Klikker dere på bildet så får dere høre låten til Doc&Dask «Sammen kan vi klare alt».
Heisann og hopp.. nå er det tid for kåring av ‘Ukas blogger’ igjen, og som noen av dere sikkert har fått med dere så er det kåring av ukas blogger hver søndag frem til nyttår. Altså hele 12 kåringer, dette blir da nummer 6, så da er vi hele halvveis. Denne gangen skal det handle om noen som har vært TV-profiler og bloggere en god stund, disse gærne hillbilly, white-trash rednecks-folka, nemlig vår alles kjære Ole Petter og Helene aka Doc&Dask.
Den 29/3-2017 kom første blogginnlegg fra bloggen Doc&Dask, som i all hovedsak driftes av Helene Dask. Herlig navn, haha.. tenker Doc liker det også!
Spøk til side, fra 2014 hadde Dask allerede driftet bloggen ForenteRednecks der det ble skrevet om hva Forente Rednecks i Norge hadde på gang, og det var jo stort sett treff blant Rednecks med live musikk, matlaging, fyllafest og fanterier. Men slik kunne det jo ikke være hver dag, rednecks (les hillbillies, whitetrash) er et ironisk uttrykk, de har jo (tihi) en god del seriøsitet i livene sine også, hahaha.. Anyways, så da gikk Helene etterhvert i gang med bloggen Doc&Dask. En blogg som var mer om dem, deres liv sammen som par liksom. Jeg husker den tiden hun var ny med bloggen, for da var hun stadig på «besøk» hos meg. Hun ble mer aktiv på blogg, og det kom daglige innlegg. Og aldri forsvunnet.
Så det denne bloggen representerer er vel først og fremst begrepet «alternativ livsstil», og den livsstilen synes være veldig befriende (har vært på rednecks-fest jeg) en kan jo si at bare det å befinne seg inne på denne bloggen oppleves som befriende. Bloggen er usminket, ikke noe dollerier og Gucci-vesker. Disse to driter langflatt hva som sømmer seg og hva folk mener. «Ekte og ærlig» står det på toppen av bloggen, og det er hva publikum får, menneskene Doc og Dask og ikke utseendet, ikke noen konstruert livsstil med skryt og fantasier.
Så dere skjønner sikkert hvorfor Helene Dask (det er hun som er bloggeren her) fortjener å bli gjort ære på. Hun fører en solid, stødig og stabil blogg. Hun leverer som få på toppen kun et blogginnlegg om dagen, jeg mener om kvelden, og med det innlegget drar hun til seg flere sidevisninger og klikk enn de aller fleste, og samtidig gir hun også flatt faen i listeplassering.
I bloggen til ekteparet er det hverdagsliv, ferieliv, camping, bikkje, fest, moro, sykdom og lidelser, glimt i øyet, ‘doesi’ (poesi skrevet mens man sitter på do), godt humør, pågangsmot, shots, cowboy-boots, livsglede og en stå-på god attitude.
Nå har det seg jo slik at Helene og jeg har helt forskjellig syn på diverse greier, men det går heeelt fint, for Helene er bare ærlig om hva hun mener, aldri ufin. Det er også slik at Helene ikke leser blogger som skriver om andre bloggere, det byr henne egentlig imot, og jeg skjønner poenget hennes, men koselig er det at hun likevel «besøker» meg innimellom. For det er riktig så trivelig å skravle litt med en av landets mest stabile bloggere (og kul person).
Nok en blogger som skiller seg ut, og da på en veldig positiv usminket måte. Gratulerer som ukas blogger Helene aka Doc&Dask, vel fortjent, håper vi fester og tar noen shots sammen en gang snart, stå på videre, det er flott å følge noen som er sann mot seg selv 😜
Tidligere vinnere av ‘Ukas blogger’ i tur og orden: flotteste dråpedronninga Utifriluft, kunnskapsrike Seniorlivet,
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nå er det på tide å reise hjem til snuppen min og jentene. Savner dem. Har nettopp ankommet Flesland, flyplassen i Bergen, det er mørkt ute og jeg er sliten og trøtt. Det tar på å farte rundt, være med på arrangementer, møte gamle og nye venner og i det hele tatt. Mye har skjedd på utrolig kort tid, og det er mange tanker og følelser som må bearbeides.
