KG er kveldens gåte 👩🏼

I dag leste jeg over noen kommentarfelt under noen blogginnlegg og der ble jeg gjort oppmerksom på noe de kalte KG. Uvitende som jeg er så måtte jeg saumfare disse kommentarfeltene for å stilne min nysgjerrighet på hva KG er for noe. Etterhvert kom det fram. Kvinneguiden.

Klikk.no er et norsk nettsted som er eid av Egmont Publishing og er Norges største redaksjonelle forbrukernettsted. I februar 2012 hadde nettstedet over 960.000 unike norske besøkende i uka.

Nettstedet satser på nytte- og forbrukerstoff innen emnene bolig, foreldre, mote, motor, teknologi, helse og mat, med fokus på oppskrifter, tester og slik-gjør-du-det stoff.

Klikk.no har et redaksjonelt samarbeid med Nettavisen som også er eid av Egmont Publishing. I februar 2012 ble nettstedet Kvinneguiden.no innlemmet i klikk.no.

I disse kommentarfeltene som jeg leste så kom det fram at der var mye drittslenging og bare stygge kommentarer fra folk som ønsker å hevde seg på andres bekostning.

Bare sånn kjapt surfet jeg innom litt Safari og sånn for bare å få litt grunnleggende kunnskap om KG. Da fikk jeg vite at det har vært en trend at nordmenn deler bilder av kjønnsorganene sine på Kvinneguidens forum. Da spesielt menn.

Menn?

Dette med deling av kjønnsorganbilder er visst slått ned på og fjernet. Men det at en er anonym er visst slik det er enda? Og visstnok er flertallet av brukerne gretne gamle gubber som ikke er fornøyd med hverken seg selv eller andre og da bruker dette forumet for å tråkke på hverandre? Menn fra min alder og oppover?

Er flesteparten av alle menn blitt kvinner? Det heter jo Kvinneguiden. Hva er det jeg ikke skjønner her?

Noen som leser dette som bruker være på Kvinneguiden? Eller er det som med Se&Hør, ingen kjøper det, men likevel er det mest solgte ukeblad?

Hvorfor gidder dere dette?

Kveldens gåte 🤔

Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.

Bunny Trash på MeWeLink!!

Bunny Trash på FacebookLink!!

#kg #blogg #forum #klikk #nettavisen #egmont #kvinneguiden #bunnytrash

Ikke bare katter har ni liv!

Jeg var ikke klar over at blogg.no er tilhengere av å begrense ytringsfriheten, men de er jo faktisk delvis det?! Det har hendt meg noen ganger at når jeg poster et innlegg så «forsvinner» det.

Sist i dag, mitt forrige innlegg.

Altså, når en poster innlegg så ligger det avbildet med tittel øverst på blogg.no sin side. Etterhvert som andre poster nye innlegg så flytter innlegget seg nedover siden. Det gjorde mitt innlegg en liten stund, men «poff» sa det så forsvant det. Er det slik at enkelte ting blir tabulagt og «sensurert» av blogg.no? Er her regler jeg ikke har fått med meg? Blir det for hard kost? En skulle ikke tro det mtp hva faktisk andre bloggere poster. Men å skrive om at en nesten ble drept 15 år gammel er kanskje for meget?

Innlegget som «forsvant»: Han skjøt meg faktisk!

(Edit: det hjalp å klage, nå er innlegget tilbake)

Det jeg skriver og poster på mine sosiale media og i min blogg er min opplevelse av hva som foregår og det er mine standpunkt jeg formidler, jeg gjør det fordi det er det viktigste jeg kan gjøre i disse enormt utfordrende tider! Det er her jeg kan bidra! Jeg ber ikke om å bli likt eller at alle skal være enig! Jeg gjør det fordi jeg er i min fulle rett til og stå opp for det jeg tror på og det jeg mener er viktig!

At vi ser forskjellig på verden det er jo sånn det er og alltid har vært så det er ikke noe nytt! Men vi alle, også meg selv, er i min fulle rett til å stå opp for min sannhet og for mine innsikter i et fritt demokrati!!

