I dag var både snuppen min og jeg oppe tidlig. Frokosten var under laging da jeg så at ei dame vi kjenner, bekjente gjennom mange år, hadde skrevet på FB at hun var syk, måtte på legevakta og kanskje sykehus, at hun var desperat etter hjelp, om noen kunne ha mopsejenta hennes. Jeg meldte meg jo med en gang og sa jeg kunne hente og ha mopsejenta inntil lørdag, da skal vi bort, men hvis dette er så alvorlig så henter vi henne igjen søndag. Slik tenkte jeg at man kunne kjøpe litt tid til å finne noen til å ha vesle mopsejenta, så har man dagen i dag og neste dag til å finne noen andre i det minste. Så slik ble det, selvsagt stiller jeg opp det jeg kan.
Møt «Dimple» hun er 10 år. Hun har vært her hos oss i dag, og blir hentet i morgen. Hvis hennes mamma og matmor ikke er frisk nok, så kommer «Dimple» tilbake hit på søndag.
Ella og Ariel.
Det er veldig rart å se forskjeller på mops. Vår eldste, Ella og Dimple er like gamle, 10 år, de har kjent hverandre hele livet. Men så forskjellige, Dimple er bare halvparten i størrelse, grå og puster tungt i varmen. Hun kan ikke gå i trapper eller hoppe opp i sofaen. Hun er blitt fysisk gammel hun, men veldig søt, snill og kosete. Hun ligger i armkroken min her nå. Ariel, yngstejenta vår ligger i armkroken til snuppen min, og Ella ligger midt imellom.
Ariel og Dimple.
Jentene våre er veldig spreke i forhold til Dimple, de hopper, spretter, løper og danser. Eller, det er bare Ariel som danser. Hun har danset hele livet. Når hun vet at hun skal få mat så danser hun. Men situasjonen her nå har satt tankene mine i sving. Jentene våre klarer seg veldig fint med tårnviften vi har i stuen, den er knallgod den, men når jeg ser Dimple slite i varmen som dette så tenker jeg at slik kan det jo bli etterhvert bli med jentene våre. Så nå skal jeg investere i Aircondition.
Anyways, nå håper vi at Dimples mamma og matmor kommer seg raskt på beina igjen, det er noe med for ei lita mopsejente og ikke være sammen med sine nærmeste. 10 år er en alder for ei litta mopsejente. Vesle Dimple 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det er noe med dette «bra nok» som ikke henger helt på greip for meg, hvorfor skal man være «bra nok», hvorfor ikke bedre enn det? Så dukket det opp en mann i en TikTok som sa hva jeg tenker, og jeg må bare skrive dette.
Jeg må understreke først, jeg skjønner jo at det er godt ment, for all del, men det er så mange som driver og sier at du er «bra nok som du er». Jeg synes ikke det er greit. Selvfølgelig, hvis du jager imot det perfekte da er du jo trang i nøtta, det er jo ingen som blir perfekte, men det er så mange som sliter, det er så mange som ikke synes livet er greit. Det er så utrolig mange som synes bare livet er ‘ok’, de synes ikke det er bra det heller. Da kan man ikke bare drive å si at «du er bra nok som du er», da har du det ikke bra nok som du er da. Men du kan utvikle deg, du kan endre deg, ting kan bli bedre!
Hvis du hele tiden driver og formaner deg at du er «bra nok som du er» da blir du på status quo da. Bra nok. En kan ikke drive å ta vekk håp og tro om at ting kan bli bedre, at en selv kan bli bedre!
Du kan utvikle deg, du kan endre deg du kan få til en helt fantastisk reise, men da må du ha troen på det motsatte av at «du er bra nok som du er». Da, og kun da kan du få det bedre, du kan faktisk bli helt rå, du kan i realiteten bli helt fantastisk rå, du kan bli helt forbløffende dritkul, majestetisk, imponerende spektakulær, helt fantasmagorisk!!
Helt Bunny, ihvertfall nesten 😜👍🏾
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nå har jeg altså vært en av de som mener en skal hjelpe til i humanitære kriser ved å hjelpe til i nærområdene for hvor tragediene oppstår. Ved å hjelpe der de er kan man hjelpe et enormt høyere antall mennesker enn man gjør ved å ta inn i Norge noen få utvalgte til vårt eget lille rike. Dette er et faktum. Et annet faktum er at i denne sinnsyke verden av krig, naturkatastrofer og i det hele tatt, så er det helt umulig for lille Norge å hjelpe alle. Det vil kun destruere Norge som velferdsnasjon hvor en risikerer å ødelegge eget land og vårt fungerende «demokratiske» og «frie» samfunn.
