Det er jo så utrolig heldig at denne helga som har vært, feiringen av vår, snuppen min og meg sitt jubileum gikk så utrolig bra med et lite minicruise ut på havet. Fra begynnelse til slutt var det en kjempefin tur, feiring og markering. Så når snuppen min ble syk og nå har vært hjemme fra jobb etter helga, så føles det ikke så veldig tungt at Valentines Day ikke blir som planlagt.
Siste årene har jo pandemi og virus lagt litt kjepper i hjulene for markeringer og feiringer, og det gjelder jo Valentines Day også. Vi bruker å dra ut på restaurant sammen, og kino etterpå. På grunn av denne såkalte pandemien ble det med restaurant i forfjor, kinoen var stengt, men i fjor ble det både restaurant og kino, indisk mat og den siste «Scream» filmen. I år har jeg ikke bestilt kinobilletter eller reservert bord på restaurant. Her har man jo måttet se an dette viruset snuppen min har i kroppen. Om det er covid eller influensa, whatever.. same shit, han er jo vaksinert i hue og rævva, og vi ser jo hvordan disse vaksinene fungerer, eller ikke fungerer. Folk smitter, blir smitta og syke. Så her må man jo se an hvor syk, hvor lenge det sitter og whatever. Om vi kan gjøre noe i det hele tatt i dag, eller bare avlyse hele dagen. Snuppen min er ihvertfall bedre i dag enn i går, og det er jeg bare så utrolig psyyyyykt glad for!
Det er tirsdag i dag, en helt vanlig dag, men i tillegg er det som nevnt Valentines Day, den store kjærlighetsdagen. Dagen er jo ikke er så mye mer spesiell enn andre dager resten av året. Men det er én ting merkedager gjør, da utenom å bringe inn mer penger i kassa til butikkene, høhø.. det slike merkedager gjør er å få folk til å stoppe opp litt.
Folk kjenner litt mer etter, kjenner på gleden, lykken, kjærligheten og livet. Man blir på en måte bevisstgjort, tvinges til å tenke og føle litt på hva menneskene en har i livet gir en, og akkurat dét synes jeg personlig er veldig bra. Det er godt å bli påminnet innimellom hva som gjør en person viktig for deg, og hvorfor du vil ha akkurat den personen i livet ditt.
Det trenger ikke å være en kjæreste eller ektefelle. Det kan være en god venn, forelder, barn, søsken. Alle du bryr deg om, fortjener å vite at noen er glad i dem. Livet består mest av hverdager, nyt dem alle sammen, så godt dere kan oppi all galskapen verden har å by på. Vær snill, sett ord på hva du tenker og føler, og gi litt ekstra tid til de du bryr deg om og er takknemlig for å ha i livet ditt.
Ja til livet og kjærligheten, ha en fantastisk fin og kos kveld alle sammen 🥰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Sent i går kveld klikket jeg innom bloggen til Dixierose, det var overskriften og forsidebildet som fanget oppmerksomheten min.
Dixierose har fått en veldig lite hyggelig kommentar fra en anonym person i bloggen sin, og hun starter innlegget sitt med screenshot av kommentaren og skriver følgende: «personlig mener jeg at det aller beste er å overse slike kommentarer, men samtidig klarer jeg ikke la vær denne gangen».
«Denne gangen».. da tenker jeg at det er ikke første gangen at det har kommet ufin kommentar i kommentarfeltet der. Jeg leser videre og ser i kommentarfeltet at bloggeren Morsmiddag skriver følgende: «Sikkert samme som la igjen en grusom kommentar til meg også, det er bare ute etter å spre kvalme».
Det jeg finner interessant er at jeg har ved flere anledninger lest i kommentarfeltene at disse bloggerne har uttalt at de ser lite til ufine kommentarer og mobbing her på blogg, ifølge dem er jo alt så bra her inne, samtidig ser det ut til at det er nettopp de som får de styggeste kommentarene. For når sant skal sies, så er den kommentaren Dixierose har mottatt og postet særdeles ufin og unødvendig.