Jeg har ingen behov for å diskutere (jo litt) eller krangle, jeg har mange ganger blitt omtalt som en provokatør, men det er andres oppfatning, ikke min. For egentlig eksisterer ikke provokatører, det er hvordan andre reagerer som er reellt. Lar du deg provosere av ord så går det på deg, og deg alene. Ingenting jeg skriver er rettet mot deg som person alene. Jeg har kun behov for å stå for min rett til å fortelle min sannhet! Jeg kjemper for friheten til å være den man er og ikke la et press gjøre en taus og motløs!!

Jeg lar meg ikke kneble av venstrevridde propagandaaktivister, ikke av politikere eller media, ikke av enkeltpersoner, om det er venner, familie, bekjente eller fremmede. Og da lar jeg meg ihvertfall ikke kneble av deg. Jeg har blitt forsøkt voldtatt, kvalt, knivstukket, skutt og druknet. Det er ikke sånn at om andre mennesker har andre standpunkt som er helt forskjellig fra ens egne er det som er farligst!

Det er mye farligere om man ikke får være den man er!!

Hilsen meg

Bunny Trash

Overlever


Jeg har grupper hvor jeg publiserer mine innlegg etterhvert som de blir produsert. Dere er mer enn velkommen til å følge disse.

Bunny Trash på MeWeLink!!

Bunny Trash på FacebookLink!!

#ytringsfrihet #sensur #bunnytrash

Han skjøt meg faktisk!


Usikker på om jeg har fortalt dette på bloggen før, det er nesten helt usannsynlig at jeg ikke har gjort det mtp hvor mange år jeg har skrevet, hvor mange innlegg det har blitt og hvordan jeg har lagt ut uten filter for hva som deles fra det private liv.

Hvorfor henger folk seg opp i at noen bloggere skriver om sine sykdommer, skader og lidelser? Hvorfor ligger det en slags kritikk om det mellom linjene til andre bloggere? De fleste inne på bloggerenes arenaer fulgte Sophie Elise som var mester på diagnoser. Hun hadde faktisk papyrofobi blant titalls diagnoser. Hun skrev selv at dopapir gikk greit så hun kunne tørke seg bak. Det var hun glad for. Toalettpapiret hennes var mykt og deilig, men hun kunne ikke lese pocketbøker for det er skummelt, men hun kunne lese bøker i hard cover OM hun var veldig forsiktig når hun bladde i boken. Å ta i vanlige ark som a4, a3 fortalte hun var umulig for henne da ville hun begynne å hyperventilere, få panikkangst. Men hun elsket å lese bøker da.

Folk slukte disse historiene hennes. Det gjorde sikkert du også. Og dere tillot dette. Alle disse eventyrene. Når noen kommenterte Sophie Elises historier og selvmotsigelsene så kom hylekoret, da var man slem og skulle «tas».

Det å kunne skrive om sykdommer, vonde hendelser, tap av foreldre eller barn, sine handikap eller funksjonshemminger, rusmisbruk, selvmordsforsøk, overgrep en har blitt utsatt for, voldtekt og så videre. Sin angst og depresjoner. Det å kunne skrive om det i en offentlig blogg, få det ut slik at «alle» vet, det kan være veldig terapeutisk og befriende. Det å anerkjenne at det faktisk har hendt. Det motsatte av å fortrenge.

Gi muligheten til andre med felles opplevelser til å kunne snakke om det. En er ikke alene. Få vekk tabuer. Listen er lang, dette har hjulpet meg. Jeg er en av de som anbefaler å skrive om slike ting. Jeg har selv skrevet mye om det vonde, som foreksempel da skipet jeg var på sank, at mannskapet sto på dekk og min stebror og jeg var etterlatt igjen under dekk for å drukne.

Og ja, som overskriften sier så har jeg faktisk blitt skutt også. Sånn det bare med det.


Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#nesten #druknet #og #skutt

Ekstrem fanatiker!


