God morgen fra varmere strøk og luksusliv. Føler oss som berømte kunstnere som lever luksusliv..
Snakker om å være berømt kunstner, visste dere at Leonardo da Vincis (1452-1519) berømte maleri «Mona Lisa» ikke ble så kjent som det har blitt på grunn av Leonardo eller hans talent, men at det faktisk var en annen maler som sørget for å gjøre «Mona Lisa» verdensberømt.
«Mona Lisa» ble stjålet i 1911 og tilbrakte de to neste årene skjult i en koffert i et hull i veggen hjemme i Paris hos den italienske maleren Vincenzo Peruggia (1881-1925). Han stjal bildet fra kunstmuseet Louvre hvor han jobbet, han løy på seg alibi og ble trodd. Etter å ha holdt bildet skjult i to år tok han bildet med hjem til opphavslandet Italia.
Peruggia forventet en belønning for å ha tilbakelevert maleriet til det som han mente var dets «rette hjemland». Han ble arrestert etter at han ble tystet på av en venn som også var kunsthandler. Kunsthandleren og Peruggia hadde vilt forskjellige historier, og det er mistenkt at de var sammen om tyveriet, men at kunsthandleren så sitt snitt i ære og belønning for avsløringen.
Etter ønske fra italienske patrioter ble bildet sendt på en utstillings turné gjennom Italia før det atter ble hengt opp i Louvre. Alltid med det berømte smil om munnen. Perugia ble idømt fengsel i syv måneder, og maleriet ble med denne historien verdensberømt.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Ønsker herved å takke så meget til Andrea Sveinsdottir for utrolig bra tips om restaurant. I kveld har vi altså vært på det beste spisestedet vi har funnet hittil her. Restauranten heter «La Petite» og leverte på alle måter.
Maten er jo selvsagt alltid viktigst. Snuppen min kjøpte en «Mixed meat on grill» og han var mer enn fornøyd. Dette var grillet svin, okse og kylling med tzatziki, behandlet gulrot og chips. Jeg bestilte «Pork roll a la «La Petite» (stuffed» og denne var fantastisk. Svinefilét fylt med prosciutto, ost og champignon, servert med behandlet gulrot, chips og fløte- og soppsaus. Ikke bare var maten nydelig, det så estetisk veldig bra ut, og det var gode porsjoner.
Servicen på «La Petite» var upåklagelig, og stedet var nede ved havet, gjemt under en enorm busk. Der var fontene, lykter, blomster, intimt, romantisk og vakkert. Hittil det eneste spisestedet vi har vært på som vi har bestemt vi må innom igjen før vi drar hjem. Nok en gang takk til deg Andrea for dette, var virkelig en opplevelse 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Planen var egentlig å lese medblogger Torjus Dølo sin bok «Slipset i Istanbul» på flyet da vi reiste fra Norge. Det ble ikke slik. På flyet ble tiden brukt til en grei lunsj, så spilte snuppen min og jeg noen runder maxiyatzy. Jeg hadde også lastet ned første sesong av en Netflix-serie som heter «Cobra Kai» som handler om hovedkarakterene fra den første Karate Kid-filmen som ble enormt populær i 1984.
«Cobra Kai» er hittil morsom nok den, nå er det jo faktisk blitt hele fem sesonger, og jeg tipper det blir flere.
Anyways, i dag lå jeg 3 timer på stranda rett nedenfor hotellet her. Det holdt for meg kan man trygt si. Mens vi var der fikk jeg lest boka til Torjus Dølo. Boken består av 15 korte historier: «Sommerkveld ved fjorden», «Selskapssyk», «Problemet med bacon», «Avstigning», «Bo Diddley blues», «Piken med tampongene», «Tendenser», «Flukt ved daggry», «Slipset i Istanbul», «I morgen», «Gud, eller..», «Grønn tusj og Nancy», «Hos Benedikt», «Zzzummmm» og «Maud»
Mine personlige favoritter ble «Sommerkveld ved fjorden», «Bo Diddley blues», «Tendenser» og «Hos Benedikt». Jeg må ærlig talt si at jeg tok meg i å le flere ganger, og jeg tok meg i å riste på hodet enda oftere. Hellige kaninmåne.. dette er absurde historier.