Har tenkt litt på dette med å gå ut offentlig, for eksempel på blogg, at denne saken støtter jeg, dette skal jeg være med på, og når dagen kommer så nei, skal ikke likevel. Hvilken «influencer» er man da liksom? Det handler selvfølgelig om prioriteringer. En kan gjerne komme med bortforklaringer i bøtter og spann, jeg må bare riste på hodet av bortforklaringer som kommer de siste minuttene, ingen er syke, ingen er døde. Det var bare i kjeften.
For meg vil det alltid være viktig å holde ord, stille opp når jeg har sagt det. Bare bagateller som et klokkeslett. Har jeg avtalt å møte deg klokken 15:00. Så er jeg der 15:00. Vi lever bare en gang, på lånt tid. Da er det synd å kaste bort tiden på noen som ikke ser at din tid og ditt liv har lik verdi som ens egen. At det kan bety veldig mye. Jeg klarer ikke forholde meg til slike mennesker.
Talk the talk, but not do the walk er ikke min måte, jeg synes ikke det er snilt, jeg finner det respektløst.
Det er noe med mennesker som skal mene noe om andre hele tiden, peke på andres meninger, forsøke håne og latterliggjøre andres meninger og ytringer, men ikke helt ha meninger selv eller stå for sine egne ord. Min søster bruker ofte utrykket om «å feie for egen dør først». Det er ganske meningsløst med slike man ikke kan ta seriøst, eller ikke burde ta seriøst. De lager mye støy, men hvem er de? De er er heldigvis ikke i mitt liv, jeg velger denslags vekk.
Det er viktig å kunne forholde seg og stole på de menneskene en har i livet sitt. Love is love, hilsen supertrøtt Bunny på vei hjem fra flotte Bergen 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Siste dagen av min lille tur til Bergen er nå her. Frokosten er inntatt, har sjekket ut av hotellet, møtt Vibbe igjen, og nå er vi på farten.
Vibbedille og jeg har visst om hverandre lenge, og hatt kontakt en god stund, via bloggene våre, post og sosiale media. Bare fått mer og mer sansen for dama, og i går formiddag møttes vi for første gang i virkeligheten. Hun er som jeg forestilte meg faktisk, unntatt at jeg trodde hun var høyere, hehe.. men her har vi altså ei litta kul dame med stor personlighet, godt humør, bredt smil og masse duppeditter.
Anyways, etter å ha møttes på stasjonen og fått henne sjekket inn på hotellet sitt så gikk vi for lunsj, og stedet heter «Rebel» og det anbefales virkelig, for her overrasket de med fantastiske lunsjretter, både estetisk og smaksmessig. Vibbedille spiste «Sweet potato Delight», hun omtalte det som ‘exellent’! Jeg spiste «Porkalichious», og det var rett og slett himmelsk, absolutt helt nydelig. Perfekt lunsjsted, jeg garanterer at jeg spiser på dette stedet neste gang jeg er i Bergen.
Anyways, etter lunsj dro vi på markering og gikk i fakkeltog. Jeg vil nok komme med mer om det etterhvert, men dere kan jo lese DETTE. Etter fakkeltoget gikk vi en liten tur på pub og fikk skravla litt mer. Jeg fikk tatt meg en halvliter, Vibbe holdt seg til kaffe, hehe.. nå er vi altså på farten igjen (buss), så vi «prekas» etterhvert 😜👍🏾
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Tjolahopp folkens, søndag igjen, og som hver søndag i snart tre måneder er det som forrige søndag og søndagen før, og søndagen før der igjen, og før dét, og før dét, nå igjen tid for oppsummering av de korte, noen frekke, noen absurde, og ganske mange nå, morbide, avskyelige og ekle historier faktisk. Krimhistoriene fra virkeligheten som jeg har delt med dere her på bloggen 12 uker nå. Til varierende begeistring..
Ligger som noen av dere har fått med dere på hotell i Bergen, og jeg koser meg, skal straks spise deilig frokost, må bare få ut dette innlegget til dere først..
