Jeg ble oppringt i går av en castingansvarlig som jeg har fått oppdrag av før. Han var ganske ‘desperat’ etter statister som kunne stille klokken 07:00 i morges for en mange timers innspilling ute.
Eneste info jeg fikk var at regissør har vært med på å lage blant annet «Jason Bourne»-filmene og «Captain Phillips», og hvilke klær vi burde bringe med oss til settet.
Jeg kom i morges, skrev meg inn, og gjorde meg klar. Så ble vi informert at vi ikke fikk lov til å ta bilder, ikke legge ut noe på Facebook, eller opplyse noen om noe. Det var helt hysj-hysj, og det fikk folk til å begynne snakke.
Det er jo offentliggjort at NetFlix har fått rettighetene til en film om disse hendelsene. Så joda, vi befant oss i handlingen av Utøya-saken og bombingen av regjeringskvartalet.
De har vel sine grunner til å «hysje» oss ned.
Jeg er iblant mobben som står utenfor tinghuset og hyler jævla morder, avskum og så videre – på engelsk.
Så da er det i gang. Det som skjedde 22. Juli 2011 blir nå en international film som skal gis ut neste år. Foreløpig kalles dette prosjektet «Norway». Sladderet her på settet er at de faktisk ikke tør gå ut med navnet på filmen enda (??)
På internett står følgende: «Filmen skal følge tre historier. Den første om de overlevende etter angrepet og deres forsøk på å komme tilbake til det vanlige livet og møtet med avskummet i rettsalen. Den andre om Norges politiske lederskap og hvordan de styrte landet gjennom krisen. Den tredje om advokatene som fulgte avskummet gjennom rettsaken».
Ikke så veldig gira på å komme frem i denne filmen, og er heldigvis bare en person i mengden. Blir jeg med i selve filmen så håper jeg at «fuck U»-fingeren også blir med.
Ellers vet jeg bare at det blir sagt at Anders Danielsen Lie er med i filmen, og han skal visstnok spille selveste avskummet. Jeg observerte ikke han på settet, men jeg møtte på Thorbjørn Harr flere ganger.
Regissør er Paul Greengrass.
Kjip mat på settet, fem små pølsebiter, en porsjon ris og én kik-ert til lunsj.
Veldig tidlig i går morges dro jeg til Oslo på oppdrag. Innspillingen av en kommende TV-serie som heter «Oljefondet». Dere kan lese mer om det i forrige innlegg.
Etter noen timer kom første scenen jeg skulle være med i. Og vi hadde vel gjort kanskje to opptak så begynte mobilen min å vibrere. Først en gang, så en gang til, så en gang til..
Etter 8-10 opptak av scenen pakket vi sammen og skulle gå til lunsj. Da fikk jeg sett på mobilen, og først hadde snuppen min ringt noen ganger, og så var det oppringinger fra fremmed nummer.
Jeg ringte først fremmed nummer. Det var søstera til snuppen min som fortalte at han var på vei til Rikshospitalet. Hun visste ikke hvorfor.
Jeg ringte så til snuppen. Han svarte, men vi fikk bare noen få ord med hverandre. Jeg forsto det slik at han hadde fått hjerteinfarkt.
Jeg ble helt kald. Tenkte at det er ingenting jeg kunne gjøre. Ingen vits å dra til Drammen, for han er på vei til riksen. Ingen vits å dra til riksen for han er ikke der enda, og når han kommer fram bærer det vel rett inn til områder jeg ikke får se han. Jeg bestemte meg for å fokusere på noe annet.
Jeg har hatt panikkanfall før. Da har jeg ikke vært forberedt på dem. Denne gangen var jeg forberedt. Jeg skjønte med meg selv at nå er det fullt mulig at jeg ‘faller ut’.
Jeg ble som sagt først kald og rolig. Etterhvert under lunsjen kom mer og mer tanker om det som hadde hendt. Og jeg vet jo at hele familien hans har blitt utryddet før fylte femti-og-noe på grunn av hjerte. «Han kan dø. Jeg kan bli alene. Jeg risikerer å aldri se han igjen». Plutselig forsvant alle lyder og stemmer rundt meg, det ble bare summing som var langt borte, og jeg så kun meg selv, ‘utenfra’, på nært hold, sittende i sorg og panikk. Og jeg hadde bare lyst å hyle alt jeg kunne for å komme ut av det.