I sitt eget blogginnlegg om boken skrev Torjus selv følgende: «Er denne boken oppmerksomhet verdt? Litterære kvaliteter? Ja, ellers ville jeg aldri latt den trykke. Noen få har lest den, deriblant døtrene mine. De er tause… det tar jeg som et godt tegn».
Hadde jeg hatt døtre så hadde ikke jeg fått trykket en slik bok, langt mindre latt noen døtre lese den 😂
Boka kan dere bestille HER, nå skal vi bestille et par cocktails og noe snacks og kose oss med på balkongen her, 26 grader, ikke en sky på himmelen, en veldig lett bris – helt perfekt 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Tenk dere å våkne hver morgen til dette. Dette bildet er tatt fra senga vår på hotellet. Hellige kaninmåne, det er bare fantastisk vakkert!Og så er det helt stille. En morgen hørte vi bare havet, da var det bølger. Terapeutisk og godt for sjelen.Bare et steinkast til stranda, man ser slike stråparasoller plassert som sopp på et jorde. Under der ligger folk og koser seg med snacks og cocktails.Alle disse bildene er tatt fra rommet vårt og balkongen vår. Uansett hvor jeg er i verden, så vil jeg alltid være Kongen på Balkongen.Nå er det ut å nyte livet, frokost er inntatt, klokken er faktisk blitt 10:00. Ha en fin dag alle sammen!!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
God morgen fra varmere strøk, vært her noen dager, men krimhistorier fra virkeligheten fortsetter, og absurditetene fortsetter, for er ikke dette absurd, så vet ikke jeg..
Den dømte var en ulv som i en offentlig rettssak på 1600-tallet ble dømt for å ha spist mennesker og husdyr. Rettsprosesser med dyr på tiltalebenken fant sted fra 1200-tallet til langt ut på 1800-tallet. Hovedsakelig i Frankrike, men også andre steder.
I middelalderen kunne dyr bli stilt for retten og dømt til døden. Under rettssakene ble dyrene behandlet som menneskelige forbrytere, og anklaget for de merkeligste forbrytelser: barnemord, sykdomssmitte, plyndring av matlager og så videre. De ble dømt til galgen, til å bli brent på bålet, til å bli levende begravet, eller noen ganger bare landsforvist.
Jeg fant en historie fra år 1508. Da pågikk det en sak i Frankrike hvor der var en mengde jordrotter som forsynte seg av byggåkrene. Bøndene oppsøkte kardinalbiskopen for hellig bistand, men bønn hjalp ikke, dette var en ikke-sak for Gud. De glupske rottene fortsatte å «stjele» fra byggåkrene og ble derfor stilt for kirkerett i Autun.
En ung advokat, Barhélemy Chassenée, ble hyret inn som jordrotteforsvarer, og det var ingen enkel sak han stod overfor. De geistelige var i harnisk over gnagernes slette moral og oppsetsighet mot kirken.
Chassenée var en snedig kar, og da han ble spurt om hvorfor de tiltalte ikke selv møtte i retten, påpekte han at rottene bodde spredt utover hele bispedømmet, og én enkelt stevning kunne ikke få alle forbryterne til katedralen. Dessuten fantes det presedens for at folk som var blitt stevnet for retten, men unnlot å møte på korrekt vis, ikke kunne dømmes i sitt fravær. Prestene måtte medgi at dette var korrekt og hevet retten. Alle prestene i bispedømmet fikk deretter beskjed om å lese opp stevningen for «sine» jordrotter, men i neste rettsak satt Chassenée atter alene på benken.
Forklaringen denne gangen var at det var umulig for rottene å komme seg trygt til katedralen så lenge kattene lå på lur bak hver busk. Han viste til tidligere saker, der en person som var stevnet, men ikke kunne komme seg til retten uten fare for liv og helse, ikke kunne bli straffet i sitt fravær. Denne gangen ble saken henlagt og rottene gikk fri.
Dette er både latterlig og absurd, men sant likevel. Det foregikk mange slike rettsaker med dyr på tiltalebenken. Ikke alle dyr var like heldige dom disse rottene, de fleste ble faktisk dømt til døden for handlinger deres forfedre hadde gjort i tusener av år.
Hva mener dere om dette? Mennesker heter seg å være den mest intelligente livsformen på planeten, men en kan jommen begynne å lure. Middelalder eller nå, så finner man haugevis av historier som tyder på hjernedød virksomhet. Er dere enige?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I kveld avslutter snuppen min og jeg en del tidligere enn vi vanligvis bruker. I går sjekket vi utelivet i byen her, og vi hadde det så utrolig hyggelig. Snuppen min gikk bokstavelig talt av seg skoene på hjemoverturen. I dag har vi saumfart hele sentrum, vi har sammenlagt gått noen mil i steksol uten en sky på himmelen og knapt noe vindpust. Tenker nesa mi er rød i morgen. Vi er både kokte, stekte og drit slitne, haha.. men fantastisk seng på hotellet.
Vi har akkurat slengt oss nedpå etter å ha vært på en meget populær restaurant her som heter «Manxurane». Vi var så heldige at vi fikk det siste ledige bordet. Og vi spiste kanin til middag. Skjønner dere den absurde ironien i akkurat dét? Første gang i hele mitt syndige liv at jeg har spist kanin, måtte bare da jeg så det på menykartet.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
I går var snuppen min og jeg og sjekket utelivet i byen her. Det ble veldig gøy.Utrolig vakkert sted, både dag og natt.Her var det DJ på Nattklubben.Aperol Spritzer liker vi veldig godt. Koster i underkant av 50 kroner på byen. En øl koster i underkant av 30 kroner, og Cocktails rundt 70 kroner.Snuppen min ble ganske bedugget.Og det ble helt klart jeg også!!
Vi koser oss masse, takk for titten alle sammen!!
🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Noe av det verste jeg vet er folk lyver og konstruerer virkeligheter for å rettferdiggjøre seg selv. Et grusomt menneske har i mange år i ettertid blitt berømt for sitt utsagn «hvis en løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet». Mobbing og overgrep ligger også på toppen av lista over hva jeg ser på som de grusomste handlinger mennesker kan begå. Dette er alvorlig tema, og jeg mener at å peke på enhver tåpelig handling som mobbing er ødeleggende i kampen mot reell mobbing. Tenk dere å skrive en bokanmeldelse, blogganmeldelse, filmanmeldelse eller whatever, så gir man terningkast 2, og med det, så er man blitt en mobber? Blir for dumt..
La meg fortelle om en gutt som ble født en midtsommersnatt i 1977. En velkommen og høyt elsket guttunge født på det helt nye sykehuset i den lille byen. En nybakt mamma ble umiddelbart forelsket i sin førstefødte og overlykkelig hver gang hun holdt sin lille baby i armene. Ingen større kjærlighet hadde hun opplevd før, enn den hun nå hadde til sin lille sønn. Gutten hennes ble døpt Steffen André..
I løpet av fire år ble Steffen André storebror til to gutter til, han var skikkelig glad i brødrene sine.
Steffen André begynte i 1.klasse da han var 7 år. Det ble begynnelsen på slutten av det fine gode familielivet, den tryggheten og gode stemningen som mamma har klart å bygge opp i hjemmet, der dans, musikk, utkledning og gutter som herjet var en del av hverdagen. Det som etterhvert begynte var en vinter med harde snøballer og fysisk mobbing. En tilgriset gutt dynket i gjørme på våren. Og da sommeren var i anmarsj og like før årets skoleslutt stod en fortvilet mamma og så på gutten sin som hadde bursdagsselskap med kun 2 gjester. De andre barna ville ikke komme.
Mamma visste at Steffen André ble mobbet. Han var åpen om det hjemme, han gråt ofte og fortalte at de andre barna var slemme. Mamma prøvde å hjelpe, men det var umulig mot et lokalsamfunn som allerede hadde dømt henne nord og ned. Mamma ble også mobbet, hun var alenemor med fire barn, tre gutter og ei jente, disse barna hadde hun fått med to forskjellige fedre som ikke stilte opp. Hun ble derfor sett på som en skjøge.