For litt siden la bloggerinnen Monica Vederhus ut et innlegg der hun har fått innsprøytet noe blekk i armen sin, altså hun har fått seg tatovering. Jeg likte den, og jeg likte at hun hadde en historie bak den.Jeg selv har noen tatoveringer, jeg elsker slike greier, og er det noe jeg liker enda mer så er det mitt store idol Madonna. Jeg elsker henne fra innerst i hjerterota, hun har gjort så mye for meg og så utrolig mange mennesker, folk ser ut til å glemme det noen ganger.


Dere vet, hun der dama som herjet hitlistene på hele 80 og 90-tallet og til og med på 00-tallet og etter det. Hun som går sine egne veier hele tiden og bare nekter å forsvinne. Hun som har brukt enorme summer for å bygge skoler, barnehjem og sykehus i Malawi for å hjelpe alle de hiv-syke foreldreløse barna der. Ganske ufattelig at det faktisk finnes land med over en million hiv-syke foreldreløse barn.

Gi bidrag til: https://www.raisingmalawi.org/


Så derfor ville jeg vise dere bilder og tatoveringen min fra RebelHeart-eraen. Altså, Madonna ga ut første singel til albumet i desember 2014, og deretter hele albumet «RebelHeart» i mars 2015. Et sterkt undervurdert album, men på tross av at hun ble hacket og albumet lekket så havnet det på topp 5 plasseringer verden over. På de største markedene som England og USA havnet albumet som nr 2 på listene. I land som Tyskland, Italia, Japan og Australia inntok hun førsteplassen. I Norge ble det en respektiv andreplass. Jeg elsker dette albumet og har ved flere anledninger postet her i bloggen sangen/musikkvideoen «Ghosttown».


Konsertbildene dere ser her har jeg knipsa selv med en eldre iPhone som jeg hadde på daværende tidspunkt. Madonna reiste på turne for å promotere «RebelHeart» i perioden september 2015 til mars 2016. Jeg benyttet selvsagt anledningen til å oppleve dette showet flere ganger og var blant publikum på to konserter i Praha, én i Stockholm og to i Amsterdam. Hver og én av dem var fantastiske show. Bildet av meg er sånn greie Madonna-fansen gjorde da albumet ble utgitt. Snålt å se nå, jeg er 30 kg tyngre der, hahaha..


Yupp, jeg har hele mitt liv vært fanatisk Madonna-fan. Husker jeg fikk profil på Facebook og skulle fylle inn personalia. Der det skulle fylles inn religion skrev jeg uten å tenke meg om: Madonna.


Jeg er veldig glad i de fleste tatoveringene mine, og jeg elsker «RebelHeart»-tatoveringen min som dere ser på bildet under.

Hva tenker dere?

Takk for titten, ha en riktig fin kveld, og velkommen igjen 😘

Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#madonna #rebelheart #rebelhearttour #raisingmalawi #ghosttown #tattoo #bunnytrash

Klarer jeg si fu*k you til angsten og gjennomføre dette?!


I morges gjorde jeg en avtale med ei venninne om å hente meg og snuppen min her hjemme førstkommende mandag formiddag. Videre går turen til Vikersund hvor denne bestemte bunnyen da skal prøve seg på noe som blir omtalt som ekstremsport.

En må ha billett, og det var idet jeg hadde betalt for den og billetten kom i innboksen min jeg nok en gang ble helt skjelven. Jeg begynte faktisk å riste på samme måte som duracell-kaninen i de gamle reklamene. Det var ordet på billetten «ekstremsport» som spilte meg ut. Jeg har altså betalt for å teste ut ziplinern i Vikersundbakken, verdens største hoppbakke. Lengden på dette «stuntet» er 540 meter, noe som ikke høres så ille ut. Det står at høydemeter er 200 meter, det øker pulsen litt i kroppen, og en toppfart på 100 km/t. Da begynner vi å snakke.

Jeg har det med at jeg trenger litt «kick» her i livet, og da må jeg av en eller annen grunn gjøre ting som skremmer meg. Jeg har enda ikke fått hoppet i strikk eller fallskjerm, mulighetene har liksom aldri dukket opp når jeg bare kan klaske pengene på bordet sånn just like that. Men det kunne jeg altså nå, og da gjorde jeg det. Et kick er betalt for, og nervene jeg har var jeg ikke forberedt på. Når jeg har gjort ekstreme ting har det vært på impuls, aldri så veldig planlagt. Så nå får jeg føle angsten. Men mye av poenget er jo å gi en finger til angst!