Jeg reiste meg gikk ut av restauranten, pustet rolig, tente en sigarett.
Jeg har opplevd mye dritt. Jeg har lært, vært i terapi, fått «verktøy» for å mestre panikkanfall og slike situasjoner. Denne gangen gikk det greit, som sagt, jeg var forberedt.
Men grusomt var det. Og når jeg tenker på hvordan dét var for meg, så kan jeg ikke forestille meg hvordan det var for snuppen min.
Jeg holdt meg oppdatert. Hjerteinfarkt ble utelukket. Videre prøver ble tatt. Snuppen min var utenfor fare. Jeg fortsatte med jobben min, oppdraget jeg hadde påtatt meg.
Vi har enda ikke fått vite helt hva som skjedde. Som sagt de trodde først det var et infarkt, men angiografien viste åpne kar så det var heldigvis ikke det.
Hjertemedisin for resten av livet blir det.
Jeg kom hjem sent i går. Stakkars jentene våre hadde vært hjemme alene alt for lenge. Men de hadde vært flinke.
I morges kom snuppen min hjem fra sykehuset. Håper det som skjedde i går aldri skjer igjen, men saken er at man vet ikke, livet er skjørt…
Det ble ikke noen «mindre rolle» videre på meg i går da jeg var på innspilling i Oslo. De droppet det, men jeg og en til fikk være med på en extra scene på slutten av dagen.
Dagen med filmteamet var veldig moro. Det er en komedieserie som heter «Oljefondet» på ti episoder.
Det ble spilt inn flere scener som er fra forskjellige episoder i serien. Jeg er «forbipasserende» et par ganger. Også har jeg en scene som fyllik/uteligger. Jeg og en annen «uteligger» sitter der. Ute av oss sjæl uten røyk og alkohol. Så kommer disse seks velstående, forfinede, arrogante, overlegne, vakre snobbene fra Oljefondet og stiller seg rett ved oss med sine flotte parfymer, vin og cognac som de har kjøpt på tax-free.
Serien handler om situasjonene som oppstår når man skal passe på denne ufattelige store pengebingen med sparepengene til det norske folk.
De seks personene fra «Oljefondet» er Thomas «Fingern» Gullestad, Kathrine Thorborg Johansen, Karoline Krüger, Elias Holmen Sørensen, Jon Niklas Rønning og Evelyn Rasmussen Osazuwa.
Å være med på dette var interessant og lærerik. Jeg sto mye bak kamera med blant annet produsent Veslemøy Zwart, Script-forfatter (Tom) og regissør Harald Zwart. De var kjempehyggelige, og særlig pratet jeg en del med Veslemøy.
Veslemøy lærte meg et par «fattigtriks» for min rolle, og Harald ga meg instruksjoner for scenen min. Så jeg har jobbet med og for Zwart, bokstavelig talt. Og det gjør jeg glatt igjen. Alle tiders mennesker.
Kathrine Thorborg Johansen og Karoline Krüger kom også å hilste på meg. Og jeg vekslet noen ord med Krüger som viste seg til å være en riktig festlig dame. Karakteren hun gjør i serien har mye kroppspråk og er veldig vittig.
Dette er en serie jeg gleder meg veldig til er ferdig, for jeg tror den blir rasende festlig!
Det ble en lang og lærerik dag, og det var koselig, alle involverte dro til ‘Et glass’ hvor vi spiste lunsj/hamburgertallerken sammen. Vi hadde hele tiden en følgesvogn med snacks, mat og drikke. På slutten av dagen fikk vi servert foccacciabrød med vegetar, kylling eller laks.
Jeg ble kjent med flere statister, og var i godt selskap.
Tusen takk til Lykke som castet meg, og til Sondre som ga henne mitt navn og mobilnummer, og Zwarts!