Kanskje det ble bedre hvis hun tok med seg barna og flyttet til en annen by, der ingen kjente dem. Mamma var god og villig til å gjøre alt for sine barn. Sliten som hun var så fant hun frem styrken, pakket, tok barna med seg og flyttet. Tre gutter på 10, 9 og 6 år. Og en datter på 2 år. Nevnte jeg at den lille jenta hadde Celebral Parese?! Så som en alenemor med fire barn derav en med CP så fulgte barnevernet med henne med argusøyne, kom på uanmeldte besøk stadig vekk og satte inn en ‘husmorvikar’ i hjemmet henne. En hel del vedtak som var med på å stresse opp hverdagen ytterligere. Et barnevern som kritiserte støv på lister og brødskiver som var skåret for tykke..
Så møtte mamma Toralf gjennom en venninne. Toralf var en kjekk kar som ikke bare falt for mamma. Han falt for alle barna også, og med det flyttet de alle sammen inn i et rekkehus i den lille byens sentrum. Samtidig viste det seg at mamma var gravid igjen. Enda et barn å være glad i. Nå behøvde de ikke husmorvikar, og meldte om dette til barnevernet, som reagerte aggressivt og dermed kom hyppigere på uanmeldte hjemmebesøk. Toralf kontaktet advokat, og med det fikk de til at barnevernet kunne komme på et anmeldt og et uanmeldt besøk i måneden.
Mamma og Toralf skapte et så ryddig og rent hjem de overhodet kunne. Det var ikke lett, men de gjorde sitt aller beste med de ressursene og den energien de hadde. Vi snakker om et hjem med utfordringer i hverdagen, men også innimellom humor og glede. Det danses og det kles ut. Cowboy og indianer. Masse legeobygging og spill. De ler og har det gøy. Hver lørdag gjorde de sin flid i å gjennomføre kosekveld med pizza eller gryterett – og en god familiefilm. Så kom lille Catrine Sofie til verden, og de ble en enda større og lykkelig familie. Innenfor veggene.
Men mørket var underveis. Et mareritt uten stod på trappen. Vi er nå kommet dit at Steffen André skulle begynne i 4.klasse. Skolen hadde vært tøff nok hittil, der var noen barn som var litt slemme, men det gikk på en måte å holde seg unna dem. Og en skulle tro at etterhvert som barn blir eldre så lærer de av ansvarlige voksne og skjønner mer. En håper og tror at mobbing skal avta og skoledagene bli bedre. Men det håpet kunne Steffen André legge vekk med en eneste gang. For nå var det helt andre regler på gang. Mobbingen ikke bare fortsatte, den eskalerte i total nedpsyking og terror. Daglig tortur i form av drapstrusler, ødeleggelse av klær, og systematiske ordrer om å ta sitt eget liv. «Heng deg Steffen, du er ikke verdt noe, heng deg, heng deg» brukte barna rope til han, mens de aller verste faktisk truet han med kniv. «Hvis du ikke tar livet ditt selv, kan vi hjelpe deg!»
Snille stefar Toralf hadde kjøpt dyre cowboy ‘boots’ til Steffen André og brødrene. De kostet 500 kr paret den gang, og det var mye penger, vi snakker om på midten av 80’tallet. Guttene var elleville av glede for å ha fått disse. Hånlig tok de andre gutta grep, og påstod at Steffen hadde kjøpt ‘bootsene’ på brukthandel. Så ødela de dem, deretter ødela de ranselen hans. Så klærne.
Så ødela dem hele Steffen André… Han sluttet å snakke om det noe særlig, han begynte på en måte å akseptere det og skjule hele greia etter beste evne. Alt var visst galt i følge mobberne. Det hjalp ikke å si noe, når mobberene hadde bestemt seg for å ta han så trengte de ingen grunn, de bare oppfant grunner underveis. For Steffen André var det bare å prøve å gå i ett med tapeten, gjøre seg mest mulig usynlig.
