Pus er mons og mons er pus.


Snuppen min og jeg var på besøk hos et vennepar som ikke for så alt for lenge siden fikk seg en katt. Dette ble da mitt første møte med denne katten.

Katter er flotte dyr. Vakre men lumske, smidige og egenrådige. Selvstendige og elegante. Kosete, lekne og noen ganger ikke 😂

Jeg var 9 år da jeg syklet ei mil hjemmefra til en familie utenfor byen som skulle gi bort kattunger. Jeg hadde sett en annonse i lokalavisen og bestemte meg for å overtale familien til å gi meg en. Fra den sommerdagen for hundre år siden da jeg kom til verden naken og tannløs har jeg jeg elsket dyr. De første årene hadde vi guppy fisker i en bolle. De var jo vakre å se på, men det er jo ikke noe kos med fisker, mest en jobb for å holde dem i livet. Åtte år gammel fikk jeg overtalt mamma til å kjøpe meg hamster. En lysebrun søt liten lodden tass med deilig pels som var god å ta på. Men en hamster vil jo bare sove på dagtid, og bråke og lage leven på natta. Ikke vil den kose heller, sitter sjeldent stille de rakkerne.


Så ja, 9 år var jeg bestemt på at jeg skulle få med meg katt hjem. Vi bodde i borettslag der det var forbudt med hunder og katter. Men den gang som nå så har jeg ikke noe problem med å tilsidesette dårlige regler. Jeg visste at hvis jeg bare fikk den kattungen i hus så skulle ingen klare å få tatt den fra meg. Men mammaen min, lovlydig og alt etter boka ville aldri la seg overtale til dette. Så jeg måtte være snedig og bedrive manipulering.

Hjemme hos familien som skulle gi bort kattunger fikk jeg se de søteste små nøstene som jeg forelsket meg i på sekundet. Jeg fikk ikke overtalt husmoren i familien til å gi meg en kattunge. Hun kunne jo ikke bare overlate en kattunge til en gutt på ni år. Men hun var villig til å holde av en kattepus til meg hvis jeg kom tilbake med en voksen som kunne ta ansvaret.


Hvordan skulle jeg få til dette? Jeg kunne bare glemme å overtale mamma. Hvem kunne jeg få til å hjelpe meg? Besteforeldre? Nei, det visste jeg var like umulig som mamma. Jeg kunne heller ikke bare finne en fremmed på gata til å bli med meg å hente kattunge.

Løsningen var min yngste tante. Mammas yngste søster. Det har seg slik at tante er «attpåklatt» som man sier der jeg kommer fra. Mine besteforeldre fikk først flere barn med korte mellomrom, og mange år etter fikk de tvillinger. Tante Rita og onkel Roy som er 16 år yngre enn mamma, 8 år eldre enn meg. Så tante var den gang 17 år. Kjæresten hennes var 23 år og kjørte bil.

Tante ville egentlig ikke være med på dette. Hun visste mamma ikke ville like det, i verste fall bli sint. Men jeg fikk overtalt henne til å bli med å se kattungene, derfra ble det lett. Som jeg visste allerede som veldig ung var at tante, som meg, elsket dyr. Da hun fikk se disse søte små nøstene med de nydelige øyne som stirret på henne og ville ha kos, da kunne hun ikke si nei. Det ble for mye for henne å si nei til, for tante hadde allerede en «soft spot» for meg. Så når jeg laget søte øyne og en stakkarslig stemme så var hun allerede på glid. Så slik fikk jeg min første katt.


Det ble som jeg hadde bestemt. Mamma ble i første omgang irritert, men når jeg hadde klart å få pus i hus, så klarte hun ikke ta henne fra meg. Hun ville ikke knuse hjertet mitt. Mine foreldre gikk fra hverandre da jeg var åtte år og hele greia var et sant helvete uten like. Advokater, politi og hele røkkelet. Å la meg beholde pus følte hun at jeg fortjente.

Det ble selvsagt mye styr i borettslaget, styret krevde at vi måtte kvitte oss med pus. Mamma som egentlig var en føyelig dame som fulgte regler, var konfliktsky, fulgte regler og alltid holdt seg i bakgrunnen hadde gjennom skilsmissen og alt som skjedde opparbeidet seg tykk og herdet hud. Hun ba hele styret og røkkelet som begynte å bråke om å drite og dra, pus skulle være hos oss. Mamma var jo selvsagt også blitt forelska i pus, hun var en fantastisk flott og rolig katt som ikke var redd noen. Skulle bare kose hun. Og siden mamma var matmor så var pus ekstra kjærlig mot henne. Vi fikk naboer vi ikke var på talefot mer med etter vi fikk pus i hus. Enda den dag i dag er det et par kjerringer som er bitter for at jeg fikk den kattungen som ble hos oss i mange mange år.


Så fram til jeg flyttet fra Harstad for femten år siden hadde jeg katter. Mange katter. Tre på en gang. Og hunnkatter var pus, og hannkatter var monser.

Det at hunnkatter var pus og hannkatter monser har jeg fra tidlig barndom og hele livet trodd var beskrivelse på hun- og hankjønn på katter. Som sauer der hun er ‘søye’ og han er ‘vêr’. Og hester der hun er ‘hoppe’ og ‘merr’ og han er ‘hingst’. Men på besøk hos mine venner og deres nye firbeinte familiemedlem fikk jeg imidlertid lært noe nytt.

Den flotte tassen med svart skinnende pels og noen hvite flekker, store klare øyne, nysgjerrig og energisk på jakt etter fluer og lekemus ble kalt for ‘pus’. Jeg ble forundret. Kaller dere mons for pus? Ja, det heter da pus var svaret. Jeg insisterte på at pus er jente og mons er gutt. Men neida, slik er det ikke her.


Så det jeg lærte var at i hoveddelen av Norge faktisk, så er katt, kattepus, pusekatt og pus det samme og både hann- og hunnkatt. Dette inkluderer her i Drammen. Jeg er imidlertid fra Harstad i Troms, Nordnorge. Og med søk på nettet så fant jeg Mons i betydningen hannkatt er aller mest utbredt nord i landet, men det er også dokumentert i områdene Sollia/Foldal/Østre Gausdal/Hitra/Nord-Trøndelag.

Det er mer kjønnsforrvirring i byene enn i distriktene vet jeg. Nå er det ikke lenge igjen til vi ikke har fysiske kjønn lengre. Nå skal alt handle om hva man «identifiserer» seg som. Leste et sted nylig at noen på Stortinget forsøker å få innført 7 kjønn og alle kan velge selv hvilket kjønn man «identifiserer» seg som. Hahaha.. verden er helt klart gal. Så for alt jeg vet kanskje katten til mine venner identifiserer seg som ‘kjønnsflytende’?! 😜

Ha en fin og pusete søndag alle sammen 😘


Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#katt #pus #kattepus #pusekatt #pusi #mons #kjønn #hannkatt #hunnkatt #monsekatt #monsepus #kattunge #dyr #kjønnsflytende

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg