Lovlig barnehandel i Norge!

Jeg fikk helt vondt i meg den dagen jeg dro opp denne brosjyren fra Bufetat opp av postkassen min.

En brosjyre for å finne fosterforeldre til barn som er fratatt sine ordentlige foreldre, fratatt sine hjem, sitt nabolag, sin barnehage og skole, sine venner og familie. Fratatt den ekte kjærligheten som der var.

Og i brosjyren loves det en arbeidsgodtgjørelse for å la et barn bo hos seg. Minimum 7800 kr pr mnd, og maksimum 46 288 kr pr mnd. I tillegg er det en skattefri utgiftsdekning pr barn på 5025 til 7405 kr pr måned.

"Det gis grundig opplæring, fortløpende oppfølging, kurs og veiledning".

Dette kan jo friste enhver jævel til å komme ut av hiet sitt for å "ta vare på et barn".

Og joda, jeg ser faktisk at det kan være en kjempefin løsning for foreldreløse uten familie eller slekt, eller barn i ekstreme situasjoner til å ihvertfall få en liten mulighet til å få et trygt hjem.

Men det jeg undrer meg stort over er hvordan det kan være lovlig å gå inn i andres hjem, rive opp familier, ødelegge hjerter og sjeler, og hente barn fra sine foreldre og søsken, deres hjem på grunn av påstander??!! På grunn av hevngjerrighet og sjalusi?! På grunn av behovet for å vise makt?! Maktsykdom!!

For det er det som faktisk er tilfelle i landet her. Slik har det vært i mange mange år. Jeg vet. For fra jeg var liten gutt, og enda i dag ser jeg hvordan barnevernet i Norge opererer.

Det kan starte med at en ung mor står og prater med "feil person" på et fortau. En hun gikk på skole med flere år før hun ble gravid og fikk barn. Hun ønsket ikke være overlegen og gå forbi personen på gata. Hun ville ikke være en kald kynisk person som ikke brydde seg. Hun visste at han hadde sklidd litt ut, hun hadde hørt ordet narkotika nevnt. Men likevel tok hun seg tre minutter til å si hei, gi litt oppmerksomhet og å vise at enkelte mennesker bryr seg.

Dette var det noen som så, og sendte da melding til barnevernet. Så blir man kontaktet og må i møter og forklare seg. En får uanmeldte hjemmebesøk i tide og utide fra tidlig om morgenen til sent på kveld. Alt fra et besøk i uken til seks ganger om dagen. Ord blir vridd på. Ting som blir sagt blir formulert annerledes i saksrapporter. Prøver man å få rettet på det er en plutselig en løgner.

Og med sakens begynnelse der en ble observert med en narkoman, til en selv plutselig er stemplet løgner og narkoman er veien kort. Livet blir snudd opp ned, en blir stresset, får angst og depresjoner, går til lege og får medisiner. Barnet blir urolig av alt som skjer. En har et svakt nettverk og kan ikke motstå barnevernets vrede. Plutselig har man tatt en overdose, eller drukket seg full og havnet i en bilulykke. Barnet er hos besteforeldre som sitter barnevakt, trygg. Men plutselig kan barnevernet bevise ustabilitet hos forelder, barnet blir hentet, og ender opp hos fosterforeldre som blir betalt.

Klarer en ikke knekke en forelder kan en simpelthen ta barna ut av hjemmet med argumenter som at foreldre "skjærte for tykke brødskiver", eller "liten fysisk kontakt mellom barn/forelder". Foreldra kjemper i et halvt år for å få barna sine tilbake, og endelig er det gjenforening. Men hva har barnevernet og systemet gjort med barna i mellomtiden? Det tar ikke lang tid å bryte ned et barn, men hvor lang tid tar det å bygge opp et barn? Så tilbake sitter foreldrene med barn med problemer. De søker da råd, veiledning og hjelp hos barnevernet som igjen fratar foreldrene barna. Barna blir fratatt foreldrene nok en gang. Og etter å ha blitt ødelagt av systemet skal de ødelegges enda mer. Barnehjem, ungdomshjem, beredskapshjem, fosterhjem. Møte mennesker som ikke forstår, for uansett hvor mye utdannelse, kurs, oppfølging og veiledning så kan de ikke sette seg inn i den enkeltes situasjon. Tanker, følelser, selvtillit, – bare det å tilpasse seg er ofte en evne som blir helt ødelagt. Og kjærligheten er aldri den samme!

