin tur, feiring og markering. Så når snuppen min ble syk og nå har vært hjemme fra jobb etter helga, så føles det ikke så veldig tungt at Valentines Day ikke blir som planlagt.
Siste årene har jo pandemi og virus lagt litt kjepper i hjulene for markeringer og feiringer, og det gjelder jo Valentines Day også. Vi bruker å dra ut på restaurant sammen, og kino etterpå. På grunn av denne såkalte pandemien ble det med restaurant i forfjor, kinoen var stengt, men i fjor ble det både restaurant og kino, indisk mat og den siste «Scream» filmen. I år har jeg ikke bestilt kinobilletter eller reservert bord på restaurant. Her har man jo måttet se an dette viruset snuppen min har i kroppen. Om det er covid eller influensa, whatever.. same shit, han er jo vaksinert i hue og rævva, og vi ser jo hvordan disse vaksinene fungerer, eller ikke fungerer. Folk smitter, blir smitta og syke. Så her må man jo se an hvor syk, hvor lenge det sitter og whatever. Om vi kan gjøre noe i det hele tatt i dag, eller bare avlyse hele dagen. Snuppen min er ihvertfall bedre i dag enn i går, og det er jeg bare så utrolig psyyyyykt glad for!
Det er tirsdag i dag, en helt vanlig dag, men i tillegg er det som nevnt Valentines Day, den store kjærlighetsdagen. Dagen er jo ikke er så mye mer spesiell enn andre dager resten av året. Men det er én ting merkedager gjør, da utenom å bringe inn mer penger i kassa til butikkene, høhø.. det slike merkedager gjør er å få folk til å stoppe opp litt.
Folk kjenner litt mer etter, kjenner på gleden, lykken, kjærligheten og livet. Man blir på en måte bevisstgjort, tvinges til å tenke og føle litt på hva menneskene en har i livet gir en, og akkurat dét synes jeg personlig er veldig bra. Det er godt å bli påminnet innimellom hva som gjør en person viktig for deg, og hvorfor du vil ha akkurat den personen i livet ditt.
Det trenger ikke å være en kjæreste eller ektefelle. Det kan være en god venn, forelder, barn, søsken. Alle du bryr deg om, fortjener å vite at noen er glad i dem. Livet består mest av hverdager, nyt dem alle sammen, så godt dere kan oppi all galskapen verden har å by på. Vær snill, sett ord på hva du tenker og føler, og gi litt ekstra tid til de du bryr deg om og er takknemlig for å ha i livet ditt.
Ja til livet og kjærligheten, ha en fantastisk fin og kos kveld alle sammen 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Sent i går kveld klikket jeg innom bloggen til Dixierose, det var overskriften og forsidebildet som fanget oppmerksomheten min.
Dixierose har fått en veldig lite hyggelig kommentar fra en anonym person i bloggen sin, og hun starter innlegget sitt med screenshot av kommentaren og skriver følgende: «personlig mener jeg at det aller beste er å overse slike kommentarer, men samtidig klarer jeg ikke la vær denne gangen».
«Denne gangen».. da tenker jeg at det er ikke første gangen at det har kommet ufin kommentar i kommentarfeltet der. Jeg leser videre og ser i kommentarfeltet at bloggeren Morsmiddag skriver følgende: «Sikkert samme som la igjen en grusom kommentar til meg også, det er bare ute etter å spre kvalme».
Det jeg finner interessant er at jeg har ved flere anledninger lest i kommentarfeltene at disse bloggerne har uttalt at de ser lite til ufine kommentarer og mobbing her på blogg, ifølge dem er jo alt så bra her inne, samtidig ser det ut til at det er nettopp de som får de styggeste kommentarene. For når sant skal sies, så er den kommentaren Dixierose har mottatt og postet særdeles ufin og unødvendig.
For ikke så lenge siden, cirka én måned tilbake i tid, så postet jeg et innlegg her i bloggen «Debatten om blogging er i gang» hvor jeg siterte hva en bloggleser hadde skrevet i en debatt inne på Kvinneguiden. Vedkommede hadde skrevet følgende: «skriver du en kritisk kommentar godkjenner ingen av damene kommentaren. Tror meg jeg har forsøkt. Ingen av mine kritiske kommentarer så dagens lys. Jeg tror ikke noen av damene takler negative kommentarer på sine blogginnlegg siden fellestrekket er at de ikke deler kritiske kommentarer. De er i sin trygge lille boble hvor de får positive kommentarer fra hverandre. Når de skriver et blogginnlegg må de ta høyde for at de får kritiske kommentarer. Det tenker de ikke over. Du snakker om å leve i sin egen lille sfære».
Det får meg til å tenke på alle de gangene jeg har tatt opp temaet personangrep, hets og mobbing her på blogg. Særlig dette med bloggere som poster negative innlegg om andre bloggere med stygge og sårende karakteristikker. Noe jeg selv har vært utsatt for av de samme, over lang tid. I tillegg til baksnakking og stygge uttalelser i diverse kommentarfelt. Noen har til og med som konsept å omtale andre bloggere, der noen hele tiden blir omtalt så utelukkende positivt at det er som smisk og rævsleiking og regne, mens et par stykker alltid blir omtalt negativt og stygt. Og da kommer de som stadig blir omtalt positivt, de kommer klappende inn og roser innlegget. Applauderer og heier på konseptet.