Uansett hvor mange i vårt land som måtte mene og tro det motsatte, så har ikke Norge en utømmelig «skattekiste» som vil vare for alltid med å kaste ut økonomisk bistand til ethvert land som av forskjellige situasjoner havner i en krise. I fjor viste tall at 3000 kvoteflyktninger i året til Norge koster minimum 50 milliarder kroner, det vil si at hver kvoteflyktning betaler nordmenn og Norge 16,5 millioner for.
Nå har det oppstått en situasjon hvor den islamske terrororganisasjonen Taliban ber det internasjonale samfunnet i helhet om hjelp etter et voldsomt jordskjelv i Afghanistan som har krevd minst 1000 menneskeliv der. Dette er tall jeg har hentet fra BBC.
Som alltid trår bistandsorganisasjoner, naboland og andre til med hjelp, også denne gang, bekreftet av den høytstående islamske Taliban-terroristen Qahar Balkhi, men han krever også på vegne av Afghanistan at denne hjelpen «må skaleres opp veldig mye, fordi dette er et katastrofalt jordskjelv som de ikke har opplevd på flere tiår». De har selv ikke midler til å gi folk hjelpen de trenger.
Det var natt til onsdag i området ved byen Khost at dette enorme jordskjelvet var. Tallet på døde og skadde ventes å stige, de har ikke oversikt enda, men i tillegg til de 1000 som allerede er bekreftet omkommet, meldes det at minst 1500 er skadd. FN anslår at nesten 2000 hjem ble ødelagt i jordskjelvet.
António Guterres som er generalsekretær i FN har uttalt at han regner med at verdenssamfunnet hjelper Afghanistan, og selvfølgelig har utenriksminister og arbeiderpartipolitiker Anniken Huitfeldt lovet at Norge vil hjelpe til. Det heter seg også at USA vil hjelpe til.
Jordskjelvet nå oppsto nesten ett år etter at Biden-administrasjonen gjorde slutt på 20 år med militært nærvær i Afghanistan. Islamistbevegelsen Taliban tok raskt over kontrollen i landet og har gjort vondt verre for menneskene der. Kvinner behandles som dritt, må dekke seg fullstendig til og lever intet liv som er verdt å leve. Situasjonen er umenneskelig med offentlige henginger på byenes torg over hele landet.
Så med dette sagt, så får folk mene hva de vil om hvor grusom jeg er, men å bidra med noen som helst form for hjelp til Afghanistan, islam eller Taliban burde ikke forekomme. Det burde være uaktuelt. Da bidrar man bare til å igjen bygge et større terrorsamfunn. Naiviteten må stoppe. Taliban driter i mennesker. Det har ingen hensikt å bidra til land som ikke bryr seg om menneskerettigheter, menneskeverd og menneskeliv. Bistand bør gå dit der bistanden hjelper, og det er mange andre steder på planeten vår.
Fuck deg Anniken Huitfeldt!
Takk!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
«Kongen på balkongen», disse haterne mine her på blogg.no var det som begynte med det navnet, og hellige kaninmåne hvor jeg digger det!! Hvis jeg noen gang skal bytte navn på bloggen, så vet dere hva det blir!
Snakker om balkongen, synes det har gått litt tregt her i år. Avleggerne bruker sin tid på å bli store og frodige. Chillien mente jeg å ha plantet tidsnok, men det er bare siste par ukene de har begynt å vokse litt, spennende å se om det blir chilli i år. Har ikke plantet vanlige tomatplanter i år, men tre forskjellige minitomater. Var veldig treg med å få dem i jorden, men nå har de fleste blomstret og noen tomater har begynt å dukke opp. Moro!
Yndene har vært og er enda litt stusselige, de blomstrer, men jeg synes det er lite grønne blader. De er ikke så frodige som tidligere år, men i dag har de fått gjødsel, så får vi se hva som skjer.
De heklede pride-bunnyene Dildo og Vibrator bor på balkongen, og de to bunny blomster-pinnene ble tatt ut av skapet (hehe) i dag og «plantet». Disse er gaver fra Vibbe som har bloggen «Vibbedille» her på blogg.no. Jeg synes de er fantastiske, og jeg er veldig takknemlig. Vibbe er alle tiders!
Det er en fin tid vi er inne i nå, det er bare å nyte, det er noe med at livet er en berg- og dalbane, eller mange berg- og dalbaner, og akkurat nå sitter kongen på balkongen i en veldig kul slik bane!
Hva synes dere om kongen på balkongen sitt lille fristed? Begynner å bli bra? 😜🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Det kommer ikke som noen bombe, men jeg synes at ytringsrommet i Norge er blitt trangt, da særlig de to siste årene, og da angående noen få spesifikke, men alvorlige og viktige tema. Når store medier, gjerne med statsstøtte, ønsker å kneble enkelte stemmer da har det gått altfor langt.
Hvilke stemmer snakker jeg om? Jo, jeg snakker blant annet om nordmenn som har vond erfaring etter det vi kaller mRNA-vaksiner. Vaksiner føler jeg er et misvisende ord for disse mRNA-injiseringene, men det er ordene vi har blitt indoktrinerte til å bruke via samme media, folkevalgte og deres entourage.