Jeg har bodd i Drammen i elleve år nå. Og hver sommer, cirka hele juli måned er det buss for tog mellom Asker og Drammen. Det i TILLEGG til at det hele tiden utenom, ellers i året blir buss for tog fordi det er problemer med skinnene på den strekningen. Og alt dette begynte FØR jeg flyttet hit.
Jeg blir stadig rammet av disse problemene. Etter lange reiser hjem fra utlandet, etter besøk i Nord-Norge, når en skal på møter og eventer i Oslo. Altså, når jeg tar tog så er det oftere problemer på den strekningen enn det ikke er det.
Hvordan er det mulig? Hvorfor er det aldri slik mellom Asker og Sandvika, Sande og Tønsberg, Lillestrøm og Oslo, eller uansett whatever strekning ellers???
Her er det noen som driver med noe BULLSHIT, for det skal være ganske så umulig at noen strekning er så utsatt som Asker-Drammen.
FIKS BULLSHITEN!!
Det er jo helt tydelig at det sitter noen folk noen steder som har null respekt for slitne hardt arbeidende mennesker som pendler, familiemennesker, avtaler og sykdommer som mennesker har. Og så videre.
I dag kom jeg til Oslo kvart på syv i morges, jeg tok 1909-toget fra Oslo S. Jeg var (ER) så utrolig sliten, frossen, hadde vondt. Hadde fått beskjed om at snuppen min var lagt inn på Rikshospitalet med mulig hjerteinfarkt. Jentene våre hadde vært alene hjemme hele dagen. Jeg opplevde allerede en dritkjip ‘ut-av-meg-selv-opplevelse’, så stoppet toget i Asker, og ikke før da ble vi informert om feil på skinnene mellom Asker og Drammen, og at det var buss for tog.
Mer info fikk vi ikke. Vi gikk til bussene og ble avviste, og sjåførene svarte surt at dem ikke jobber for NSB. Så vi måtte vente på andre busser for å komme oss til Drammen.
Nå er jeg omsider hjemme.
Nå orker jeg ikke mer. Nå avslutter jeg dagen i dag, så kan jeg fortelle om Harald Zwart, Karoline Krüger og oppdraget jeg har utført i dag – i morgen!
Han er utdannet i bransjen og har produsert både reklame, musikkvideoer og filmer i Sverige, USA og Norge.
Han har blant annet regissert filmen ‘Hamilton’ (1997) med Peter Stormare, Lena Olin og Mark Hamill i hovedrollene.
Han har også regissert filmen Agent Cody Banks (2003) med Frankie Muniz og Hillary Duff i hovedrollene, og hvor en av filmens ansvarlige produsenter var Madonna som den gang eide og drev produksjonsselskapet ‘Maverick’.
Zwart har også regissert filmen ‘Lange flate ballær ll’ (2008) og var produsent for den første ‘’Lange flate ballær’-filmen (2006). I disse filmene medvirket Jan Edgar Fjell, Anders Fjell og Don Johnson som skuespillere.
I 2008 var han produsent for ‘Død snø’ med Ane Dahl Torp og Bjørn Sundquist.
Og i 2010 regisserte han storfilmen ‘The Karate Kid’ med Jackie Chan og Jaden Smith i hovedrollene.
Zwart driver også to egne produksjonsselskap, et for reklamefilm, Motion Blur, og et for spillefilm, Zwart Arbeid.
Bare for å nevne litt…
Og det som er så spennende med dette er at i morgen skal jeg på innspillingen til en kommende ‘Zwart-TVserie’.
«Oljefondet».
Jeg er én av fire som skal spille «fyllik». Hvorav to av oss som utmerker seg blir valgt til videre scener (altså en mindre rolle). Hvem det blir ønsker filmteamet og ta på sparket hvem i morgen.
For ikke så lenge siden skrev jeg et innlegg der jeg opplyste om og anbefalte noen blogger som jeg leser. Som blogger selv så henter jeg innimellom inspirasjon hos andre bloggere.
Men nå skal ikke dette innlegget handle om blogger jeg liker å lese. Nei, dette skal handle om en blogg jeg leste første gang for noen få dager siden. Innlegget het «Brev til barnehagetanter», der bloggeren omtalte seg selv som ‘barnehagetante’, på lik linje med at hun kalte alle barnehageansatte for ‘barnehagetanter’.