For de av dere som ikke har fått med dere dette ‘krim fra virkeligheten’-konseptet, så har det seg altså slik at hver morgen i uken deler jeg en slik historie. Hver historie har noe spesielt med seg. For noen er dette interessant og fascinerende, for andre er det ekkelt og frastøtende, men det er også lærdom og kunnskap, det er historie, kriminelle historier fra virkeligheten. Noen av historiene er faktisk morsomme, noen irriterende, men de er alle bemerkelsesverdige.
Det har som nevnt gått 12 uker, første uka delte jeg 4 slike historier, etter det har det blitt delt 6 historier hver uke fom mandag tom lørdag. 12 uker med krim faktisk, tiden flyr og historien er full av kriminelle som har brukt og bruker sine hjerner på måter som jeg aldri vil kunne forstå ‘hva skjedde inni der’ liksom..
Nesten hvert innlegg er det link til Wikipedia eller annen kilde om den enkelte person eller sak. Ved å klikke der kan dere lese mer hvis dere er interessert. Dere kan også søke på internett ellers om dere vil vite enda mer. Noen av historiene er det skrevet bøker om, noen er filmatiserte.
Vet du hvem alle disse er? Hvorfor ikke?
Følg med i morgen for et helt nytt innlegg i serien om ‘Krim fra virkeligheten’! I mellomtiden: Nyt hviledagen!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Dagen i dag har vært enestående spesiell, veldig god, flott, fin, betydningsfull. Vet ikke helt hvilke ord jeg skal bruke, men its all good. Sitter her med ei venninne, ei jeg har vært så glad i som få, men ikke sett på 20 år. Det er vilt, så er her er vi da, på ei kneike i Bergen. Folk danser drikker og ler, så med det sagt, mer i morgen, ha en nydelig lørdags kveld alle sammen 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Som noen av dere har fått med dere nå, så er jeg HER, og jeg koser meg faktisk virkelig. Jeg ble først litt nedstemt av all den tåka, vinden og regnet, men etter jeg hadde vært HER steg stemningen veldig! Akkurat nå driver jeg og gjør meg klar for en liten runde, har satt meg to mål som jeg skal prøve å gjøre før 14:00-15:00-tiden. Og sånn må det bli, for da har jeg en avtale om å treffe noen. På bildene ser dere forresten frokosten min i dag. Den gjorde seg virkelig, selv om der var veldig lite laks og ingen beluga, haha.. men det var som sagt digg, særlig den iskalde melka, for jeg elsker iskald melk dagen derpå..
Ja, for det som skjedde i går var at det ble uteliv. For som jeg skrev i går i det siste innlegget så hadde jeg en liten pause. Deretter gikk jeg tilbake til denne «Skipperstuen», jeg syntes det var bra der, de hadde masse kraftige varmelamper utenfor, så da satt jeg der og nøt et par halvlitere. Så gikk jeg videre til «Fincken» som er det eneste offisielle homofile utestedet her i byen.
«Fincken» åpnet i 1992, og før i tiden var det gjerne mer voksne menn som bevandret stedet. Nå var majoriteten yngre jenter, teppetyggere. Det kan jo være tilfeldig, men jeg tviler. Kan være at det er mest jenter der på fredager, og gutta kommer på lørdager? Ikke vet jeg, har aldri vært der før. Men jeg ble kjent med tre damer på min egen alder, de litt eldre enn meg faktisk. Vi drakk og danset, og det ble en festlig kveld. Der var en ung mann på dansegulvet, han glemmer jeg ikke, for han trodde visst han var Jason Momoa, danset, strippet og gjorde seg til. Det han hadde til felles med Momoa var langt svar hår og gylden brunfarge, resten var IKKE Momoa, for å si det sånn, haha.. *ler* men det er nesten det morsomste med å være ute på byen, se på og betrakte folk 😜 Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg har en tante som det allerede i hennes første leveår ble oppdaget at hun var «spesiell». Allerede som barn ble hun erklært uføre og fikk en dødsdom. Hun ville ikke leve lenge sa de. Hun lever enda i dag, har to voksne sønner og er bestemor. Total mangel på kunnskap den gang da hun var barn var meget tydelig. De hadde vel bare oppdaget 4-5 stykker i verden med denne sykdommen. Tante er bare få år eldre enn meg, da hun er «attpåklatt» som det ofte kalles, og tilhører vel mer min generasjon enn sine søskens.