Etter bekreftet billett dro snuppen min og jeg ned til sentrum og handlet mat og snacks til bursdagen min som er få dager unna. Til helga skal det feires med venner, feste litt og ha det moro. Nå er vi vel hjemme igjen, og igjen så kom nervene og angsten snikende. Det skal bli moro i helga, men på mandag blir jeg henta og kjørt til Vikersund..

Tror dere jeg gjennomfører?



Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#zipliner #vikersund #vikersundbakken #ekstremsport #ekstremeopplevelser #redd #frykt #angst #opplevelse #bursdag #moro

Vi ruler sammen 😜

En sjelden gang innimellom får «my female me» eller noe sånt, et navn Gry selv har kommet fram til, «the female Bunny Trash», som jeg ser på som en hyggelig ære og et flott kompliment. Noen ganger får vi henge sammen på topplisten, sånn «hand in hand», som de bestissene vi er på plattformen. Denne gangen praktisk talt på toppen av topplisten, eller innenfor topp 20 hvor det er kjempefint og hyggelig å være. I dag er vi på respektive 14 og 15 plass. Jeg tror det passer Gry veldig bra, ihvertfall synes jeg det er veldig fint der. Når man havner helt øverst, så finnes det kjerringer som ønsker å gjøre det ubehagelig, så her er det fint.

Benytter anledningen til å takke Gry som er en genuint spesiell dame som er seg selv, representerer et godt miljø på plattformen med sitt vidde og humor. Ikke helt «female me», da jeg ikke er like populær som en hyggelighet. Men nært nok meg på mange andre måter.. Gry har vært min beste støttespiller her med en slik lojalitet som få har. Jeg husker mine lesere, kommentatorer og støttespillere, det skal dere vite. Jeg setter veldig pris på dere, men nå er det slik at noen kommer og noen går, men denne dama «is still going strong with me», som ingen andre, tusen takk, you rock Gry!!


Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#gryende #bunnytrash

Bilder som ikke kom på bloggen!

Mener å huske at det var en greie fra noen bloggere å dele innlegg med slike overskrifter. Husker jeg tenkte «så teit», for det var jo de samme som gjorde det stadig vekk. Så nå kommer jeg da. Har en «sånn» dag, det tordner og lyner, og fra før er ikke humøret helt på topp. Har ikke fått ordnet med barnevakt til jentene den helga vi skal til Bergen, og nå nærmer det seg, og vi må jo ha dette på stell i god tid. Altså.. det trykker meg litt. Overlater dem ikke til noen dem ikke kjenner, sånn er det med det. Så derfor er jeg litt sånn blææh i humøret og klarer liksom ikke produsere et hyggelig innlegg, eller et innlegg med innhold. Blir bare tøv og tull. Derfor kan jeg like gjerne bare dele noen bilder som jeg tror ikke jeg har delt her før, så kan dere le av meg selv om bildene ikke er morsomme. Jeg prøver i hvertfall 😜 takk for titten!





Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#blææhdag #bunnytrash

Tronen har hjul: for der sitter Mamma på hjul!


(bildet er stjålet uten tillatelse fra Mamma på hjul)

Denne bloggerverdenen er altså utrolig egentlig med sitt mangfold, så forskjellige mennesker, farger og forskjellige fortellerstiler. I går kveld klikket jeg meg inn på en blogg som for meg var helt ukjent. Ukjent i så måte at jeg faktisk aldri, tror jeg, noen gang har klikket meg inn og lest et eneste innlegg før fra vedkommende. Det har seg slik at blogger som omtaler seg selv som mamma og/eller pappablogger styrer jeg kraftig unna. Jeg bare griper tak i rattet og tar en u-sving som kunne gjort Schanche målløs.