Til eksempel er Hemali (Helse, Mat & Livsstil, forkortet Hemali, er et norsk magasin med Julia Schreiner Benito som redaktør. Magasinet skal ifølge investorer være en uavhengig nyhetskanal for bedre helse) så sikre på at disse stemmene bør høres, derfor laget de en film hvor de intervjuer nordmenn som har vonde erfaringer etter mRNA-injiseringer.
Det er ingen medisinske påstander i filmen, det er kun mennesker som forteller om sine erfaringer.
Nå er det slik at Legemiddelverket, de rapporterer at de har fått inn cirka 60.000 meldinger om mistenkte bivirkninger hvor mange av dem er til dels meget alvorlige med sykehusinnleggelser og død. Dette er meget skremmende tall. Desto mer skremmende er det at de fleste i mitt liv, folk rundt meg som har opplevd, og noen enda opplever bivirkninger, milde, moderate eller alvorlige, ikke har meldt inn. Mange vet ikke engang hvordan, noen mener det ikke har Noe for seg. Det sier meg at her er det store mørketall hva bivirkninger angår.
Uansett. At en offentlig institusjon forteller om disse tallene det er altså greit, men at vi lar disse stemmene bli hørt i Norge det er ikke greit. Hemali samlet inn en del penger for å virkelig nå ut med filmen til folk og folkevalgte og ønsket da å annonsere for den gjennom blant annet TV2 og Dagsavisen.
Vet dere, de vil ikke annonsere for den. TV2 begrunner det med at det «strider med TV2s verdier, dekning eller troverdighet». Dagsavisen rapporterer at «filmen vil kunne skape sterke reaksjoner hos leserne». Facebook fjerner filmen fra sin plattform. Deler du videoen direkte på Facebook blir den etterhvert fjernet, og du risikerer bli utestengt.
Nå ruller media ut overskrifter igjen. De skriver at 7 av 10 nordmenn ønsker å ta en fjerde vaksine. Bevisst unnlater de å fortelle at det er 54 prosent som har tatt tre vaksiner, så da er det 7 av 10 av disse som ønsker å la seg injisere en fjerde gang. Her fremstilles det som om det er 7 av 10 av hele den norske befolkning som ønsker la seg injisere, hvilket er uhyre langt unna sannheten. Regn ut selv. 7 av 10 av 54 prosent. De har sikkert rundet tallet oppover også.
Og hvem er de spurte? Har du blitt spurt?
Det er tydelig at det er sommer nå, og høsten nærmer seg. Vi skal påvirkes til ytterligere mRNA-injiseringer, men vi skal ikke bli mer opplyste om bivirkninger, eller om vaksinene i det hele tatt fungerer på den enkelte.
Ville det ikke vært på sin plass at folk ble rådet til å teste seg om vaksinene fungerer før man lar seg injisere ytterligere?
Når jeg spør folk rundt meg om de vet om vaksinene fungerer, så aner de ikke. De bare tror blindt på fremstillingene i media, fra de folkevalgte og så videre. De har ikke testet seg for antistoffer.
Ei dame jeg hadde mye kontakt med på blogg hadde underliggende sykdommer som gjorde at hun følte at det virkelig var et nødvende å la seg injisere med mRNA. Hun fortalte meg at hun hadde fått tre doser, testet seg for antistoffer, men ikke fått noen flere. Altså vaksinene fungerte ikke på henne. Venninnen hennes hadde blitt injisert fire ganger, testet seg, ikke fått antistoffer, vaksinen fungerte ikke der heller. Hun damen jeg snakker om døde rett etter hun fortalte meg dette, hun satt i en stol med mobilen i hånden, og hjertet bare stanset. Hun sa hun kom ikke til å la seg injisere med dette mRNAet mer. Slik ble det.
Har du testet deg for antistoffer?
Hemali laget denne nevnte filmen «Beretninger etter vaksinering», de samlet som skrevet inn en del penger for å virkelig nå ut med filmen til folk og folkevalgte og ønsket da å annonsere for den gjennom blant annet TV2 og Dagsavisen.
Som sagt, de vil ikke annonsere for den. De vil ikke at folk skal vite, bli opplyste. TV2 begrunner det med at det «strider med TV2s verdier, dekning eller troverdighet». Dagsavisen rapporterer at «filmen vil kunne skape sterke reaksjoner hos leserne». Facebook fjerner filmen fra sin plattform.
Dette er IKKE greit, eller hva synes dere?