Barne- og ungdomsarbeidere, førskolelærere, pedagoger = ‘tanter’.
Jeg kommenterte at mange som jobber i barnehage ikke synes noe om å bli kalt for ‘tante’.
Det fikk jeg selv erfare på mitt første julebord med mine kolleger fra barnehagen ‘min’ for en del år tilbake siden. Vi satt og drakk litt boblevann etter maten da mobilen min ringte. Jeg svarte. Jeg fikk vel spørsmål om hva jeg drev på med, gjorde akkurat da, eller noe sånt. Og jeg svarte at jeg var på fest med et gjeng ‘barnehagetanter’.
Da var det noen som så rødt. Jeg kjente jeg krympet meg da jeg fikk høre at man utdanner seg ikke, og går flere år på skole, for å bli kalt for ei ‘tante’.
En førskolelærer planlegger, gjennomfører og evaluerer det pedagogiske opplegget i en barnehage i samarbeid med styrer, som er videreutdannet førskolelærer. Førskolelærer organiserer hverdagen for barn i barnehage, på skolefritidsordning eller i barnevern. I barnehagen har de fleste førskolelærere betegnelsen pedagogisk leder, men på en avdeling med fire ansatte skal to være førskolelærere, hvor en har ansvaret og arbeider som pedagogisk leder og den andre arbeider som førskolelærer.
I dag er 1/3 av de ansatte førskolelærere, et mål for staten er at 50% av de ansatte skal ha 3-årig utdanning i yrket.
I Norge var førskolelærere utdannet til å undervise barn fra 0 til 6 år, og dessuten første årstrinn i grunnskolen. Etter nyordningen (fra 2008) er ikke dette lenger korrekt. Utdannede førskolelærere (som startet sin utdanning etter eller i 2008) er kun utdannet til å undervise barn fra 0 til 5 år, ikke første årstrinn i grunnskolen. Det samme gjelder barnehagelærer som startet utdanningen i 2013 eller senere.
I denne perioden forsvant også betegnelsen ‘assistent’ på øvrige medarbeidere i dette yrket. ‘Pedagogisk medarbeider’ er riktig betegnelse.
Dagen etter å ha lest innlegget ‘Brev til Barnehagetanter’ la bloggeren ut et nytt innlegg.
I innlegget kaller hun seg ‘assistent’ og omtaler sine kolleger for ‘tanter’ ti ganger.
Vranglære er en ting. Jeg trengte ikke ‘henge meg opp’ i dette innlegget da jeg syntes det hele var bare tull, og respektløst å ta fra sine kolleger både yrkestittel og kjønn.
Jeg har jobbet i mange år som pedagogisk medarbeider i barnehage, og jeg er såvisst ingen tante!
Men det latterligste var at i ingressen til dette nye innlegget skrev vedkommende blogger at innlegget hennes om ‘barnehagetanter’ hadde blitt delt over 100 ganger. Og i selve innlegget skrev hun at innlegget var blitt delt ‘mange’ ganger.
Hun er medlem i 9 bloggergrupper på Facebook. Ikke fra noen av disse gruppene har innlegget blitt delt. Hun har også lagt ut innlegget på egen Facebookprofil, der har innlegget blitt delt én gang.
Én = mange 😳 ??
Jeg kommenterte og spurte henne om hvor innlegget hadde blitt delt over 100 ganger. Hun svarte (kortversjon) med å si at jeg ikke hadde alle fakta og blokkerte meg fra å kommentere mer (skulle legge inn oversikt fra blogglisten om hennes statistikk).
Hadde det vært et snev av sannhet i hennes uttalelser hadde hun havnet inne på Blogglisten Topp 200.
Der har hun aldri vært.
Jeg synes det er trist å vite at noen barnehager skal ha slike ansatte. Slike «rollemodeller» og «forbilder». Enda tristere at vedkommende har barn selv. Nå skal jeg ikke rakke ned på henne som mor, men det gir virkelig dårlig inntrykk når hun bedriver vranglære, kjønnsdiskriminering og løgn.
Uansett dårlig uærlig blogging!!