Jeg har vært deltaker i bloggerverdenen i mange år. En tid var det mange blogger som hadde navn som uttrykket at de var foreldre, en stor andel var tenåringer med flere barn. Jeg opplevde disse som om mulig enda verre enn rosabloggere. Høyeksponering av små barn for klikk og likes. Gjennom disse bloggene fant man ut hvor disse bodde, lokalmiljøet og hvor de ferdes, hvilke skoler og barnehager de tilhørte, lekeparker og masse bilder av barna. Jeg fant det skremmende, og potensielt ekstremt farlig. I noen tilfeller fikk jeg nesten inntrykk av at dette trendet så jævlig at noen faktisk ble gravide for bloggingens skyld. Hahaha..

Det til side, jeg liker det bare ikke, og derfor styrer jeg unna. Men i går klikket jeg innom denne «mammabloggen» som er en relativt populær blogg. Forfatter av bloggen er mamma, hun har flere barn, jeg har ikke fått helt klart for meg hvor mange (3?) da disse er unge voksne og har på en måte forlatt redet. Hun har en liten gutt som er det noen av oss kaller «attpåklatt». Og joda, han er avbildet, gjerne på avstand, og ikke på en måte som vekket den ubehagelige følelsen i meg. Men noen bilder er der, det er minuset her. Men uansett, bloggen handler ikke om barna, den handler om mammaen, hennes liv, hva hun går gjennom. Bloggen er Mamma på hjul.

Jeg leste innlegg etter innlegg. Jeg ble liggende på sofaen her og lese bloggen hennes i hele natt. Vi snakker flere timer. Dette har aldri skjedd meg før. Jeg har aldri lest en blogg så bra skrevet før. En må ha lupe for å finne skrivefeil. Hun skriver så bra på alle måter. Her er punktum og komma akkurat hvor de skal være. Lett og godt språk. Skildringene, fortellerstilen, virkemidlene. Fantastisk humor, utrolig ekte, trist, rørende. Gubben hennes som banner og styrer og finner lettvindte løsninger, som ikke alltid slår helt an. Hennes kamp mot systemet, for verdighet, hennes rettigheter som menneske til å kunne leve og ha det så bra som mulig. Livet er ikke rettferdig, det vet Mamma på hjul.

Jeg tok meg i å tenke at denne dama må jo ha blitt kontaktet av et bokforlag. Hvis ikke så er jo det et mysterium hvorfor ikke. Hvert innlegg er som et lite kapittel. Hun har et enormt talent som skribent og formidler. Hun er et forbilde av dimensjoner, en influencer viktigere enn noen annen. Jeg er så full av beundring og respekt at ordene blir vanskelig å finne. Jeg lover, hadde bloggen hennes blitt omgjort på blekk og kommet på papir. Den boka hadde solgt, jeg hadde kjøpt den på dagen. Tvert! Jeg hadde sikkert vært den første til å forhåndsbestille.

All min respekt for Kokkejævel, Kristingjelsvik, Martinehalvs og Gryende som skinner bak sine tastatur med sine forskjellige stiler og bruk av ord, men Mamma på hjul overgår dere alle (dere skjønner hva jeg mener).

Dette skriver jeg, for i en periode nå har spesielt  Gryende jobbet for å hevde dyktige tastere og skjermrotter, og jeg har sett Kokkejævel glimte til med hyggelige omtaler av noen av de som fortjener oppmerksomheten. Så jeg oppfordrer dere, og alle dere andre, til mer fokus på Mamma på hjul, hun er esset, eneren, la henne skinne på tronen, hun fortjener suksessen så inderlig og mest! Hun er virkelig best!!

Rett fra Levra

Bunny Trash

Ruller for mamma på hjul


Bunny Trash Facebook-gruppe: Link!!

#nestenikkesovetinatt

Bunny Trash på MeWe: Link!!

Jeg er nok ikke den beste pappaen.


I går slo dårlig samvittighet seg langt inn i hjerterota på meg. Jeg scrollet innom Facebook, og dette var da utpå dagen, nærmere ettermiddag. Det kom opp slikt et minne, slik det ofte gjør på Facebook. Jeg ble helt satt ut, minnet jeg så var fra en tidligere bursdag for yngstejenta vår Ariel. Stakkar lillegull, far hadde glemt bursdagen hennes. Det er faktisk skammelig. Jeg kastet meg over henne og koset henne masse, ba om unnskyldning og i det hele tatt. Så fikk hun og Ella våtfór og noe snacks å kose seg med. Da ble de begge så lykkelig fornøyde. Tenk 7 år siden Ella fødte og vesle Ariel kom til verden som yngste i et kull på fire. Eneste jente var hun også. Et lite mirakel, og hun som Ella, de vakreste beviser på hva ekte kjærlighet er ❤️


Jeg er altså ikke den beste pappaen må innrømmes, uansett hvor bortskjemte småtrollene er, uansett hvor godt de har det, uansett hvor mye kos og kjærlighet de får. Det er godt de ikke er mennesker, for menneskebarn er det vondt å bli glemt av sine foreldre, eller ha foreldre som ikke bryr seg om den slags, ikke noe «gratulerer med dagen», ingen presang, ingen oppmerksomhet. Jeg hadde en slik far, jeg vet.

Bildet av Ariel er bare to-tre dager gammelt. Er hun ikke bare helt nydelig? Jooooo ❤️

Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#ariel #bursdag #ella #kjærlighet #familie #bunnytrash

Vibbedille LGBTQTIE BEARS!

Vibbedille er ikke en blogger jeg har hatt mye med å gjøre. Hun drifter en håndarbeideblogg, hvilket ikke er min sjanger i det hele tatt. Selv om jeg ofte er innom ChristineEmilie, men det er humoren hennes og at vi fant tone og kjemi «just like that» som utgjorde det.

Men det må sies, jeg har også vært innom Vibbedille noen få ganger, tror vi er på veldige forskjellige steder når det gjelder oppfatninger, meninger og politikk. Det er utalelser i kommentarfelt som har gitt meg det inntrykket. Det til side, hun er en flink blogger, og hun som ChristineEmilie er rå på sitt felt: håndarbeid! Ære på de som ære fortjener.

De gangene jeg har vært innom Vibbedille er det gjerne et bilde jeg har sett som får meg til å klikke inn. Morsomme figurer. Derav bestemte jeg meg for å skrive dette innlegget. Jeg så disse LGBTQTIE-bjørnene (designet av Lisa Gardner) og bare måtte se mer.

Jeg vil ha slike, gjerne to som kan være kjærester. Er det noe jeg heier på her i livet, så er det kjærlighet. Det er vakkert! Og jeg blir så utrolig glad av å se på disse små bamsene, jeg har klikket meg inn på det samme innlegget flere ganger fordi jeg får en slik fin følelse inni meg, i hjertet mitt. Men jeg kan ikke lage slike, det er ikke forsøket verdt en gang. Ender bare opp med at jeg blir oppfinner av nye stygge banneord som ikke burde finnes opp. For å si det sånn. Jeg kjenner meg selv.

Eneste er at jeg vil ikke ha disse som bjørner, jeg vil ha dem som bunnyer (kaniner), og for slike dyktige håndarbeidere som overnevnte så burde ikke dett være noen sak?! Jeg tenker, lage lange ører på dem, og sy inn en bueformet W under den rosa nesetippen på dem så blir det to homofile LGBTQTIE-BUNNYER 🤩

Dét hadde vært noe 💜

Her er det nevnte innlegget med LGBTQTIE-bamsene: LGBTQTIE BEARS – MED RETT TIL Å ELSKE (Vibbedille)

Og her er et annet innlegg jeg oppdaget nå, med en bunny som ser nesten like deilig ut som meg: FLEECE TEDDY & BUNNY (Hva gjør du på en søndag?) Vibbedille

(har stjålet bildene hos Vibbedille uten tillatelse, men tenker at hun synes det er greit, hun tilgir meg nok)

Kjærlighet til dere alle 😘



Følg Bunny Trash på MeWeLink!!

Følg Bunny Trash på FacebookLink!!

#vibbedille #blogg #tanteerfortsattgal #lgbtq #lgbt #lgbtqtie #lgbtqtiebears #lgbtqtiebunny #bunny #lisagardner #rainbow #pride #love #kjærlighet #christineemilie #bunnytrash