Det som gjorde tante spesiell var denne sykdommen som minner meget om ALS, men i hennes tilfelle utviklet seg saktere. Hun kunne ikke løfte ting, løpe, trene, bygge muskler. Det ville gi motsatt effekt, og heller være ødeleggende. Men hun kunne bære seg selv, etterhvert måtte hun ha hjelp i trapper, men hun passerte vel 40 år før hun ble hundre prosent fast i rullestol. For oss som ser fra yttersiden er dette som ALS, men i skilpaddefart i forhold til ALS som opptrer som en jaguar i tempo.
Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) og spinal muskelatrofi (SMA) er preget av tap av somatiske motoriske nevroner og innervering til frivillige skjelettmuskler, noe som rett og slett fører til død av respirasjonssvikt. Det finnes foreløpig ingen kur for noen av sykdommene, kun eksperimentelle medisiner, og alt skjer i sneglefart, på tross av hvor grusomme sykdommene er. Personlig tenker jeg at dette er ikke prioritert, derfor må vi lage støy og gjøre enhver oppmerksomhet, så handling kan skje!
ALS er den vanligste formen for motorneuronsykdom. Sykdommen har vanligvis voksendebut og syndromet er mildt sagt svært aggressivt, de fleste pasienter dør bare få år etter å ha blitt diagnosert.
SMA er en autosomal recessiv sykdom, med debut før 6 måneder og dødelighet ved 2 års alder i sin mest alvorlige form. SMA er den vanligste genetiske årsaken til spedbarnsdødelighet. SMA er forårsaket av mutasjoner i overlevelsesmotorneuron 1-genet som fører til lave nivåer av SMN-protein. Til tross for de forskjellige genetiske triggerne, er et prinsipielt tidlig trekk ved både ALS og SMA tap av kontakt mellom nerve og muskel, som oppstår ved en spesialisert synapse kalt det nevromuskulære krysset.
Studier på humane ALS-pasienter antyder samme fenotype; morfologiske endringer ved det nevromuskulære krysset i muskelbiopsier og endringer i elektrofysiologiske registreringer av nevromuskulær overføring er noen av de tidligste tegnene på sykdom. Tilsvarende er tidlige endringer ved det nevromuskulære krysset rapportert i flere modeller av SMA.
I min oppvekst var jeg veldig nær min tante, det er heller få jeg har sett så mye opp til og respektert, beundret og som har vist en styrke som en sjelden ser hos andre mennesker, jeg snakker da om å være psykisk sterk. Jeg har vært så stolt av hvordan hun har trosset alt de sa hun ikke kunne gjøre, de sa hun aldri ville fungere som voksen, de sa hun ikke kunne kjøre bil, hun kunne ikke få barn. Alt dette har hun gjort, faktisk bedre enn gjennomsnittet, vil jeg påstå.
For et par år siden oppdaget jeg bloggen «Mamma på hjul» som Vivian Brosvik drifter. Og igjen ser jeg denne styrken som oppstår i kampen mot disse grusomme og urettferdige sykdommene. Vivian har diagnosen ALS. Da jeg oppdaget bloggen hennes lå jeg over et halvt døgn og leste meg tilbake i tid, og siden den gang har jeg fulgt med på ferden videre. Nå skjer det noe som jeg vil oppfordre alle dere som leser, alle dere som kan, til å være med på..
For andre gang etter Vivian fikk diagnosen ALS så arrangerer hun et fakkeltog i Bergen for å fremme ALS. Hun gjorde dette første gang i 2019. De to neste årene vet vi alle hvorfor det ikke ble slikt arrangement. Men i år blir det, og Vivian ytrer selv at hun tror denne andre gangen blir hennes siste, så håpes det at noen andre tar fakkelen videre..
Dette skjer lørdag 12. November!!
Jeg oppfordrer alle som leser dette, som vil og kan, stiller opp. Hvis man vil gjøre noe av betydning i sitt liv, så er dette virkelig noe en bør skape oppslutning om. Jeg ønsker å bidra til dette fakkeltoget, denne markeringen, så nå lager jeg dette innlegget og deler det rundt i Norges land så godt jeg kan.
PROGRAM 12 November:
Klokken 16:00: Oppstilling for utdeling av fakler, på festplassen.
Klokken 16:10: Fakkeltoget går rundt Lille Lungegårdsvannet.