Videre i bloggen skriver hun i nyere innlegg ‘barnehagetanter’, og at hun skriver det ‘for å provosere’.
Min følelse av søndag er når det er ‘tungt’ i hodet når jeg åpner øynene første gang, og kroppen protesterer mot enhver bevegelse. Når jeg tvinger meg selv i søvn ‘bare litt til’ for å bli litt mer ‘normal’ når første fot settes ned på gulvet.
Min følelse av søndag er når jeg konstant har lyst på noe å ‘putte i hullet’ og jeg stadig kikker innom kjøkkenskapene for å finne noe som jeg vet ikke er der.
Min følelse av søndag er når jeg tenker på ost- og baconburger og sushi, men gidder hverken gå til sushibaren et kvarter herfra, eller gatekjøkkenet som er i samme gata som jeg bor i.
Min følelse av søndag er når øyelokkene er tunge, og jeg blander mocca, kaffe, oboy og Baileys og nyter den liggende på sofaen.
I dag har jeg 100% søndagsfølelse.
Takk til alle som har gjort denne uka så bra. Alle på innspillingen av Ylvis på mandag. Teamet fra Concorde TV. Folka på AniCura Dyreklinikk som tok seg så fint av Ella.
Takk til alle på Energihuset her i Drammen, og Drammen Maleklubb.
Takk til Hedman multimedia og teamet jeg spilte i promofilmen sammen med, som kom ut denne uka.
Takk til Bibbi, Erik, Erik, Åge og Hanna for flott fest, champagne, glitter og glam, hyggelig selskap og tur på byen i går.
Tusen takk til #minlillefamilie, #mylittlefamily, snuppen min, Ella og Ariel for uendelig kjærlighet, kos og lykke.
Og takk søndag for at du gir meg denne dagen for å hente meg inn før en ny uke. Jeg har då mye å være takknemlig for, og jeg gleder meg til å sette foten inn i den nye uka.
Okkupert er en norsk thrillerserie som startet på TV2 i 2015. Serien er basert på en idé av Jo Nesbø, er regissert av Erik Skjoldbjærg, og handler om at Norge blir okkupert av Russland på oppdrag fra EU etter Norge stanser all produksjon av olje og gass.
Serien var den dyreste norske TV-produksjonen da den ble laget og denn har blitt solgt til Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Sverige, Danmark, Polen, Finland, Island og alle Benelux-landene.
Premieren ble sett av 663 000, noe som var «drama-rekord» for TV 2.
Første episode av sesong 2 ble tilgjengelig på Viaplay 29. september 2017. Viaplay har inngått et samarbeid med TV2, og har sikret seg eksklusive rettigheter til å vise serien først.
1. mars i år var jeg i Oslo under innspillingen av sluttscenene på Aker brygge. Det er noen kilo siden, og i går altså kom episoden på Viaplay.
Siste tiden har jeg hatt maraton på Okkupert-serien og sett alle episodene fra første episode i serien. Jeg hadde ikke hørt om serien før jeg fikk statistoppdraget, og langt mindre sett noen episoder.
Veldig moro å få være med på ihvertfall. Og å spille i scener der Janne Heltberg, Henrik Mestad og Eldar Skar er, var interessant. Og at Ane Dahl Torp også hadde en hovedrolle var stort. Hun var vel hva som trakk meg til serien, og det å stille som statist.
Han mørkhudete gutten som dere ser tre bilder over er med i flere episoder i serien, og jeg har sittet å sett på ‘Okkupert’ og lurt på hvor jeg har den fyren fra, hahaha.. i natt slo det meg, fra innspillingen av Okkupert selvfølgelig!!
Forresten ser dere meg i samme bildet? LOL. Jeg ble ikke klippet vekk. Det er faktisk flere glimt av meg i sesongslutten. Så hvis dere ser etter ser dere meg i flere bilder her.
For de av dere som ikke har sett serien, tør jeg faktisk anbefale den. Jeg hadde ikke giddet se to sesonger hadde jeg ikke syntes serien var bra.
Det er ikke slik at jeg har sett gjennom hver episode for å se om jeg så meg selv. Jeg har hele tiden visst at innspillingen jeg var med på var til sluttscenene av siste episode sesong to.