Når jeg leser hos Dixierose, så ser jeg at vedkommende som har postet den ufine kommentaren skriver «dere såkalte bloggvenner sleiker hverandre langs ryggen og smisker med hverandre», «ingen av dere er til å stole på, i det ene øyeblikket er dere enige mens i det andre øyeblikket slenger dere dritt om hverandre i andres kommentarfelt», «jeg må ærlig innrømme at du har skuffet meg masse når du har kastet deg på den bloggjengen som en gang var med på mobbetokten av noen bloggere som har sluttet og blogge».
Jeg tenker, ja det er jo en del bloggere som har sluttet å blogge på grunn av personangrep, hets og mobbing. Flere har også meldt at det er på grunn av giftige innlegg og kommentarer fra medbloggere. De har selv skrevet at det er derfor. Mette Ask, Kokkejævel og Hjernevasket for å nevne noen fra nyere tid. Jeg vet ikke akkurat hvem vedkommende sikter til som har trukket seg fra plattformen som følge av mobbing, jeg bare vet at med tiden har det blitt veldig mange.
Videre står det i kommentaren hos Dixierose: «Jeg er glad for at jeg kom meg unna klørne dine som den falskeste bloggeren du er. Det har du bevist der du har løyet huden full på flere bloggere. Kos deg på bloggtreffet du. Hvis jeg hadde blogget hadde jeg aldri blitt med for jeg vet at den bloggjengen er falsk tvers gjennom».
Jeg tar meg i å tenke at vedkommende som har skrevet dette og Dixierose faktisk kjenner hverandre, og at vedkommende er en eksblogger som er forbannet etter å ha blitt utsatt for eventuelt personangrep, hets og mobbing. Dette er ikke noe jeg vet, men det er følelsen jeg sitter igjen med. At Morsmiddag også har fått stygge meldinger og tror at dette er samme vedkommende får meg også til å tenke på noe. Jeg leste nylig at Morsmiddag har vært blogger i 12 år, og jeg vet at Dixierose også har blogget en god stund.
Det skal være et bloggtreff i Trondheim i begynnelsen av juni, og begge disse nevnte har gått ut med at de skal på dette treffet. Treffet er etter initiativ og arrangert av KariEngesvik, og i DETTE innlegget har hun postet hvem som har sagt at dem stiller på treffet. De jeg selv har vært mest plaget av iht personangrep og denslags, kjerringer med baktanker, ser ikke ut til å ha meldt at de skal dit, men jeg har likevel dannet meg en del tanker rundt dette treffet nå.
Jeg selv har blogget i over 12 år. At jeg har holdt på så lenge er fordi jeg liker det. Det gir meg mer positivt enn negativt. I alle år har jeg holdt meg for meg selv og ikke lest mange blogger selv, og ikke blitt kjent med så mange bloggere, ikke før pandemien. Da covid kom opplevde jeg et slags felleskap på blogg, men etterhvert tror jeg det felleskapet var en innbilt illusjon. Noen av de jeg hadde mest kontakt med, som besøkte meg i bloggen nesten daglig, sendte hjerter i posten og gode ord, ser man plutselig lite og ingenting til, hvem dem er «inne» med snur med vinden, og i kommentarfelt kan man lese at man har «svart lite hyggelig» og andre baksnakkelser.
Det kan jeg si, at jeg har aldri vært falsk eller løyet til noen, jeg har vært meg selv hele veien. Jeg har fått min dose dritt inne på bloggplattformen, og vært i fokus mang en gang hva negative hendelser angår. Men som jeg skjønner så skjer her mye i kulissene, for når bloggere som skriver om katter og deler matoppskrifter får stygge kommentarer som den Dixierose har valgt å publisere, så er det tydelig at her er en del som ting dekkes over og ikke prates så mye om.
Jeg har reagert på at bestemte bloggere ikke står opp mot personangrep, hets og mobbekommentarer, men heller velger å holde seg inne med de som utfører handlingene. De vet kanskje mer om hverandre enn jeg har fått med meg, og er en del at noe jeg ikke visste eksisterte? Det ser ut til å være et miljø her inne som ikke handler om blogging, og jeg tenker at når det kommer til bloggtreff, så skal jeg holde meg unna. Jeg tror kanskje jeg har møtt de bloggerne som er verdt å møte, veldig hyggelige folk, og jeg tviler ikke på at noen av de jeg ikke har truffet er kjempehyggelige. Men å være en del av av et miljø der man heller baksnakker hverandre, fremfor å stå opp for hverandre, være en del av en gruppe som sier at man må stå opp mot mobbere, men er passive mobbere selv, som dekker over for hverandre og skjuler at de selv både ser og opplever hets og mobbing på plattformen, dét vil ikke jeg være en del av. Det er en adferd som jeg ikke vil vedkjennes.
Som jeg skrev til en medblogger nylig, jeg er alltid treffbar her i Drammen, jeg møter gjerne folk jeg har fått en slags kjemi eller kontakt med. Men jeg synes det er bedre om det er noen få eller bare one on one. Da kan man se hverandre i øynene og prate, bli kjent med hverandre, jeg får se deg for hvem du er, og du går se meg for hvem jeg er. I større grupper kan noen føle seg lett utenfor, en annen ting er denne baksnakkingen og «sleikingen oppetter ryggen» som Dixieroses «venn» skriver om. Det er ikke noe jeg vil være en del av. Det hadde vært kjempehyggelig å se KariEngesvik igjen, og initiativet hennes er superbra, men etter alt jeg har opplevd på blogg over tid nå, og vissheten om at enkelte rotter seg sammen, så frister ikke denne turen. Jeg er her for de som oppriktig vil bli kjent med MEG. Å plukke høner i en hønsegård trenger jeg ikke. Så fikk jeg sagt dét!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