Klokken 16:50: Ønsker velkommen av Betty Bakken Kleppe, styremedlem i ALS Norge.
Klokken 17:00: Apell ved Ole Bjørn Tysnes spesialist i nevrologi, overlege ved nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetsssykehus.
Klokken 17:20: Sang ved Stine Andrea Sognne.
Klokken.17:35: Appell ved Marita Terese Bru, ALS Norge.
* Nå håper jeg alle som leser dette deler videre og bidrar til stort oppmøte Lille Lungegårdsvannet i Bergen, og at alle som vil og kan møter opp selv og støtter!!
Følg gjerne bloggen i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
God morgen alle sammen, har dere hørt navnet Ronnie Biggs før? Jeg må innrømme at jeg er fascinert over alle stuntene og påfunnene til denne mannen, bare les..
Ronald «Ronnie» Arthur Biggs ble født i Stockwell, London, 8. august 1929. Som barn under andre verdenskrig ble han evakuert til Flitwick, Bedfordshire, og deretter Delabole, Cornwall. 18 år gammel, vervet han seg til Royal Air Force.
Biggs ble æreløst utskrevet for desertering to år senere etter å ha brutt seg inn i et lokalt apotek. En måned etter det ble han dømt for å ha stjålet en bil og dømt til fengsel. Da han ble løslatt, deltok Biggs i et mislykket ransforsøk på et bookmakerkontor i Lambeth, London. Under fengslingen i HM Prison Wandsworth møtte han Bruce Reynolds.
Etter sin tredje fengselsstraff prøvde Biggs å bli lovlydig og utdannet seg til snekker. I februar 1960 giftet han seg med 21 år gamle Charmian (Brent) Powell. De fikk etterhvert tre sønner sammen.
I 1963 jobbet han hardt for å forsørge sin familie. Det var da han jobbet på huset til en lokfører («Agate») som skulle pensjonere seg at hele hans liv endret seg. Fordi Biggs kjente denne lokføreren ble han kontaktet av mannen som hadde en plan om et tog-ran, de fikk med seg Reynolds som han hadde møtt i fengselet, og dermed var plottet i gang. Biggs hovedoppgave ble å få lokfører «Agate» til å flytte toget de skulle rane for å kunne utføre det.
Ranet ble gjennomført og gjengen flyktet til gjemmestedet sitt på på en farm. Ranet ga et utbytte på 2,6 millioner pund, altså omtrent 57,9 millioner pund i 2022. Dette var på den tiden det største ranet i Storbritannias historie.
Etter at en medskyldig ikke klarte å utføre planen om å brenne ned farmen de gjemte seg på, for å ødelegge bevis, ble Biggs’ fingeravtrykk funnet på en tomatsausflaske av politiet. Tre uker senere ble han arrestert sammen med 11 andre medlemmer av gjengen. I 1964 ble ni av den 15-sterke gjengen, inkludert Biggs, fengslet for forbrytelsen. De fleste fikk straffer på 30 år.
Biggs sonet 15 måneder før han klarte å rømme fra fengselet i 1965. Han flyktet til Brussel med båt og sendte deretter et brev til sin kone om å bli med ham i Paris hvor han hadde skaffet seg nye identitetspapirer og gjennomgikk plastisk kirurgi. Da Biggs satt i fengsel hadde kona innledet et forhold til en annen mann og var gravid. Hun valgte likevel å bli med mannen sin, tok en ulovlig abort i London, og reiste deretter med deres to sønner til Paris for å være med Biggs.
I 1966 flyktet Biggs til Sydney, hvor han bodde i flere måneder. Da Biggs og hans familie ankom i 1966, hadde de brukt 7000 pund på plastisk kirurgi i Paris og reiseutgifter.
Familien levde godt i Australia, stabil jobb innen bygg. I 1967 be deres tredje barn ble født, og like etter mottok Biggs et anonymt brev fra Storbritannia som fortalte ham at Interpol mistenkte at han var i Australia og at han burde flytte. Så kom historien på nyhetene om hvor familien befant seg, og Biggs flyktet fra hjemmet sitt og bodde hos familievenner i de ytre østlige forstedene til Melbourne. Fem måneder senere flyktet han på et passasjerskip fra havnen i Melbourne, han brukte passet til en venn; hans kone og sønner ble igjen i Australia. Tjue dager senere lå skipet til kai i Panama og innen to uker hadde Biggs fløyet til Brasil.