For ikke så lenge siden, cirka én måned tilbake i tid, så postet jeg et innlegg her i bloggen «Debatten om blogging er i gang» hvor jeg siterte hva en bloggleser hadde skrevet i en debatt inne på Kvinneguiden. Vedkommede hadde skrevet følgende: «skriver du en kritisk kommentar godkjenner ingen av damene kommentaren. Tror meg jeg har forsøkt. Ingen av mine kritiske kommentarer så dagens lys. Jeg tror ikke noen av damene takler negative kommentarer på sine blogginnlegg siden fellestrekket er at de ikke deler kritiske kommentarer. De er i sin trygge lille boble hvor de får positive kommentarer fra hverandre. Når de skriver et blogginnlegg må de ta høyde for at de får kritiske kommentarer. Det tenker de ikke over. Du snakker om å leve i sin egen lille sfære».
Det får meg til å tenke på alle de gangene jeg har tatt opp temaet personangrep, hets og mobbing her på blogg. Særlig dette med bloggere som poster negative innlegg om andre bloggere med stygge og sårende karakteristikker. Noe jeg selv har vært utsatt for av de samme, over lang tid. I tillegg til baksnakking og stygge uttalelser i diverse kommentarfelt. Noen har til og med som konsept å omtale andre bloggere, der noen hele tiden blir omtalt så utelukkende positivt at det er som smisk og rævsleiking og regne, mens et par stykker alltid blir omtalt negativt og stygt. Og da kommer de som stadig blir omtalt positivt, de kommer klappende inn og roser innlegget. Applauderer og heier på konseptet.
Når jeg leser hos Dixierose, så ser jeg at vedkommende som har postet den ufine kommentaren skriver «dere såkalte bloggvenner sleiker hverandre langs ryggen og smisker med hverandre», «ingen av dere er til å stole på, i det ene øyeblikket er dere enige mens i det andre øyeblikket slenger dere dritt om hverandre i andres kommentarfelt», «jeg må ærlig innrømme at du har skuffet meg masse når du har kastet deg på den bloggjengen som en gang var med på mobbetokten av noen bloggere som har sluttet og blogge».
Jeg tenker, ja det er jo en del bloggere som har sluttet å blogge på grunn av personangrep, hets og mobbing. Flere har også meldt at det er på grunn av giftige innlegg og kommentarer fra medbloggere. De har selv skrevet at det er derfor. Mette Ask, Kokkejævel og Hjernevasket for å nevne noen fra nyere tid. Jeg vet ikke akkurat hvem vedkommende sikter til som har trukket seg fra plattformen som følge av mobbing, jeg bare vet at med tiden har det blitt veldig mange.
Videre står det i kommentaren hos Dixierose: «Jeg er glad for at jeg kom meg unna klørne dine som den falskeste bloggeren du er. Det har du bevist der du har løyet huden full på flere bloggere. Kos deg på bloggtreffet du. Hvis jeg hadde blogget hadde jeg aldri blitt med for jeg vet at den bloggjengen er falsk tvers gjennom».
Jeg tar meg i å tenke at vedkommende som har skrevet dette og Dixierose faktisk kjenner hverandre, og at vedkommende er en eksblogger som er forbannet etter å ha blitt utsatt for eventuelt personangrep, hets og mobbing. Dette er ikke noe jeg vet, men det er følelsen jeg sitter igjen med. At Morsmiddag også har fått stygge meldinger og tror at dette er samme vedkommende får meg også til å tenke på noe. Jeg leste nylig at Morsmiddag har vært blogger i 12 år, og jeg vet at Dixierose også har blogget en god stund.
