Snart stortingsvalg, men hvem er disse folka?

Endelig, etter helga, mandag 13. september er det stortingsvalg, altså selve valgdagen – derfra går det fort, så har vi det overstått! Fire år til med politikk folk flest ikke er fornøyde med, men med å stemme så innehar en ihvertfall retten til å sutre og klage over det politiske landskap og politikken de fører. For mye er det å klage på, mye er «helt på trynet» blandt våre folkevalgte og hvordan de har lagt opp det meste til å gagne dem selv, mens de dem jobber for, oss folket stiller langt bak i rekken over hva som ser ut til å bety noe.

Hvert parti fremmer sin politikk, og de fleste av oss velgere stemmer ganske enkelt ut fra partienes partiprogrammer. Men som enkeltstående politikere så har dessverre alt for mange av dem personlige agendaer, urent mel i posen, som i all hovedsak handler om penger og makt. Der er mye korrupsjon og svindel, den ene saken avdekkes etter den andre, men vi folket glemmer så lett disse sakene da det hele tiden kommer noe nytt.

Vi har mangemillionæren og leder for det største partiet, Arbeiderpartiet, Jonas Gahr-Støre som tror han er over alle andre da han da han ustanselig blir avkledd i å bryte selv de enkleste lover regler, moral og etikk, det være sniking på tog, ulovlig kjøring, støtte svart arbeide og bedrive underbetalinger, motta verdier og gaver fra makthavende personer i andre land og ha direkte, og prøvd å skjule sin kontakt med terrororganisasjoner som feks Hamas.

På toppen i Sosialistisk Venstrparti (SV) sitter Audun Lysbakken som i sin tid som statsråd ga bedre inside-avtaler til fordel for egne private kontakter. Han gikk av som som statsråd for å slippe tiltale for dette, potensielt havne i rettsak for korrupsjon. Etter dette ble han leder for samme parti han representerte da han fikk tilnavnet «den korrupte statsråd».

Erna Solberg, leder for Høyre og nåværende statsminister, som snakker sosial distansering, men med sitt hovmod viser oss at det hun krever av folket ikke gjelder for henne. Allerede fra dag en under en pandemi rakte hun fram handen og viste til de tenkende blant folket noe som er bemerkelsesverdig. Et farlig virus, og hun rekker fram hånden. Med jevne mellomrom har slike «feiltakelser» gjentatt seg, som om budskapet hun formidler med ord ikke er den hele og fulle sannhet. For handlingene viser noe annet, noe helt annet. Der inngås mange avtaler som vi folket, hennes arbeidsgivere, ikke får innsyn i. Jeg synes fremgangsmåten for inngåelse av FNs migrasjonsplattform, Marrakesh-avtalen som foregikk bak folkets rygg, var veldig stygg.

I hopetall viser det seg nå at representanter på Stortinget har svindlet til seg hundretusener hver, og millionbeløp på ordninger som gjør at de slipper betale for egne boliger, og da har benyttet et korrupt system som gjør at det er skattebetalerne som betaler for dette. Mens uskyldige mennesker har sittet fengslet og ødelagt for livet fordi de har vært så uheldige å hatt behov for hjelp til å overleve og havnet i NAV-systemet.

Det mest spesielle tilfellet bare de siste dagene blir jo nå Kristelig Folkepartis (KrF) leder Kjell Ingolf Ropstad hvis politikk skal handle om verdier, han er statsråd og skal representere barn- familier og kirken. Ikke engang de såkalte gode kristne på stortinget kan en faktisk stole på.

Listen er lang og her kan jeg skrive i en rekke timer om over 90 prosent av Stortingets representanter og deres ulumskheter. På toppen av isberget sitter representanter for Miljøpartiet de Grønne (MDG) som truer med å få flere representanter inn på stortinget med flotte ord og setninger som de færreste forstår, men som alt i alt betyr å gradvis legge ned velferdsstaten og videre bestemme hva folk i dette landet skal få lov til å spise til frokost, middag og kvelds.

Det å stemme helt og holdent på partier ut fra deres programmer ser jeg ikke hensiktsmessig. En må jo selvsagt se på politikken, for det er jo hva dette handler om, hvordan landet skal føres videre. Men noen av disse partiene og programmene endrer seg med vinden. Noen gjemmer seg i tåka og skifter tema, de er kurset i å avspore en debatt hvis de blir konfronterte. Så jeg tenker det er veldig viktig å følge med disse representantene, hva de sier og gjør, kroppspråk, hvordan de preker og lever, stille spørsmål ved deres troverdighet og om de faktisk vil befolkningen og landets beste. Eller om det er deres egen personlige vei til toppen, penger og makt som styrer dem. Jeg tenker det er lurt å følge med, ikke snu seg vekk.

Godt valg!

Jeg har noen temagrupper som oppdateres etterhvert som det legges ut nye innlegg på denne bloggen. Håper dere vil være med der, og forhåpentlig like og dele innlegg slik at de når ut til flest mulig.