Se filmen!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Jeg gir meg over.. å komme tilbake til dette berget av et land, lese nyheter og oppdateres om hva som skjer i dette samfunnet vi lever i kan man rive av seg håret av. Over tid nå har det vært kraftige diskusjoner omkring rus og rusproblematikk, og stadig flere er blitt innforstått med at den ruspolitikken som er blitt ført her til lands har vært kraftig feilslått. Når man nå har begynt å bevege seg i den retning at rusmisbrukere skal hjelpes i stedet for å straffes, at rusmisbrukere kan ha brukerdoser på seg uten å bli straffet, men heller få tilbud om hjelp har jeg personlig sett på som et steg i riktig retning.
Så popper altså nå denne saken opp om et norsk fengsel hvor det i 15 år har vokst fleinsopp i luftegården hvor de innsatte får bevege seg en time daglig. Altså en rapport fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) fra 2016 viser at om lag halvparten av alle som skal inn i fengsel brukte rusmidler hver dag i perioden før de skulle sone. Og det er jo nettopp en del av problematikken med ruspolitikk.
En ungdom som prøver hasj en gang og blir tatt for det blir straffet og bøtelagt og har ikke råd til å betale boten. Dermed blir det noen dager soning og en blir presentert for et kriminelt miljø. I samfunnet ellers blir man stigmatisert og opplever utenforskap, og en føler en ikke har annet enn nettopp det kriminelle miljøet en har blitt presentert for, og hva det innebærer, som oftest et miljø med rus og narkotika. Det blir en ond sirkel og en blir avhengig av narkotika.
Når en da fengsler mennesker for narkotikadommer og deres avhengighet av rus, og disse plasseres i et fengsel hvor det i luftegården da spretter opp små nusselige fleinsopp fulle av det psykedeliske virkestoffet psilocybin, hva kan man forvente?
Vi snakker rusavhengige. Hva er det de ansvarshavende for dette fengselet ikke forstår? Plasser en ulv i et bur sammen med et par minker og si til ulven «bare se, men ikke røre».
Tenke seg til at fengselslederen for dette fengselet uttaler at han har visst om dette i 15 år, og like lenge har de straffet de som har blitt tatt i å plukke og bruke denne soppen. Når ulven har spist minkene, plasserer man da en ny mink inn i buret sammen med ulven? Plasserer man i det hele tatt ulver og minker sammen og tror dette skal gå bra? Hjelpes..
Siden 2019 har ti innsatte blitt utelukket fra luftegården i Åna fengsel for sopplukking. Altså, den lille «frihet» disse menneskene får blir fratatt dem fordi de har et rusproblem. I stedet for å få hjelp blir de plaget. Som sagt.. jeg gir meg over.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Leste du innlegget mitt i går om Rosemary Kennedy, søsteren til JFK, om hennes liv og virke og hva foreldrene gjorde mot henne fordi hun var et utagerende, smårebelsk «svart får» i familien?
Jeg vet mange liker å se filmer og serier fra virkeligheten, det er til eksempel laget flere filmer om JFK, Marilyn Monroe og så videre. «Ganske» nye er jo filmene «Bohemian Rhapsody» om Freddie Mercury og «Rocket Man» om Elton John. Knallsuksesser begge to, og jeg personlig likte dem begge. Her spiller jo musikken også inn, men nonetheless, så synes jeg så absolutt det er interessant å lese meg opp om betydningsfulle makthavende personer i historien og hva man kan lære av disse historiene.
Historien om Rosemary Kennedy synes jeg er absolutt interessant, og dere burde lese mitt innlegg om henne hvis dere ikke allerede har det.
Rosemary Kennedy var født i 1918. I 1941 begikk foreldrene hennes et overgrep mot henne som, slik jeg ser det, burde gitt livstid i fengsel. Hva de gjorde mot henne var en del av politikkens verden hvor de mente at hennes måte å være, hennes livsførsel kunne påføre Kennedyene skam og være ødeleggende for deres politiske status. Noen ser ut til å mene at 1941 er fryktelig lenge siden, en helt annen tid, slike ting skjedde den gang, og kunne aldri skjedd i dag. Ehh.. jeg tenker det kun handler om hvem personene er, hvor maktsyke, hvorfor de gjør hva de gjør, agendaen, ikke hvilken tid man lever.
En annen historie er om Alice Roosevelt. Hun var det eldste barnet til USAs president Theodore Roosevelt og hans eneste barn med hans første kone, Alice Hathaway Lee. Alice Roosevelt ble født 12. februar 1884 og døde 20. februar 1980. Altså 34 år FØR Rosemary Kennedy, hvilket forteller meg at hvordan Kennedy levde som påstått utagerende rebell bare var et påskudd og en unnskyldning, for hvis vi skal snakke om rebell, hva med Alice Roosevelt? Altså hun hadde nok blitt ansett som en utagerende rebell i dag, i 2022!
På bildet her fra 1902 ser dere Alice Roosevelt da hun var 18 år sammen med hennes langhårede Chihuahua ved navn Leo. At hun hadde en hund var vel ikke særlig oppsiktsvekkende, men hun hadde også en kjæleslange ved navn Emily Spinach som hun kledde seg i, hun hadde den rundt arm og hals og tok den med på fester, og denne damen festet hele tiden. Flere dager i uken, der det var fest, der var hun.
Alice Roosevelt har en mye lengre, omfattende, bredere og langt mer innholdsrik historie enn Rosemary Kennedy, hun gjorde så utrolig mye at et blogginnlegg klarer ikke omfatte bare stikkord for hovedpunktene engang. Men hennes mor døde da hun ble født, faren hennes dumpet henne et par år hos sin søster, og nektet i framtiden å kalle henne ved sitt navn «Alice» fordi det var samme navn som hans avdøde kone, Alices mamma.
Da hennes far Theodore Roosevelt giftet seg på ny ble Alice tatt inn i familien igjen. Hun fikk en stemor, Edith, som ikke likte henne og pratet dritt om hennes mor, og etterhvert fikk hun fem yngre søsken. Fire brødre og en søster.
På tross av en uheldig start i livet så ble, og var Alice ekstremt uavhengig og i motsetning til mange kvinner i sin tid, var hun kjent for å bruke bukser, kjøre bil, røyke sigaretter, spille med bookmakere, danse på hustak og feste hele natten. Dette livet ble veldokumentert. I løpet av 15 måneder klarte Alice Roosevelt å delta på 300 fester, 350 ball og 407 middager.
En venn av Alices stemor sa en gang at hun var «som et ungt vilt dyr som hadde blitt tatt i gode klær». Stemoren hennes gikk et skritt videre og beskrev henne som en «purke» som hadde seg «ukontrollert med alle gutter i byen».
Altså, Alice Roosevelt var spinnvill. Hun gjorde seg bemerket i alle kretser, kjente alle toppolitikere i sin tid. Hadde seg vel med de fleste av dem. Hun drakk masse alkohol og kledde seg til undertøyet på fester før hun ble med sine utvalgte menn for natten. Historiene er mange, og jeg har ledd mye av alt hva denne kvinnen kunne finne på – og dette liksom på begynnelsen av 1900-tallet, før nonner påførte skam på Rosemary Kennedy fordi de antok hun hadde sex med gutter.
Litt mer «galskap» om Alice Roosevelt før jeg avslutter innlegget her. Hun giftet seg faktisk, og var gift en del år med representant Nicholas Longworth III, en republikansk partileder og høyttaler i det amerikanske representantenes hus. Om jeg vil kalle det ekteskap? Jaja.. jojo.. altså dama var utro hele tiden gjennom ekteskapet og knulla utallige menn, hennes eneste barn, Paulina, var fra hennes affære med en senator William Borah. Hehe..
William Howard Taft som var president i USA i 1909–1913 og senere høyesterettsjustitiarius 1921–1930 utestengte Alice fra Det hvite hus etter at hun begravde en voodoo-dukke av hans kone, presidentfruen, i forgården til presidentbygget. Hehehe.. dette er jo hysterisk morsomt altså!
Thomas Woodrow Wilson som var president i USA fra 1913 til 1921 utestengte også Alice etter at hun fortalte en veldig grov vits om ham offentlig. Jeg skulle gjerne likt å høre den vitsen, men den ble «bannet» fra å gjenfortelles, så ingen i dag vet hvordan vitsen lød, bare at den var veldig «skitten», hehe..
Alice fortalte en gang Lyndon B. Johnson (USAs president fra 1963 til 1969) at hun spesifikt bar brede solhatter hatter rundt ham slik at han ikke skulle kunne kysse henne, hihi..
Alices far, Theodore Roosevelt, etter han ble president uttalte han en gang om Alice: «Jeg kan enten styre landet eller jeg kan hjelpe min datter, men jeg kan umulig gjøre begge deler», hehe.. jeg synes det var genialt, altså i motsetning til Rosemary Kennedy fikk Alice Roosevelt leve et innholdsrikt og spennende liv, gjøre hva hun ville, når hun ville, uten at noen prøvde bringe henne til taushet, selv om hun var langt farligere og «galere» enn nevnte Kennedy.
Alice Roosevelt Longworth døde i 1980 av emfysem og lungebetennelse, åtte dager etter fylte 96 år. Jeg må takke for underholdningen, og påpeke nok en gang at det var ikke tiden Rosemary Kennedy levde i som ødela henne, men familien. Jeg tenker at akkurat det beviser historien om Alice Roosevelt tydelig. Så med det sagt, 2022 er ingen hindring for hva mennesker i maktposisjoner kan få seg til å gjøre for mer penger og mer makt. Grådigheten og ondskap lever i beste velgående iblant oss.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Da er vi vel hjemme etter ferie. En ferie som enda ikke er over da snuppen min enda har to uker fri fra jobb og vi har noen små planer hist og her. Men hellige kaninmåne så deilig det har vært og omsider ha vært i Alanya etter nesten tre år med plandemi og faenskap. Ikke det at faenskapet er over enda, det blir det nok aldri, det er nok flere planer som skal settes til livs dessverre.
Godt var det uansett å få alt på avstand, bo i en stille vakker «oase» så sentralt i Alanya, treffe våre bestiser og flere til der nede. Ligge på stranda, bade i havet, gå lettkledd, drikke iskalde Strawberry Daiquiris, spise masse deilig mat, pizza til brunsj hver dag, shoppe, besøke nye steder, danse og alt ellers hva vi har gjordt. Ikke synes jeg det var så ille med én times flyforsinkelse hver vei heller. Mindre stress er jo ikke å forakte for min del, og når en hører om flykaoset som er oppstått, så har jo vi vært superheldige, hehe..
Nå er vi uansett hjemme igjen. Noe som alltid er fantastisk herlig er jo å komme hjem til jentene våre Ella og Ariel. Vi (de) var også så heldige at de har fått være hjemme i eget hjem mens vi har vært borte, et vennepar (veldig takknemlige Leif og Annette) bodde her hos oss mens vi var borte.
Tyrkia er ikke noen tur å ta med jentene. De er nok bereiste til mops å være. De har reist med biler, busser, tog, båter og hva det måtte være. Jada, de har reist med fly også, til nordnorge og Spania. Alt de har fått være med på har gjort dem til trygge jenter.
De er så utrolig gode og glade, og sløve og rare, hehe.. ligger her og lager lyder som betyr «klø meg, kos med magen min». Mops er selve symbolet på ekte kjærlighet, Ella og Ariel er hjertegull 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Dette første bildet er tatt fra Villa Sonata hvor vi nå har bodd denne ferien. Bodde her for 16 år siden også, men siden den gang har vi alltid bodd andre steder når vi har vært i Alanya. Dere kan se og lese mer om Villa Sonata i dette innlegget!
Dette neste bildet er av vår lille «familie» i Alanya. Fra høyre ser dere meg, Roja, snuppen min, Çağdaş og Suzan. Roja er mammaen til de to sistnevnte. Hun har tre barn, men den eldste sønnen, Selim, bor i Nederland sammen med sin datter. Dere kan lese litt om Roja og hennes families historie i dette innlegget!
Bildet av oss samlet er knipset på restauranten Zencefil (Ingefær) som er en klassisk tyrkisk restaurant som ligger oppe i åsen mot «I ❤️ ALANYA»-skiltet. Denne restauranten har 4,5 av 5 «stjerner» på TripAdvisor og anbefales virkelig. Lammeskanken på bildet er hva jeg spiste denne kvelden, etterfulgt av en deilig Irish Coffee til dessert, hehe..
Disse neste to bildene er tatt i området utenfor Zencefil Restaurant. Kult å se hele Alanya og Cleopatra borg samtidig og under en himmel hvor kveldssolen er på vei ned. Bildet over er av Suzan, snuppen min, Roja og meg. Under er det snuppen min og meg.
Tiden flyr når en koser seg i Alanya, med gode venner, «familie», god mat og drikke, strandliv, shopping, småturer hit og dit, uteliv og masse inntrykk. Bildet under ble mitt siste måltid i Alanya, en type kebab fra Villa Sonata. Neste innlegg fra meg er jeg i Norge, og har sikkert pløyet gjennom reisesider for å finne vår neste tur til Alanya 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
For en tid tilbake siden skrev jeg et blogginnlegg om «Mor Teresa» som er en historisk person alle burde hørt om. Noen ganger skriver jeg om historiske personer, fordi jeg mener det har en allmenn interesse. Selv liker jeg godt å lese om sådanne personer og avsløringer om hvem dem virkelig var, vi kan lære av slike historier, og et gjengående fakta er at ofte hos personer med stor makt og innflytelse viser det seg at det utelukkende er penger, innflytelse, status og makt som er det eneste disse menneskene bryr seg om, og de skyr ingen midler for å oppnå hva de ønsker.
Korrupsjon har alltid eksistert, skandaler har blitt forsøkt dekket over og skjult – blant toppolitikere, som ministre og presidenter er det ingen grenser hva de gjør for å oppnå den grådige makt de ønsker. Her går det på bekostning av liv, ikke «bare» tilfeldige «casualties of war», krigsofre, men livene til nære og kjære, familie, til og med sine egne barn.
Den gang jeg skrev om «Mor Teresa» så valgte jeg å ikke skrive om henne som en «helgen» for den historien har de fleste hørt. Jeg valgte å ikke rose- og skjønnmale. Slikt er bare ikke meg. Jeg brukte de kilder som forelå som fortalte en historie med en annen vinkling, et ufiltrert bilde. Det tok ikke lange tiden før en medblogger tok til ordet om hvor fæl jeg var som skrev om en død person, hennes idol, på en sådan måte. Det er liksom verre at jeg skriver om døde personers, historiske personers skyggeside enn at medbloggere skriver usannheter og karakteristikker om meg som en fæl person, fordi jeg er levende, jeg er her og nå, et levende menneske av kjøtt og blod, et menneske med følelser og et hjerte.
Så forskjellige er vi mennesker altså, drit i de levende, lag flotte bilder og skjønnmal historiene om de som har påvirket historien, de vi kan lære noe av hvis vi forholder oss til virkeligheten. Den dagen jeg skriver om Fjotolf Hansen som en kjekkas eller at Adolf Hitler var et godt menneske som gjorde sitt beste for menneskeheten, da er det over.
Vi får se hvilke omtaler jeg får etter å ha skrevet dette innlegget, om Rose Marie «Rosemary» Kennedy. Har dere hørt om henne? Mange har hørt om henne, men samtidig er det mange som ikke har hørt om henne. For de ugjerninger og de grusomheter som ble begått mot henne har det vært stor lobbyvirksomhet for å hysje ned. I mange år var hennes navn tabu, «forbudt» å nevne, man gjorde det rett og slett bare ikke. Så hvem var hun?
«Rosemary» var det tredje barnet og den eldste datteren til Joseph P. Kennedy Sr. og Rose Fitzgerald Kennedy. Hun ble født 13 september 1918, eldste søster til president John F. Kennedy og senatorene Robert F. og Ted Kennedy. Hun var et jentebarn, en tenåring og en ung kvinne det ble sagt mange usannheter om, og konstruerte historier i pressen oppsto for å lage et bilde som ikke viste Kennedy-familiens sanne side.
I ung alder forsvant Rosemary Kennedy fra offentligheten, og fiktive forklaringer og historier oppsto. Kennedyene ønsket ikke sitt navn svertet og når sannheten så ut til å nå dagens lys så måtte de finne på historier underveis. Folk blir jo mistenkelige når kjente personers nære familiemedlemmer forsvinner fra jordens overflate i flere tiår og de ikke hører noe om dem. Sannheten er at de skadet, de ødela Rosemary Kennedy på de grusomste vis, og de med tiden konstruerte en barndom for Rosemary som skulle kunne bortforklare hva de hadde gjort på best mulig vis. De beretninger de delte om Rosemarys liv indikerte at hun var intellektuelt funksjonshemmet.
Grundig arbeide ble gjort for å konstruere en historie om Rosemary, og disse historiene starter allerede ved omtalen av hennes fødsel, da fortalt etter grusomhetene mot henne ble avslørt. Altså, det heter seg at Rose Marie «Rosemary»Kennedy ble født i foreldrenes hjem i Massachusetts. Følg med nå!
Under fødselen var familiens lege tilfeldigvis ikke tilgjengelig, visstnok på grunn av et utbrudd av den spanske influensaepidemien. Derfor hadde sykepleieren tilstede, igjen visstnok, beordret Rose Kennedy til å holde bena lukket, og med det tvang de babyens (Rosemary) hode til å bli i fødselskanalen over i to timer. Dette resulterte i et skadelig oksygentap, og etterhvert som Rosemary begynte å vokse nådde hun ikke de grunnleggende utviklingstrinnene et spedbarn eller et lite barn normalt når i en bestemt måned eller år. Dette ifølge hennes foreldre som har fortalt at da Rosemary var to år hadde hun vanskelig for å sitte opp, krype og lære å gå. Jupp, dette var i en tid da alle trodde og mente at alle babyer utviklet seg likt, i samme tempo.
Videre i livet ble det rapportert at Rosemary hadde lav IQ, problemer med å lese og skrive. I en alder av 11 ble hun sendt til en internatskole i Pennsylvania. Som 15-åring ble Rosemary sendt til Sacred Heart Convent i Elmhurst på Rhode Island, hvor hun ble utdannet separat fra de andre studentene.
Rosemary Kennedy var utagerende, litt rebelsk og hadde angivelig voldsomme humørsvingninger. Derfor ble hun sendt bort. Men å sende sin datter bort var ikke det verste Kennedyene gjorde mot henne. Da det kom fram hva de faktisk hadde gjort med og mot henne så forsøkte de og «apparatet» rundt dem forklare det bort med at hun var psykisk utviklingshemmet. Noen ingen hadde merket før hun forvant helt, «poff» just like that!
En uttalelse fra Kennedyene etter avsløringene var at Rosemary ikke engang kunne lese, ikke noe mer enn Ole-Brum bøker. Yupp, det sa de faktisk, Rosemarys foreldre. Og det er jo interessant, for dette ble sagt etter at hennes samme foreldre fortalte Woman’s Day Magazine at hun «studerte til barnehagelærer», de fortalte at datteren hadde «interesse i sosialt velferdsarbeid» at hun «nærer en hemmelig lengsel etter å gå på scenen». Kort tid etter, da The Boston Globe ba om et intervju med Rosemary kom det fram at hun hadde fullført eksamen som førskolelærer og ønsket jobbe med barn.
Dagbøker skrevet av Rosemary Kennedy på slutten av 1930-tallet, som ble fastslått som ekte etter funn og da etterhvert ble publisert på midten av 1980-tallet kom ny informasjon. I disse bøkene skrev Rosemary masse om sitt liv, rett og slett avsløringer om en ung kvinne hvis liv var fylt med utflukter til operaen, fester, mote og andre sosiale interesser. Dagbøkene viste tydelig en sunn og frisk ung kvinne forut sin tid, en kvinne som på den tid ville blitt ansett som en liten rebell, et «svart får». Litt merkelige disse dagbøkene fra en som knapt kunne lese eller skrive..
Men så til det store vendepunktet.. istedet for å begynne å jobbe med barn i barnehage sendte hennes foreldre henne til en klosterskole i Washington, D.C. Rosemary begynte å snike seg ut av klosterskolen om natten, jenta var ung, pluss minus 20 år, hun ville henge med venner, feste, leve livet, og dette ble jo selvfølgelig rapportert til Kennedyene. Nonnene ved klosteret trodde og mente at Rosemary kunne være involvert med seksuelle partnere, og at hun kunne pådra seg en seksuelt overførbar sykdom eller bli gravid.
Rosemarys såkalte «uberegnelige» oppførsel frustrerte foreldrene hennes, faren hennes var spesielt bekymret for at Rosemarys oppførsel ville gjøre familien til skam og dermed skade han og hans andre barns politiske karrierer. Så da Rosemary var 23 år gammel fikk hennes far Joseph Kennedy henne lobotomert. Dette skjedde i november 1941, og det heter seg at han ikke informerte sin kone før etter lobotomeringen var fullført.
Ja, her snakker vi toppolitikk, hva politikere er, hva de gjør, hva det hele handler om. Når noen avdekker og avslører løgner og skandaler blir de pekt på som konspirasjonsteoretikere og faen veit. Folk tror på dem til den bitre slutt. Svinene. Kennedyene er gode eksempler på politisk faenskap.
Etter lobotomeringen av Rosemary Kennedy hvor leger «kuttet i hjernen hennes og plasserte et «instrument» på innsiden» ble hennes mentale kapasitet redusert til den samme som til et to år gammelt barn. Hun kunne ikke gå eller snakke forståelig og var inkontinent. Altså hun bablet som en baby og tisset og bæsjet på seg. Fullstendig hjelpesløs, ødelagt for livet, kneblet til taushet for å så bli gjemt bort på St. Coletta, en institusjon i Wisconsin. Sannheten om hennes situasjon og oppholdssted ble holdt hemmelig i flere tiår. Det heter seg at ingen andre enn foreldrene, legene som utførte lobotomeringen og de ansatte ved St. Coletta visste noe om hvor hun var. Og i ettertid et fåtall fortrolige i det hvite hus. Ikke hennes søsken, ingen i nær familie. Ingen!
Etterhvert som saken begynte dukke opp så kom konstruerte forklaringer, historier og bortforklaringer. Joseph Kennedy omtalte sin datter og forklarte hva som hadde skjedd med at Rosemary Kennedy var og alltid hadde vært «mentalt tilbakestående». Ved gjennomgang av hennes journaler i ettertid viser det seg at hun aldri var det. Det nærmeste en kunne finne var at ikke lang tid før det tidspunkt Rosemary Kennedy ble lobotomert ble hun diagnosert med «depresjon». Utenom hva jeg tenker om denne psykisk helse-diagnosen som mest sannsynlig har oppstått på grunn av Kennedyene, så var altså Rosemary Kennedy en sunn og frisk ung dame, og hadde alltid vært det. Hun ble 86 år, døde i januar 2005 av «naturlig årsak».
Creepy synes jeg det er at disse to legene som utførte lobotomeringen på Rosemary etter Joseph Kennedys ordre i 1941 utførte mange lobotomeringer, og alle ofrene hadde diagnoseringer som ble ansett som psykiske lidelser, altså nedsatt psykisk helse. Noen var deprimerte, noen hadde angst og noen var homofile. Tenk det. Glad jeg ikke levde i 1941. Og veldig glad for at jeg ikke har hatt noe med «fine, flotte folk» som Kennedyene å gjøre.
Men våre toppolitikere bedriver ikke noe snusk og faenskap, da spesielt ikke våre alles kjære, Audun Lysbakken, Hadja Tajik eller Erna Solberg for å nevne noen. Spesielt ikke vår tidligere og nåværende statsministre hhv Gro H Brundtland eller Jonas G Støre. Eller hva tenker dere folkens?!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