Som barn ble jeg kjent som en villstyring. Fantasifull og energisk. Jeg var høyt og lavt, hadde nedsatt hørsel og et enormt behov for å bli sett og hørt. Faren min var alkoholiker og mine foreldre ble skilt. Min mamma og jeg måtte i en periode bo hos min mormor til vi var trygge fra min far og hans truende destruktive og voldelige atferd. Mitt barndoms hjem forsvant på tvangsauksjon, og min mor måtte jobbe hardt for at vi skulle få et nytt hjem. Hun hadde i en periode tre jobber, og jobbet fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. Hun fikk ingen hjelp, støtte eller noen form for avlastning hos barnevernet. Ingen barnepassere, ingen støttekontakt, ikke avlastningshjem, ikke noen råd eller veiledning. Jeg nærmet meg tenårene, og mamma greide få oss et nytt hjem. Hun jobbet, en snill mamma, ikke voldelig, ingen rus. Utenom jobb var hun sjelden borte. Mamma strikket votter og gensere og bakte brød. I tenårene fikk jeg problemer med en onkel. Han slo meg, flathand og knyttneve. Flere ganger gjennom tenårene mine. I mitt hjem, han kom inn på rommet mitt, eller ned i kjellerstuen, og så bare BANG! En gang dro han meg etter håret opp en bakke. Ved et par anledninger meldte jeg fra til barnevernet, og fra da, det eneste dem ønsket var å sende meg på kollektiv langt hjemmefra. De skulle ta fra meg skole, familie, hjem, venner.. de skulle straffe meg for å allerede ha det vondt og føle meg utrygg i mitt eget hjem. Og de meldte heller ikke saken til politiet. Så da jeg selv anmeldte min onkel til politiet så ble saken henlagt, noe den ikke skulle blitt da min onkel hadde vært voldelig mot meg mange ganger gjennom flere år. Så istedet for en samtale med involverte parter, informere politiet og nekte onkelen min å oppsøke meg, så skulle jeg sendes bort å ødelegges mer med å miste hele mitt liv. Er det barnevern?

En venninne ble gravid med barn nummer to når hennes førstefødte var blitt myndig. Så i tråd med at hennes førstefødte var blitt voksen og at hun ikke hadde ansvar for noe barn lengre så levde hun litt utagerende en periode. Festet, var en del på byen, hadde ubeskyttet sex med en som ikke ville ha barn. Og da greide hun å bli gravid igjen. En samtale til barnevernet var nok, og barnevernet kom for å hente den nyfødte straks hun var født. Min venninne nektet og ble vrang. Hun fikk da muligheten til å flytte til et kollektiv med sin datter. Et slags mødrehjem i Horten. Der skulle dem bo "så og så" lenge. Der skulle ikke være alkohol eller menn i bildet. Det var ikke noe problem for venninnen min (forstå meg riktig), og hun bodde der så lenge det var avtalt. Noen dager før hun og barnet skulle flytte fra hjemmet begynte hun å pakke for å flytte. Det var galt, for da dagen kom fikk hun ikke barnet sitt. Hun måtte flytte og barnevernet reiste avgårde med barnet hennes som nå bor i fosterhjem. Hun kjemper ennå for den lille jenta hun fødte.

En annen venninne bodde et år på ungdomshjem. Da hun ble voksen og gravid og etter hun fødte barnet kom barnevernet på sykehuset straks etter fødsel. For å ta barnet. Heldigvis hadde hun et så sterkt nettverk at barnevernet ikke fikk med seg ungen.

Min stemor tok seg alene av sitt barnebarn i et par år til hun ble stemplet "for gammel" til å ha barnet. Barnevernet hentet guttungen og satte han i fosterhjem. Etter det fikk hun ikke se barnet på to-tre år før barnets mor etter kamp fikk ungen ut av fosterhjem.

Jeg vet om barn og ungdom som er blitt hentet på skole, hentet hos barnevakt, hentet hos familie og foreldre. Totalt uten forvarsel har barnevern stilt opp med og uten politi og tatt barn med makt fra livene sine og alt de følte var trygt. Og det på grunn av grunner jeg ikke kan svelge. I de fleste tilfeller er det pga maktsyke personer i barnevernet. Ondskapsfulle "gamle" tanter som tydeligvis har store problemer med seg selv. Vrir og vender på sannheten og ødelegger familier fordi de selv ikke har kjærlighet i livet sitt.