I Brasil hadde Biggs et forhold til en annen kvinne, en nattklubbsangerinne, og hun ble gravid. Dermed skilte han seg fra sin kone Charmian i 1974, godkjent i 1976. I mellomtiden ble en av sønnene i Australia drept i en ulykke. Myndighetene ga Charmian og de to andre barna tillatelse til å bli i Australia, og hun tok tilbake pikenavnet Brent og solgte historien sin for 40 000 pund til et australsk mediekonsern. Charmian utdannet seg så og ble redaktør, utgiver og journalist. Sønnene hennes, som senere besøkte Biggs noen ganger i Brasil, bor anonymt. Oppi dette brøt nyheten om at Biggs gjemte seg i Rio de Janiero. Men Biggs kunne ikke utleveres fordi kjæresten hans var gravid. Brasiliansk lov på den tiden tillot ikke en forelder til et brasiliansk barn å bli utlevert. Selv om han i Brasil var trygg mot utlevering, betydde Biggs status som kjent kriminell at han ikke kunne jobbe, besøke barer eller være borte fra hjemmet etter klokken 22:00.
I løpet av 1974 samarbeidet Biggs med Bruce Henri, en amerikansk musiker, Jaime Shields og Aureo de Souza og spilte inn albumet «Mailbag Blues», en musikalsk fortelling om livet hans. Dette albumet ble endelig utgitt i 2004 av whatmusic.com og ligger også på Spotify. Det ble også spilt inn en rekke låter utenom. Familien Biggs arrangerte i tillegg grillfester for turister i hjemmet sitt, hvor de kunne møte Biggs og høre ham fortelle om hans historie og ranet. Her dukket det også kjendiser opp og på denne tiden poppet også «Ronnie Biggs»-krus, kaffekopper, t-skjorter og så videre opp i hele Rio.
Biggs spilte også inn vokal på to sanger for «The Great Rock ‘n’ Roll Swindle», filmen om Sex Pistols. Låtene «No One is Innocent» (aka «The Biggest Blow/A Punk Prayer/Cosh The Driver» og «Belsen Was a Gas» ble spilt inn med gitarist Steve Jones og trommeslager Paul Cook i et studio i Brasil kort tid etter Sex Pistols’ siste opptreden. «No One is Innocent» ble utgitt som singel i Storbritannia 30. juni 1978 og nådde nummer 7 i UK Singles Chart.
I mars 1981 ble Biggs kidnappet av en gjeng britiske eks-soldater. Båten de tok ham ombord fikk mekaniske problemer utenfor Barbados, og de strandede kidnapperne og Biggs ble reddet av Barbados kystvakt og tauet inn i havn i Barbados. Kidnapperne håpet å samle inn en belønning fra det britiske politiet; Imidlertid ble Barbados, i likhet med Brasil, funnet å ikke ha hatt noen gyldig utleveringsavtale med Storbritannia, og Biggs ble sendt tilbake til Brasil.
I februar 2006 kom Channel 4 og Patrick King med en dokumentar om kidnappingen. I dokumentaren hevdet King at kidnappingen kan ha vært arrangert, slik at Biggs skulle bli betalt for intervjuer av større medier. Kidnappingen ble også til filmen «Prisoner of Rio» i 1988, og filmen ble skrevet av, ingen ringere enn Biggs selv, som i filmen ble spilt av den velkjente skuespilleren, Paul Freeman.
Biggs yngste sønn, Michael, som en del av hans nye familie, var syv år gammel da han ble medlem av det svært suksessrike brasilianske barneprogrammet og musikkbandet Balão Mágico, noe som ga mer enn økonomisk sikkerhet til familien.
I 1991 sang Biggs vokal for sangene «Police on My Back» og «Carnival in Rio» av det tyske punkbandet Die Toten Hosen. I 1993 sang Biggs på tre spor for albumet Bajo Otra Bandera av det argentinske punkbandet Pilsen.