I kveld reiser jeg hjem igjen. Som jeg alltid gjør når jeg er her så drar jeg til ❤ av Budapest (Deak Ferenc Ter) siste dagen.
Jeg ble veldig overrasket denne gangen, for her er det et stort marked. Julemarked. Julegrana er tent og det er pyntet med masse lys og juledekorasjoner. Det er satt opp et platå midt på Deak Ferenc Square hvor det selges masse fantastisk mat. Store julepølser, medister, dampet laks og kveite i saus, kalkunlår, gryteretter og masse jeg ikke vet hva er. Folk drikker øl av literglass, mange drikker vin. Klokken er mellom ett og to på formiddagen.
Jeg koser meg med en Mocaccino.
Rundt platået er det masse små pyntede hus, boder, hvor dem selger alt mulig fra små pepperkaker, nisser, kule skjerf, vesker, tepper, godterier – det er utrolig mye, og så vakkert og koselig.
Snuppen min har lyst å dra hit sammen med meg en gang. Og det er nå han virkelig skulle vært her. Stemningen er til å ta å føle på. Hadde jeg visst om at det var slikt julemarked her nå skulle jeg dratt ned hit på kvelden i går. Hadde vært så kult å ta bilder av julegranen og så videre i mørket.
En annen ting er at jeg var her for to uker siden. Og siden da har de skiftet kolleksjon totalt i klesbutikkene. En kan gå amok. Veldig kult, men samtidig veldig farlig!
Men men.. uansett hvor koselig og flott det er her nå så ser jeg fram til å komme hjem til gullene mine i natt.
Før sjåføren henter meg så blir det en tur til Arena Plaza. Stikker alltid en tur dit også. Et fantastisk kjøpesenter hvor nesten alt er ‘haute couture’.
Beklager at her ikke er kommet noen oppdateringer etter jeg dro hit til Budapest, men jeg har prøvd. Nettet er litt opp og ned her, og det er særlig når jeg driver med bloggen det blir problemer.
Anyway, nå ligger jeg på senga på hotellrommet etter å ha utforsket en ny bydel i dagslys.
I går kveld dro jeg på et homsested som heter CoXx Club. Det er tre kilometer fra hotellet her, og det var første turen min til et slikt sted (i dette landet). En stor bar og brunt, homseporno på TV-skjermene og mange små rom der mannfolka løp inn og ut og hadde sex med hverandre.
Haha.. en mindre diskrét utgave av London Pub i Oslo.
Når jeg dro til/fra CoXx oppdaget jeg at området var ganske interessant, så derfor dro jeg tilbake i formiddag, og vært der i hele dag.
Bydelen heter ‘Blaha’ et eller annet, og der er fullt med klubber, brune barer, second hand butikker og CoXx selvfølgelig. Jeg har shoppet til snuppen min, jentene og meg selv. Jeg avsluttet på en sushibar, og er nå på hotellet igjen for en siesta.
For dere som er interessert i hvordan turen gikk hjemmefra og hit i går kan jeg fortelle at det gikk som smurt, veldig enkelt og greit. Det mest spennende som skjedde på selve reisen var at rett før jeg skulle gå på flyet ble jeg kontaktet av castingansvarlig for filmen ‘Barn’ som jeg nylig var i utkant-Oslo å spilte inn flere scener til. Casting ansvarlig lurte på om jeg var interessert i å være med på noen scener i en ny film som de samme folka som laget ‘Barn’ jobber med, og en kjent utenlandsk regissør.
Jeg fikk ikke mer informasjon enn akkurat det. Jeg ble forklart at informasjon kunne ikke gis ut før de har de aktuelle aktørene. Jeg takket ja jeg, det er et todagers oppdrag, og jeg har god kjemi med castingansvarlig. Så jeg tenker (håper) jobben blir min. Moro. Moro.
Det gjenstår å se.
Ellers er det ikke så mye her fra Ungarn. Jeg koser meg, og er litt sliten, så nå lukker jeg øynene én time og litt til..
I kveld blir det en liten tur innom CoXx igjen. Glemte skjerfet mitt der i går.