Det skal være et bloggtreff i Trondheim i begynnelsen av juni, og begge disse nevnte har gått ut med at de skal på dette treffet. Treffet er etter initiativ og arrangert av KariEngesvik, og i DETTE innlegget har hun postet hvem som har sagt at dem stiller på treffet. De jeg selv har vært mest plaget av iht personangrep og denslags, kjerringer med baktanker, ser ikke ut til å ha meldt at de skal dit, men jeg har likevel dannet meg en del tanker rundt dette treffet nå.
Jeg selv har blogget i over 12 år. At jeg har holdt på så lenge er fordi jeg liker det. Det gir meg mer positivt enn negativt. I alle år har jeg holdt meg for meg selv og ikke lest mange blogger selv, og ikke blitt kjent med så mange bloggere, ikke før pandemien. Da covid kom opplevde jeg et slags felleskap på blogg, men etterhvert tror jeg det felleskapet var en innbilt illusjon. Noen av de jeg hadde mest kontakt med, som besøkte meg i bloggen nesten daglig, sendte hjerter i posten og gode ord, ser man plutselig lite og ingenting til, hvem dem er «inne» med snur med vinden, og i kommentarfelt kan man lese at man har «svart lite hyggelig» og andre baksnakkelser.
Det kan jeg si, at jeg har aldri vært falsk eller løyet til noen, jeg har vært meg selv hele veien. Jeg har fått min dose dritt inne på bloggplattformen, og vært i fokus mang en gang hva negative hendelser angår. Men som jeg skjønner så skjer her mye i kulissene, for når bloggere som skriver om katter og deler matoppskrifter får stygge kommentarer som den Dixierose har valgt å publisere, så er det tydelig at her er en del som ting dekkes over og ikke prates så mye om.
Jeg har reagert på at bestemte bloggere ikke står opp mot personangrep, hets og mobbekommentarer, men heller velger å holde seg inne med de som utfører handlingene. De vet kanskje mer om hverandre enn jeg har fått med meg, og er en del at noe jeg ikke visste eksisterte? Det ser ut til å være et miljø her inne som ikke handler om blogging, og jeg tenker at når det kommer til bloggtreff, så skal jeg holde meg unna. Jeg tror kanskje jeg har møtt de bloggerne som er verdt å møte, veldig hyggelige folk, og jeg tviler ikke på at noen av de jeg ikke har truffet er kjempehyggelige. Men å være en del av av et miljø der man heller baksnakker hverandre, fremfor å stå opp for hverandre, være en del av en gruppe som sier at man må stå opp mot mobbere, men er passive mobbere selv, som dekker over for hverandre og skjuler at de selv både ser og opplever hets og mobbing på plattformen, dét vil ikke jeg være en del av. Det er en adferd som jeg ikke vil vedkjennes.
Som jeg skrev til en medblogger nylig, jeg er alltid treffbar her i Drammen, jeg møter gjerne folk jeg har fått en slags kjemi eller kontakt med. Men jeg synes det er bedre om det er noen få eller bare one on one. Da kan man se hverandre i øynene og prate, bli kjent med hverandre, jeg får se deg for hvem du er, og du går se meg for hvem jeg er. I større grupper kan noen føle seg lett utenfor, en annen ting er denne baksnakkingen og «sleikingen oppetter ryggen» som Dixieroses «venn» skriver om. Det er ikke noe jeg vil være en del av. Det hadde vært kjempehyggelig å se KariEngesvik igjen, og initiativet hennes er superbra, men etter alt jeg har opplevd på blogg over tid nå, og vissheten om at enkelte rotter seg sammen, så frister ikke denne turen. Jeg er her for de som oppriktig vil bli kjent med MEG. Å plukke høner i en hønsegård trenger jeg ikke. Så fikk jeg sagt dét!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Flere av plantene jeg hittil har skrevet om her i bloggen ligger på topplisten over verdens vakreste blomster. Dagens plante er ikke noe unntak, når en søker verdens vakreste blomster på internettet dukker stort sett alltid kirsebærblomst opp.