På 90’tallet avtalte Storbritannia og Brasil en utleveringsavtale, og dermed stod Biggs i fare for å bli arrestert og sendt ut av Brasil. Den britiske regjeringen sendte i 1997 en formell anmodning til den brasilianske regjeringen om utlevering av Biggs. Begjæringen om utlevering ble avvist av den brasilianske høyesterett, og ga Biggs rett til å bo i Brasil resten av livet.
I 2001 kunngjorde Biggs til avisen The Sun at han ville være villig til å returnere til Storbritannia. Det antas fordi han var blitt syk og ville få mye bedre helsehjelp.
Etter å ha 28 år av straffen igjen å sone, var Biggs klar over at han ville bli varetektsfengslet ved ankomst til Storbritannia. Reisen hans tilbake til Storbritannia var med et privat jetfly, reisen ble dekket og han ble betalt en betydelig sum av avisen The Sun. Biggs ankom 7. mai 2001, hvorpå han umiddelbart ble arrestert og fengslet på nytt.
Den 14. november 2001 begjærte en guvernør om tidlig løslatelse på medfølende grunner basert på Biggs dårlige helse. Han hadde blitt behandlet fire ganger på sykehus i London, på mindre enn seks måneder. Søknaden ble avslått. 10. august 2005 ble det rapportert at Biggs hadde fått MRSA og det ble søkt om løslatelse igjen, på grunn av medfølelse, og at død sannsynligvis var nært forestående. Søknad igjen avslått. I desember 2007 søkte Biggs igjen og ba om å bli løslatt «for å dø med familien».
I januar 2009 skal en rekke slag sagt å ha gjort at Biggs ble ute av stand til å snakke eller gå. Sønnen hans Michael søkte igjen om løslatelse for han. 23. april 2009 anbefalte Parole Board at Biggs skulle bli løslatt, da etter å ha sonet en tredjedel av dommen på 30 år. Det godtok imidlertid ikke prøveløslatelsesstyret, de sa at Biggs var ‘helt uten anger’ for sine handlinger. Kort tid etter ble Biggs innlagt på sykehus igjen med lungebetennelse, brystinfeksjon og hoftebrudd. Ny søknad ble sendt og Biggs ble løslatt fra varetekt 6. august 2009, to dager før hans 80-årsdag, på «medfølende grunn».
Etter at han ble løslatt fra fengselet, ble Biggs helse bedre. Derav kom påstander om at hans helsetilstand hadde vært «forfalsket». Den 29. mai 2010 ble Biggs igjen innlagt på sykehus i London etter å ha klaget over brystsmerter. Igjen 10. februar 2011 ble han innlagt på sykehus med mistanke om hjerneslag. Den 17. november 2011 lanserte Biggs sin nye og oppdaterte selvbiografi, bestselgeren «Ronnie Biggs: Odd Man Out – The Last Straw». Så ble det spilt inn TV-serie om Biggs, og igjen var Biggs familie involvert. I juli 2013 ble «The Great Train Robbery 50th Anniversary: 1963–2013» publisert, igjen med innspill fra Biggs.
Robbie Biggs levde til å bli en gammel mann, 84 år ble han, han døde 18. desember 2013 på sykehjemmet Carlton Court Care Home nord i London. Kisten hans var dekket med Union Flag, Brasils flagg og et Charlton Athletic skjerf. En æresvakt fra britiske Hells Angels eskorterte likbilen hans til krematoriet. Og Pastor Dave Tomlinson forrettet begravelsen.
Jeg tenker at denne mannen levde et svært innholdsrikt og spennende liv som følge av et tog-ran. Jeg mistenker han for å ha vært en skikkelig luring. Hva tenker dere? Uansett, dette var den korte versjonen i historien om Ronnie Biggs.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Sånn, da har jeg vandret rundt i Bergen sentrum i sånn fire timer i dag. Havna, torget, bryggen, fløyen og alt sånn er liksom greit å huske hvor man går til etter å ha vært her før. Men akkurat nøyaktig hvor enkelte spisesteder, puber og denslags ligger er ikke like greit. En annen årstid nå, og mørket har falt, og søren hvor det blåser haha.. men har fått kikka litt og oppdaget litt småting som ikke ble lagt merke til i forrige runde her. En liten pause på hotellet nå.