Mine to nevøer havnet i fosterhjem etter min søster var i ulykke. Hun forsøkte å få avlastning som hjelp fra barnevernet fordi hun selv var så svak i den tiden. Hun fikk ikke innvilget avlastningsfamilie, og støttekontakter ble aldri vurdert. Brødrene ble sendt til hver sin by, til hver sin familie. Den eldste til en familie som hadde to biologiske barn fra før. De andre barna fikk flotte klær til kvalitetspriser. Han fikk kvantitet. De sendte ikke ut takkekort til familien hans etter konfirmasjonen hans engang. Yngstemann havnet hos et ektepar som skilte seg etter han kom i bildet. Hun var utro og flyttet. Han jobber for NAV og har ordnet seg postordrebrud fra Thailand. Gutten havnet hos fosterfaren. Denne fosterfaren har også tatt med seg min nevø som "glansbildesak" for barnevernet og fosterfamilierordningen. De har stått fram i aviser der min nevø skryter av ordningen og forteller om tiden før, hvor fælt han hadde det, og konkrete hendelser som aldri har hendt. Han var tre år da han havnet i fosterhjem, og i dag ødelagt for det som er sannheten!!

Så mitt poeng. Hvorfor i helvete skal vi ha et system og en ordning som prioriterer å ta barn fra sine hjem, fra sine foreldre, sin familie? Knuse hjerter og sjeler? Hvorfor skal ikke familien prioriteres? Hvorfor tilbys ikke veiledning og oppfølging i første omgang til familien??

Og alle disse pengene på inntil over 50 000 kr for å ta seg av andres barn. Eller "ta seg av, og ta seg av".. Altså inntil over 50 000 kr for å la et fremmed barn bo under sitt tak, gjøre oppgaver, og så legge seg for kvelden med arr for store til å lege…?

Kan dere fatte??

Joda, der finnes saker der barnevernet har hjulpet. Men i de fleste tilfellene er det snakk om såkalte "glansbildesaker" som min nevø. En plantet historie som han har blitt fortalt at det er han selv som husker. Hjernevasking!!

Fuck barnevernet og systemet vi har i Norge som kalles barnevern. Og fuck brosjyrer i postkassen med tilbud om å motta over 50 000 for stjålne barn!!!

#barnevern #barneverninorge #norgeidag #systemetinorge #bufetat #fosterhjem #fosterforeldre #barnehjem #ungdomshjem #beredskapshjem #kollektiv #ungdomskollektiv #institusjon #ungdomsinstitusjon #mødrehjem #politi #morbarnprosjekt #norge

#mylittlefamily <3

Måtte bare legge inn et bilde av min lille familie. Jeg er så utrolig glad i dem, og de betyr alt for meg.

Snuppen min bakerst med Ella nærmest seg og Ariel foran. Bildet ble tatt en ettermiddag etter at snuppen kom hjem fra jobb. Da er det en hjertelig velkomst og masse kos før noe annet kan skje <3

En liten hilsen til alle venner og bekjente der ute,

alle snille,

alle gode,

alle hyggelige,

alle positive,

alle mopsemennesker,

alle mopser,

og alle mopsefamilier!!

I LØVV U ALL <3 <3 <3

#familie #mylittlefamily #mops #ellamadonna #arielmadonna #ella #ariel #kjærlighet

Bursdag – ja til livet!

Nå holder jeg på å ordne meg til bursdagsfeiring i kveld – skal være der allerede klokken 18:00, og jeg gleder meg masse.

Gode venner som jeg føler jeg ikke ser alt for ofte, og det er hun som har dag – godeste Kari Anne.

Snuppen min og jeg feirer alltid bursdager. Vi feirer alt som er å feire. Jubileum for årene vi har vært sammen, julefest, min bursdag, hans bursdag. Vi feirer livet, og vi markerer det. Så vidt vi vet så lever vi bare en gang, så da blir jeg så glad når andre er som oss og feirer!!

Ja til livet!!

Gratulerer med dagen Kari Anne, glad i deg, sees snart!!

Til alle dere andre, ha en fantastisk kveld!

<3

#bursdag

Min tro <3

Det er mye sorg og mye glede i livet.

Gode og vonde dager.

Det er hva du velger beholde i ditt hjerte som betyr noe.

