Det er veldig mange jeg kjenner som har lagt til alle og enhver de har møtt på sin ferd gjennom livet som «venner» på Facebook. De har som oftest lagt til enda flere enn mennesker dem har møtt. Folk legger bare til, og det må de bare gjøre, vi bruker Facebook forskjellig. Noen er venner med fantasifigurer og alle rollefigurene som var på Hotel Cæsar, Juni Anker-Hansen og Storm liksom.. dem om det.
Noen liker at det ser ut for andre at man nærmest vasser i venner, men som ordtaket sier så vokser ikke venner på trær. Mange tror også i sin overfladiskhet at de faktisk har så mange venner, virkelighetsoppfatningen er da veldig annerledes enn min. Jeg firetrekker noen få gode venner, fremfor en haug av personer som egentlig ikke bryr seg.
Så er det de som bruker alle sine sosiale media til «networkbuilding», altså bygge nettverk, skaffe seg følgere til sine plattformer for å tjene på reklame og klikk. Her er mange årsaker til at folk velger å legge til flest mulig i dette man så urealistisk kaller «venneliste». Den største årsaken er vel å kunne snike og snoke på andres aktiviteter. Snokere som følger med på alt, men som ikke tar initiativ til en dritt.
Back inn the days da jeg fikk min Facebookprofil la jeg også til enhver som jeg hadde gått på skole sammen med, jobbet med, møtt på byen, på fest og andre arrangementer. Det ble jo raskt et firesifret antall. Men i dag er det ikke slik. Jeg sletta profilen min og begynte på nytt. Et minstekrav for at jeg legger til noen på min Facebook, noe jeg aldri gjør, jeg sender ikke venneforespørsler, men minstekravet er at jeg har møtt vedkommende in real life. Venneforespørsler fra mennesker jeg ikke har møtt svarer jeg ikke på.
Mange sender meg venneforespørsler på grunn av bloggen. Særlig når bloggen får ekstra oppmerksomhet så kommer det flere venneforespørsler. En gang kom det nærmere hundre på et par dager, og sammenhengen var jo helt klart et blogginnlegg som var blitt delt 55000 ganger kun på Facebook. Det poppet opp mennesker som hadde slettet meg flere år i forveien, og folk som hadde vendt meg ryggen skulle bli «venner» igjen fordi det så ut som jeg skulle bli «populær».
Nei, takk.
Jeg forbeholder vennelisten min på Facebook til venner. Jeg bruker FB til å kommunisere med venner, og der deler jeg fritt, og skal slippe tenke på at noen jeg ikke kjenner som jeg har lagt til skal plutselig vise seg p være nettroll. Det er nok av sosiale media å følge meg på, jeg er på Instagram, SnapChat, MeWe og TikTok. Og bloggen har egne grupper for følgere som det er linker til nederst i hvert innlegg.
Sånn sett er jeg glad for at Blogg ikke innehar samme type popularitet som for to-tre år tilbake. Nå er blogg mer for spesielt interesserte. Innehar en annen form for popularitet. Det er mer allsidige og intellektuelle blogger, ikke alle, men flere. Mer kvalitet. Rosabloggerne er borte!!
Noen som har sendt meg venneforespørsler på FB er medbloggere, flotte mennesker som jeg følger, og som følger meg. Folk jeg er i dialog ned nesten daglig. Og jeg skulle veldig gjerne lagt til alle disse, for som sagt, jeg vet med meg selv at disse er flotte folk, men jeg må se dem i øynene først. Samme gjelder andre lesere av bloggen som har fulgt meg lenge, jeg må møte dem først. Minstekravet er å ha møttes in real life.
Det er ikke noe personlig mot noen, dette handler om meg. Som sagt alle mine andre sosiale media er åpne, der utleverer jeg ikke hvor jeg er og hva jeg gjør til enhver tid. Så tro det eller ei, Bunny Trash kan være nokså privat av seg også. Det er noen som tror at alt kommer fram her i bloggen og på Facebook, det må dem gjerne bare tro..
Noen bloggere og følgere er jeg venn med på Facebook, men vi har møttes. Feks ZoeticWorld og Linda, førstnevnte har jeg kjent i mange mange år, og sistnevnte noen få år, men vennskapet har blomstret betraktelig nå i 2021, begge herlige og flotte damer. Det var minstekravet, å ha møttes, påfølgende krav er kontakt. Folk som jeg aldri hører fra forblir ikke i vennelisten.
Facebook er for meg familie, venner og nærkontakter. Men vær klar over, dette er ikke noen avvisning, jeg er veldig åpen for nye vennskap, åpne og ærlige vennskap.
Det er flere bloggere og lesere jeg har lyst å treffe, og det var kjempehyggelig da godeste Gryende kom på besøk til meg, og jeg tenker å ta initiativ så vi kan møtes igjen snart. Men uansett, er det vennskap man ønsker, så må dere veldig gjerne sende meg en melding, så kan vi treffes og ta en kaffe eller noe sammen. Det hadde vært hyggelig og betydd mer enn en venneforespørsel fra en person man aldri har møtt, enig? 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!
Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!
#facebookvenner #sosialemedia #privatliv #bunnytrash
Hurra for kloke ord! Jeg har også lagt merke til hvor utrolig mange venner enkelte har på Facebook. Sannheten er at kun et fåtall av de er ekte venner. Det har jeg fått vite, sånn litt over tid. Folk har altså kun skapt seg et image, og vennene på SoMe er kun kulisser i praksis. Helt patetisk.
Jeg liker gode og ekte venner. Jeg har en lukket profil på Facebook, og lever godt i min anonymitet der. Jeg er en god venn der jeg vet at folk er seg selv, og er ekte venn tilbake. Det er noe fint med kvalitet fremfor kvantitet.
Det er muligens litt patetisk hvis en omtaler flere tusen som sine venner, men som sagt så bruker noen SoMe til nettverksbygging og annonsering for business. Insta, TikTok, Snap, MeWe har jeg bekjente og ukjente følgere/venner, her linkes det til blogg og sådan. På Facebook har jeg mitt eget private nettverk av folk jeg kjenner i vennelista, men en egen gruppe for bloggfølgere. Jeg er som du, og jeg føler meg heldig som har de få vennene jeg har. For de er ekte og gode.
Hadde vært hyggelig å møtt deg til en kaffe en gang 😀 Men da må det bli te på meg, for jeg er ikke voksen nok til å drikke kaffe, hihi 😀 Interessant å lese hvordan du tenker om bruken av facebook. Jeg har mange på vennelista som jeg ikke kjenner, men tenker at kanskje kan jeg gjøre dagen deres bittelitt mer meningsfull om jeg sender en “like”. Forøvrig bruker jeg Messenger mye, og er jevnlig innom Instagram, men Snap liker jeg IKKE! Hater at bilder forsvinner før jeg får sett dem!
Jeg er med vettu 😜👍🏾