Mat må man ha, så da var det å finne en restaurant man har lyst å spise på. Var innom tre steder som fristet, men fullbooket. Det fjerde stedet var det en hyggelig betjening som ordnet et bittelite bord til meg, litt for meg selv. Det hele var jo ganske heldig, indisk mat, og jeg elsker indisk mat.
«India gate» heter restauranten, et lite intimt sted, men du og du så populært. Jeg bestilte «Mango Duck» og det var helt nydelig. Måtte bruke nanbrødet og slikke opp all sausen med. Skulle ikke være noe igjen, og det ble det ikke, hehe.. Så der kan man spise når man er i Bergen. Anbefales!
Desserten tok jeg på «Skipperstuen», en Irish Coffee. Når man er alene på steder som dette, så er det like greit å finne ei brun kneipe og kose seg litt der. Hørte dialektene rundt meg, mange nordfra merket jeg. Minner meg om ei dame jeg møtte her i fjor, hun var fra Andørja. Det er ei litta øy utenfor Harstad hvor min mors side av familien har opphav fra. Kanskje sende henne ei melding nå, hyggelig med selskap, selv om jeg koser meg fint alene også 😜
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Ankomst Bergen var hustrig, vindfullt og småvått. Men er ikke det hva Bergen er kjent for? Første gang jeg hadde meg en weekend i denne byen så var her så vått og kaldt at jeg tror ikke jeg var mer enn en time utendørs hele den helga. Da hadde jeg suite, så det var greit. Men det er mange herrens år siden. Vi var også et vennegjeng på en weekendtur her i fjor sommer, da fikk vi se Bergen på sitt beste, hellige kaninmåne så flott her var. Da hadde vi jo sol fra ankomst til avgang.
Nå er jeg her igjen, alene, på et bittelite rom. Minste hotellrommet jeg har sett i dette landet, kanskje det minste noensinne når jeg har booket rom uansett hvor i verden? Jeg har vært steder jeg bare har betalt for seng, og til og med da har rommet vært større. Må flytte på min lille handbagasjekoffert hele tiden for å ikke snuble i den, haha..
Men dette er bra nok, må si at fire stjerner er veldig ustabilt, tre stjerner og fem stjerner så vet man mer hva man får. Det er min erfaring. Her har jeg forresten en helt fantastisk utsikt inn i en bakgård også, *ler*.. masse flotte hustak *yuhuu*..
Men seriøst, senga er kaningod, som den vi har hjemme, så sove godt skal jeg nok. Jeg liker også designet på badet, og flisene. Blir nok vått der inne etter en dusj, for dusjen har ikke forheng eller dør. Snakker om dør, det er vindu mellom badet og senga. På bildet ser det ut som en svart dør. Det er altså et vindu. Interessant, hehe.. og er det to restauranter. Den den ene spiste vi på da vi var her i fjor sommer, der trenger jeg ikke spise igjen *ler mer*.. Det er også Remabutikk i underetasjen, det er ok, da ble det ble kort vei for å kjøpe tannbørste og tannkrem.
En ting som er superbra her er beliggenheten, kan ikke være mer i sentrum av Bergen enn dette vel? Kanskje et minutt? Ubetydelig. Passer meg utmerket. Gatene bak hotellet forelska jeg meg i forrige sommer, små smale gater med sjarmerende små steder for både mat og drikke. Skal gå en runde nå snart. Mobilen er straks ferdig ladet.
Sånn ellers er det ikke så mye mer å si om ankomsten. Jeg kjenner to mennesker i byen her (såvidt jeg vet), min savnede venninne, og ei fra barndommen, og kommer jeg til å treffe noen av dem? Foreløpig så ser det ut til at det blir meg i mitt eget selskap i dag/kveld. Vet om noen via blogg da, personer jeg aldri har møtt, men vært stille fra de kantene også en stund nå. Men hvem vet, kanskje de leser dette innlegget?
Hvis noen har tips og forslag til morsomheter og ting verdt å se, besøke, eller få med seg her i Bergen sentrum i dag, så er det bare å komme med dem. Det verdsettes!! Har et par steder jeg skal innom da, som er planlagt, ren nysgjerrighet, hehe.. Nå er mobilen ferdig ladet, så dermed stikker jeg ut, er jeg riktig heldig så kanskje jeg treffer noen kule folk å henge med? Noe god mat skal jeg alltids greie å finne av meg selv.. 😜
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