Alle disse følelser vi mennesker har.

På godt og vondt.

Det er de du velger å beholde i ditt hjerte som er de viktigste.

Svik gjør vondt, lojalitet gjør godt.

Vennskap. Partnerskap.

Jeg velger å tro at kjærligheten fyller hjertet mest.

Jeg tror på kjærligheten.

Til døden.

.

.

.

.

.

#poesi #kjærlighet

Det blir litt mye for meg, ikke tøy mine grenser!!

Når noe først skjer, så kan en banne på at det skjer enda mer. Og tro meg jeg har tenkt på det. Tenkt på hva folk rundt en måtte tro og tenke når en man kjenner stadig havner i ubehagelige, ekle og triste situasjoner og etterpå uttaler, "det var ikke min feil, jeg gjorde ikke noe".

En sak blir til to blir til tre..

Nå for tiden føler jeg at lunten min begynner å bli kort. Jeg elsker livet, men blir provosert av det. Jeg elsker mennesker, men blir provosert av dem. Jeg står opp til halsen med overgrep fra samfunnet og mennesker, men jeg smiler og er hyggelig. Prøver å holde fokus på lykken og kjærligheten – min lille familie og mine få gode venner. Men det er så mye nå at det flommer over, og det kan ikke forbause noen hvis det på et punkt 'klikker' for meg. Og det er virkelig et dårlig tidspunkt å provosere meg.. Hva hvis jeg gjør noe utenkelig??!!

Men kjærlighet er det viktigste vi har i livet, og det er det jeg ønsker å vise andre. Kjærlighet.

Jeg lover, jeg gjør så godt jeg kan!!

Det er ikke lett å være, men lett og bli, og forbli, en ulykkesfugl, en trøbbelmagnet. Mishandlet som barn, en vanskeligstilt ungdom, og en 'arrogant' voksen, bli mobbet av et gjeng ansatte på et utested, en "lovløs" homofil som blir satt på glattcelle på danskebåten, en som stadig dumper bort i et fjærkre som prøver drukne seg i jäger, slenger stygge kommentarer, kaller en for nokasbarnet, dattera til nokaskipperen, drittsekk og faen vet hva. Slenger dritt til folk som snakker og omgås med meg. Skriver stygt om en med fullt navn i Facebookgrupper. Ringer og sender meldinger, og truer med politianmeldelse.. anmeldelse for…?!??

Jeg blir helt matt!!

Hva er den greia med å terrorisere, for å så beskylde andre for å gjøre det en selv gjør mest??

Jeg kan ikke forestille hva som driver en til å være den som gjør slemme ting med vitende vilje. Den som mishandler barn, den som dømmer rotløs ungdom, den som tyr til vold ute på byen slik at andre får arr og knuste briller, den som mobber andre pga legning, hudfarge, osv, den som har som jobb å holde ro og orden for å holde andre trygge, men som benytter anledningen til å seksuelt misbruke og mishandle. Den som slenger dritt og anklager til noen fordi en vet at vedkommende er litt nede etter å ha opplevd både kjipe og tunge stunder.

Hva er det som gjør at disse menneskene får ture fram på denne måten? Slemme mennesker kommer frem overalt, lurer seg unna det meste, får mandelen i grøten, den største pakken, og blir sjelden nektet noen steder på tross av sin adferd.

Gode mennesker kommer til himmelen, slemme mennesker kommer dit de ønsker. Da jeg ikke tror på himmelen skulle jeg heller valgt å komme dit jeg vil..

Men, av alle disse forskjellige typene mennesker, og potensielle valg, så vil jeg likevel ,uansett, heller være den som er uheldig. Den som ofte havner i trøbbel, mister og knuser mobilen sin, ramler på isen, får masse kroniske diagnoser som alopecia, hypotereose, psoreasis, Osas, angst og faen veit.. fremfor å være den som slenger dritt til og om andre, den som sparker den som ligger nede, den som tror han er morsom når han gjør narr av folk som der og da ikke har det så bra.

Heller snill og ærlig uheldig, enn beregnet ondskapsfull.

Så da får jeg vel bare sitte i himmelen, kjede meg, og dingle på en sky…

Takk for i aften 💥

#mobbing #samfunn #kjærlighet #nokas #nokasranet #sykdom #hets #sjikanering

Du kan elske hvem du vil!!

Jeg kom ganske nettopp hjem etter en lengre tur med jentene, inkludert to stopp, lysbehandling på hudpleiesenteret, og røykepause på puben.

Jeg kom inn døren her, hengte opp nyvaskede klær og ga jentene mat. Så slengte jeg meg ned på sofan og sjekket da mobilen min.

Så sannelig hadde jeg ikke fått en melding fra ei dame som jobber i NRK. Hun tilbudte meg å være med i en scene i en serie som begynner på tv til høsten. Serien handler om å elske hvem man vil.

Jeg takket ja med en gang jeg, og skal da på innspilling allerede 3.april. Så utrolig moro da!!

Nå skal jeg stikke over til treningssenteret og forhåpentligvis gå av meg noen gram.

Takk for at du leser, ha en kjempefin kveld 🙂

#nrk #skeiv2017 #homo #skeive #tv #tvserie #dukanelskehvemduvil

Snuppen og meg på ‘Kjendisrestauranten’.

For bare et deilig avbrekk i hverdagen så har jeg booket snuppen min og meg til en kveld på 'Kjendisrestauranten' i mai.

'Kjendisrestauranten' er et nytt underholdningsprogram som blir sendt på TV2 til høsten.

Kjendisene vi skal besøke restauranten til er Tore Petterson, Lene Alexandra Øien, Lilli Bendriss og Lars Erik Blokkhus.

Blir kjempemoro, gleder oss allerede 🙂

#kjendisrestauranten #tv2 #larserikblokkhus #plumbolars #plumbo #lenealexandra #lenealexandraøien #torepetterson #lillibendriss #oslo #tv

Pedofilisaken er i gang!!

13. januar i år startet dagen min med at jeg besvarte en oppringning på mobilen min fra et nummer som var helt ukjent for meg, og det endte da at jeg ble sittende her hjemme med høy puls og en stor klump i halsen. Jeg begynte å grine, og jeg greide liksom ikke helt å samle meg etter samtalen.

Samtalen var fra politiet i Harstad. Byen jeg ble født i, og flyttet fra for litt over 10 år siden. Jeg ble fortalt at det er blitt en sak, en stor sak der mange fornærmede har anmeldt en mann, og mannen hadde da blitt arrestert for (jeg vil anta) pedofili.. (en med seksuell preferanse mot barn i tidlig pubertet kan diagnostiseres som pedofil).

Jeg kjenner mannen, jeg møtte han da jeg var pluss minus tolv år.

I oktober 2011 oppdaget jeg at han hadde opprettet seg Facebookprofil. Mange kjenninger av meg. Venner, bekjente og familie hadde allerede da lagt han til i vennelisten sin. Mange av disse folka har barn. Jeg kjente sinne tok meg, angst og frustrasjon. Frykt for hvordan mannen kunne bruke internett og da særlig Facebook til å lure, utnytte og misbruke.

Jeg skrev derfor den gang to blogginnlegg til skrekk og advarsel. Det var det innleggene var ment som. Jeg ønsket at de som hadde lagt han til skulle fjerne han. Være obs på han, be sine barn holde seg unna han. Jeg prøvde så godt jeg kunne å få folk til å forstå, men jeg turde ikke bruke hans navn, i tilfelle det kunne 'smelle' tilbake på meg.

Innleggene jeg skrev den gang het 'Facebookmannen 1' og 'Facebookmannen 2'.

Noen tok kontakt for å få vite hvem han var, og jeg hintet, slik at de kunne finne ut av det selv. Men når de hadde funnet ut hvem innleggene mine handlet om så var det var ikke mange som brydde seg virket det som. Selv om både familie, venner og bekjente fikk vite hvem jeg mente – så beholdt de han i vennelisten sin. De var bare nysgjerrige virket det som, og tok meg ikke på alvor.

Jeg fant det skremmende at mannen hadde en venneliste med firesifret antall 'venner'. Det måtte være en grunn. En slik mann kan ikke ha mange venner. Når en lever slik som han så kan en ikke ha mange nært innpå seg. Da ville han blitt avslørt for lenge siden, det er jeg helt sikker på. Han er samvittighetsløs, og vet akkurat hva han gjør.

Det er så trist og skummelt at folk bare legger til hvem det måtte være på sosiale media. Og tilrettelegge for mennesker som ønsker utnytte og misbruke.

Etter å ha skrevet innleggene, og etter at oppmerksomheten rundt det jeg hadde skrevet hadde svunnet hen blokkerte jeg mannen på Facebook. Jeg ble kvalm, fysisk og psykisk dårlig av å se han. Men etter ei tid fjernet jeg likevel blokkeringen, jeg fikk dårlig samvittighet av å snu ryggen til. Jeg valgte å holde mine øyne åpne. Men han er dyktig på å holde ting skjult.

Nå fem år etter jeg skrev innleggene har mange lest dem. Noen har åpenbart kjent igjen framgangsmåten, skjønt at det er samme mannen dem har blitt utsatt for, meldt fra og lagt fram mine blogginnlegg til politiet. Derfra er det blitt en sak, og på vegne av flere har politiet anmeldt han, og derfor ble jeg kontaktet, og det er blitt gjort beslag i razzia.

Nå nylig ble jeg igjen kontaktet, og denne gang innkalt til avhør av politiet her i Drammen, og klokken 12:00 i dag møtte jeg og min terapeut fra psykiske helsetjenester i Drammen på Drammen politistasjon. I to og en halv time satt jeg og fortalte detaljer om hvordan jeg ble oppsøkt, forfulgt og utnyttet av denne mannen gjennom flere år. Hvordan det har vært å holde det skjult og konsekvensene av det for mitt liv i ettertid. En tøff påkjenning å måtte gå igjennom det igjen, men samtidig har den delen av livet mitt vært så 'lukket' at det ikke føltes som om det var meg jeg snakket om.

Jeg har hatt flere angst og panikkanfall de siste nettene, på den måten fått 'gruet' meg nok til avhøret, slik at avhøret i seg selv ikke ble så ille. Hvis dere kan skjønne hva jeg mener. Jeg taklet avhøret ganske bra, jeg hadde en 'knekk' underveis, og det er ikke kult å være alene om dagene, og særlig kveldene. Jeg prøver så godt jeg kan å ha folk rundt meg, samtidig som jeg innimellom faktisk foretrekker å være alene. Det er veldig ambivalent og rart. Men det var vel skjebnebestemt at jeg i forkant av at denne saken dukket opp igjen, har kommet i kontakt med en så dyktig hjelpende terapeut.

Misforstå meg ikke. Jeg er ikke noe offer. Ja dette kan vel bli noe av det tøffeste jeg må gjennom i livet mitt, men det meste har allerede skjedd. Det jeg håper og tror nå er at jeg får min rettferdighet, og andre får sin rettferdighet, og han som har tatt fra meg, og tydeligvis mange andre, deler av livet vårt, deler av oppveksten vår, endelig får hva han fortjener!! Det er det jeg skal kjempe for!!!

Og dette skal påvirke andre som hsr blitt utnyttet og misbrukt til å ta kampen! Ikke la noen ødelegge deg, eller prøve å ødelegge deg. Når anledningen byr seg, ikke nøl, knus dem og hele tilværelsen de har laget seg!!!

For det som er sikkert nå er at det det blir full rettsak. Det handler om pedofili, voksne som har blitt utnyttet og misbrukt som barn, en gjerningsmann som hsr vært aktiv gjennom flere tiår. Mest sannsynlig enda i dag. Så dette kommer nok ikke til å gå stille for seg.

Så hvordan føler jeg meg. Da jeg første gang ble kontaktet av politiet i midten av januar.. sjokkert, fordi det kom brått og uventet. Trist, fordi det hentet frem mange vonde minner. Lettet, fordi sannheten virkelig kom for en dag. Glad, for at bloggen min har fått til dette. Men mest av alt akkurat da følte jeg meg knust. Knust fordi alle ville få vite, vite alt jeg har slitt hardt og inderlig for å skjule.

Jeg har ikke fortalt noe til familie, jeg ønsker ikke å snakke med venner om det. Jeg er bare ikke klar for det. Men jeg er likevel klar

Kampklar!!

#harstad #seksuelleovergrep #seksuellutnyttelse #overgrep #pedofil #pedofili #blogg #bunnytrash #politi #rettsak #terapeut #misbruk #media

PS: jeg vil gjerne ha oversikt over hva som kommer frem i media og ellers lokalt i Harstad om denne saken. Jeg vet ikke om det er kommet fram noe enda, men jeg vet det kommer. Alt om denne saken, i Harstad Tidende eller uansett hvor det kommer fra, send meg alt av linker og info. PM på Facebook eller i kommentarfeltet her hvis dere ønsker være anonyme med det.

Takk for at dere leser, del gjerne!!

Støtt: Barnas Trygghet!!

Lilla blogg fremfor rosa blogg – 13 år og gravid er ikke kult!!

Folk kan si hva dem vil om bloggen min og meg. Jeg vet mange liker den, men ord som søppel og trashy er også blitt brukt. Men cum on, navnet på bloggen er tross alt Bunny Trash. Og det finnes ikke ærligere blogg, det er vel det som provoserer!

Min egen kjære lillablogg!

Jeg er selv innom blogger. Eneste faste jeg er innom er SophieElise og innimellom Rene Kleveland. Det er langt mellom dem, men når jeg først skal lese en blogg av en gutt eller mann så skal det ikke være en rosablogg som handler om en som bare går rundt og er høy på seg selv og chanelveska si, skryter overfladisk hva han har fått av kjæresten sin, og ikke jobber for noe selv.

Nei, da blir det heller Kleveland.

Synes han er morsom til tider, selv om jeg synes at det var barnslig av han å fjerne rompevideoen sin fra blogg og Youtube. Jeg kalte videoen en "annonse" for å tiltrekke seg homser. Det var ment som en spøk, noe han burde skjønt da jeg er homo selv.

Så var det Sophie da, hun er bare best, selv om jeg ikke alltid er enig med alt hun skriver. Men intelligente mennesker vet at ingen kan være enige om alt. Hun er god og snill og fra samme by som meg. Har fulgt med siden hun startet, nesten. Stort aldersmellomrom mellom oss, men hun har alltid hatt en voksen side ved seg. Ellers holder jeg meg unna rosablogger. Hva er det med disse småjentene? "Jeg var 13 år og gravid.." Hvor mange ganger har vi ikke lest det?? Og hvorfor er det ingen av dem som lærer av hverandre?? 13 år og gravid er ikke kult!!

Nå er det snart senga på meg. Skal i avhør hos politiet i morgen klokken tolv. Skal møte terapeuten min et kvarter før. Trenger noen der, har ingen anelse hvordan dette kan bli når en fortid man har prøvd å legge lokk over blir som en smultgryte med for høy varme.

Vet ikke om dere skjønner hva jeg mener, men uansett.. til dere som leser, ta vare på livet og de gode stundene, de kan det aldri bli nok av…

Natta <3

#blogg #blogger #blogging #bunnytrash #bunnytrashblogg #sophieelise #renekleveland #reneklevelandsrompe #rosablogg #lillablogg

Gode nyheter – politietterforskning, mops maleri, med Plumbo (live), og ned i vekt!

I dag ble jeg vekket av mobilen som ringte. Nummeret minnet veldig om telefonsalg, men det var en politietterforsker fra Manglerud politi. Så med det vet jeg at etterforskningen vedrørende hendelsene på Stena Saga er i gang. Godt er det, og sannelig på tide. Saken ble anmeldt 1. februar.

Jeg vet ting tar tid, men jeg ser fram til rettferdighet, og å få tatt de rottene ombord på Stena Saga.

Også var det bildet i innlegget her. Av to mops. Slik gikk jeg fra det på malekurset i går. Det forandrer seg litt og litt, gradvis. Jeg er veldig fornøyd, men jeg gruer meg litt til å male inn øyne på dem.

Og nei, jeg har ikke malt jentene mine. Jeg har ikke sett på noe bilde av dem som jeg har malt etter. Alt er tilfeldig, ansiktsmønsteret osv er spontant streket opp og malt på frihånd.

Og så kan jeg til sist nevne st jeg var hos terapeuten min i går. Vi hadde veldig mye å snakke om, det skjer veldig mye i livet mitt akkurat nå, og det er ikke like lett å håndtere alt. Men som noen av dere vet så bruker jeg alltid å veie meg den dagen jeg er hos terapeuten (altså inntil videre, en gang hver tredje uke). Og jeg har gått ned nesten 1,5 kg. Så nå har jeg i alt gått ned litt over 12 kg.

Jeg er enda ei bolle, dere ser meg her på det fem dager gamle opptaket fra akustisk intimkonsert med Plumbo hjemme i stua til Laila og Lars.

Link: Akustisk intimkonsert med Plumbo!!

🙂 🙂 🙂