Mamma så jo hvilken vei dette gikk, hun hadde vondt i hjertet sitt av å se gutten lide, så hun kontaktet skole og troppet opp hos helsesøster for å ta grep. Bekymret og redd for ungen sin, fortalte hun helsesøster at de andre elevene presser gutten hennes om at han må ta livet sitt. At de ødelegger skoene hans, klærne og ranselen hans. Men helsesøster og lærere overså det hele. I stedet bestemte de seg for at problemene lå i hjemmet.
I hjemmet, der ungene nøye ble fulgt opp. I det gledesfylte hjemmet, der de sminker mamma som klovn og herjer og har det moro for å skape stemning. Steffen André digget Madonna, og elsket musikken hennes. Mamma opplevde gutten sin som en gutt full av musikk, dans, skateboard, fisking og liv.
Det var utenfor hjemmet det var jævlig. Ikke bare på skolen for Steffen André, men også i gata der de bodde. Utenfor stuevinduet var det en lekeplass med et klatrestativ i tre. Der satt nabobarn som ravner og kikket inn gjennom vinduet med morske blikk. Man skulle ikke tro det var mulig, men mamma kunne ikke sette babyen sin ut i vogna for å sove, for da fant hun sand og gress oppi vogna hos lille Catrine Sofie.
De kunne ikke engang sette de minste barna ute i sandkassa, for da ble de kastet grus på.
Når mamma forteller om Steffen André så beskriver hun han som en veldig snill gutt som var oppriktig glad i søsknene sine. Han elsket å stå på skateboard, spilte fotball, svømte, fisket, sykle og gikk på judotrening. Steffen André fikk mye kjærlighet, hjemme og hos familie hadde han det godt.
Men noe vondt var i ferd med å trampe Steffen André sakte, men sikkert sønder og sammen. Gutten hadde det overhodet ikke bra. Hvordan skulle han holde ut mobbingen i den store skumle skolegården? Ingen der hjalp han, foreldrene stod maktesløse. De kunne ikke ta han ut av skolen, da ville barnevernet plassere han bort. Rektor bagatelliserte det hele og skyldte på hjemmet. På mamma. Dermed led Steffen André i stillhet. Så kom våren 1989.. 5. mars 1989.. . Nå er Steffen André 11 år. Han gruet seg til å fylle 12, for han visste det så godt. Ingen ville komme i bursdagsselskapet.
Den lyshårete, nydelige gutten gikk til skolen denne morgenen. Gleder seg til neste dag, for da ville han få Donald Duck og Fantomet i postkassa. Det er noe av det morsomste guttene visste, at de fikk lov å abonnere på yndlingsbladene sine. Hvordan akkurat denne skoledagen var for Steffen André er det ingen som vet, aldri har noen sagt noe. Steffen kom hjem fra skolen og gikk stille inn på rommet sitt.
Det ringte på døra. Utenfor stod en onkel som spurte om Steffen og brødrene ville være med i svømmehallen. Stepappa Toralf gikk for å se etter han, men kunne ikke finne han. Onkel og brødrene dro til svømmehallen uten Steffen. Mamma ringte rundt, men fant ikke Steffen. Hun kunne ikke ringe Steffen, ingen barn hadde mobil den gang. Ikke voksne heller.
Det ble tid for kveldsmat. Da samles familien, og mamma gikk ned trappetrinnene som førte henne rett inn i hennes verste og mest utenkelige mareritt. Hun ruslet bort til Steffens rom, for å hente ham opp til kveldsmaten. Broren hadde sagt at han hadde sett han komme hjem for litt siden. Hun åpnet døren, men så han ikke. Hun gikk inn i rommet, og bøyde seg for å se under køyesenga. Det så ut som om han satt der. Under, på siden av køyesenga. Hun spurte: «Hva holder du på med under der Steffen»?
En mor som elsker sine barn over alt på jord, så sannheten rett inn i hvitøyet, der og da. Hun skvatt til da hun så tauet. For lille Steffen André, hennes elskede sønn, hadde hengt seg. Hun gikk inn i sjokk, og hun skrek ut..
Toralf skled ned trappa i en fart, fikk ned Steffen og startet gjenoppliving. Tiden hadde allerede løpt langt fra dem, og det var umulig å skjerme de andre barna fra dette. Det var som en grusom scene fra en uendelig trist film. Ungene fikk det hele med seg; det var uungåelig. Storebror lå på gulvet, mens mamma og Toralf hadde panikk. Catrine på ett år satt på et trappetrinn og så på. Livredd.. hun husker dette i dag, som om det skjedde i går. Steffen ville vært 45 år i år.. men fikk ikke engang leve 12 år, han tok sitt eget liv som følge av all mobbingen..
Politi og luftambulanse. Tilbud om psykologhjelp og sovemedisin. Alt det vonde, mikset inn i et eneste stort og farlig surrealistisk sammensurium. De fikk sovemedisin for å greie å falle til ro den natta. Psykologhjelpen fortonet seg som rene avhør, og i ettertid synes mamma det hele virket merkelig. Hun satte ned foten da de ville at lille Catrine på 1 år skulle snakke med psykolog.
I kirken var det begravelse for en altfor liten gutt. Sorgen var selvsagt tung, og uendelig dyp. Som en avgrunn. De sang om at Jesus elsker alle barna. Om at ingen er så trygg i fare, som Guds lille barneskare. Hvil i fred. Det er over.
Men nei.
Selv om mamma var og er en god mor som alltid gjorde sitt beste for sine barn, aktet nittitallets barnevern å skylde på henne nå. Skolen og kommunen ville ikke ta ansvar. Barnevernet banket på døra. De ville ta barna, og det gjorde de. Grunnlaget for vedtaket, er at Steffen André tok livet sitt.
Familien ble kastet ut i nok et helvete midt i denne uutholdelige sorgen. Hvordan tror dere det gikk med denne familien? Det vil dere kanskje ikke vite.. Lille Catrine Sofie og hennes søsken ble satt i forskjellige fosterhjem. I skolen sa læreren hennes til klassen hennes at de måtte ikke plage Catrine fordi hun var barnevernsbarn og broren hennes hadde hengt seg fordi andre barn ertet han.. skolen gikk greit, men hvordan hun hadde det i fosterhjem og hva hennes fosterfar gjorde med henne. Det får bli en historie i et annet innlegg.
Er det nå flere bloggere i dag som vil skrive om eller snakke om mobbing og hva mobbing er?
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
God morgen alle sammen, ny uke mer krim, og disse er komisk kriminelle slik jeg ser det..
Altså, flere kjøpmenn ble ofte et offer for de som ble kalt for «The Molasses-gang» (molasse/melasse: en brun sirupaktig masse som blir til overs i sukkerproduksjon) som i 1870-årenes New York plyndret småbutikker, alltid med samme knep: medlemmene i banden entret butikken som vanlige kunder.
En av skurkene rakte så den aktuelle kjøpmann i den aktuelle butikk en myk filthatt over disken og fortalte at de hadde et veddemål om hvor mye melasse det var plass til i hatten. Kjøpmannen fylte så opp hatten til randen, og rakte den tilbake. Sekundet etter fikk han hatten tredd ned over hodet! Med kjøpmannen ute av spill forsynte skurkene seg av kassen og lettomsettelige varer fra butikken.
Molasses-gjengen ble dannet i 1871 og disse var først og fremst sniktyver og småkriminelle som fikk mye oppmerksomhet av New Yorks media for de komiske rans-metodene deres. Denne gjengen ble imidlertid ikke tatt særlig seriøst blant de andre gjengene i perioden og ble ofte latterliggjort. Men over tyve år etter deres periode var de fremdeles den mest beryktede og omtalte gjengen, og de gikk inn i historien som noen de største av de store kriminelle gjengene i det nittende århundres New York.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er ingen hemmelighet at snuppen min og jeg har dratt på ferie, bryllupsreise. Altså, jeg tenker det er bedre å bruke penger på bryllupsreiser, fremfor bryllup. Så nå koser vi oss altså, dette er hittil bedre enn forventningene. I går la jeg ut et innlegg, da var vi HER. Nå har vi altså reist videre, så nå er vi her hvor vi er nå. Men folkens, hvor i alle dager er vi??
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