Det å se et kirsebærtre i blomst (prunus avium alt. prunus cerasus) er en opplevelse man sent vil glemme. Treet tilhører rosefamilien og stammer fra det sørvestlige Asia eller de østlige middelhavslandene. Det er rett og slett en eksotisk opplevelse å stå under dens blomstrende grener, jeg tenker at jeg skulle gjerne blitt avbildet under et kirsebærtre i blomst, og brukt som profilbilde på Facebook, bloggen, MeWe og sådanne plattformer.
Kirsebæret tilhører plommefamilien og finnes i flere ulike arter og sorter, og blant disse finner man for eksempel arten søtkirsebær under navnet moreller. Inndelingen stanser imidlertid ikke her, men kan videre deles opp i ulike variasjoner. Der havner for eksempel det vanlige søtkirsebæret, morellene og hjertekirsebæret. Naturligvis finnes det også fremdyrkede hybrider, der man har krysset søtkirsebær med surkirserbær for å skape en ny variant.
I tillegg finnes også surkirsebæret, som finnes vilt i store deler av Europa. Disse blir ikke like store som trærne som gir søtkirsebær. Deretter har vi selvføølgelig også de japanske prydkirsebærene, hvorav mange varianter også trives godt i det nordiske klimaet vårt. Det japanske prydkirsebæret finnes også naturlig i Japan, på den koreanske halvøy samt i mange kinesiske provinser. Når treet blomstrer, feirer de i Japan høytiden Hanami.
Kirsebærblomstring er forbundet med Japan og den japanske folkesjelen. Kirsebærblomstring i Japan er faktisk en turistattraksjon, rett og slett.
I praksis går det an å dyrke et kirsebærtre fra en kirsebærkjerne, men det er betydelig enklere og mer praktisk å sette ned en ferdig plante. Som med andre frukttrær er det enkelt å plante, bare man har gjort et godt forarbeide både når det gjelder plasseringen av treet samt jordsmonnet treet skal stå i. Plassen du har tenkt å plante kirsebærtreet på ha en veldrenert og luftig jord rundt seg. Det er altså ikke nok å fylle opp med god jord, om treet siden vil omgis av jord av dårligere kvalitet.
Før du forbereder en grop for kirsebærtreet ditt bør du plassere roten i vann, slik at den kan suge til seg og bli ordentlig gjennomvåt før plantingen. Så plasserer du det i en grop omtrent 80 cm dyp, og like bred, sammen med en staur, som siden skal fungere som en støtte for treet. Ikke la treet plasseres dypere enn potten den kom med. Fyll med jord. Den lille bulen som finnes lengst nede på stammen skal være over jorden. Vann rikelig.
Etter at du har vannet kan du fylle opp med enda mer jord. Trykk jorden lett til med føttene.
Bind treet mot stauren. For å gjøre det lettere for kirsebærtreet å unngå tørking kan du dekke med litt torv den første tiden, noe som sørger for at bakken ikke tørker helt ut. Det er viktig at kirsebærtreet står fuktig i begynnelsen, til den har slått ordentlig rot.
Når det gjelder gjødsling er det lurt å avvente noen år før man begynner å tilføre gjødsel. Når det har gått noen år kan en bruke langtidsvirkende gjødsel. Ved en lengre tørke om sommeren kan det være lurt å vanne kirsebærtreet, men vanligvis klarer det seg bra med den nedbøren naturen selv byr på.
Når det gjelder beskjæring av kirsebærtreet, er det forskjellig fra andre frukttrær og bør helst ikke beskjæres, må man så bør det være dn lett beskjæring og gjøres om høsten. Et kirsebærtre som beskjæres om våren, risikerer å begynne å blø, og om man beskjærer for mye, vil treet mest sannsynlig dø.
Kirsebærtre blomstrer i april–mai med vakre, hvite eller rosa blomster i små klynger. I Norge er det først og fremst sørkirsebær, moreller, som dyrkes og er mest levedyktige. Kirsebærtreet med søtkirsebær kan bli mellom 15–30 meter høyt. Den som har stor hage kan oppleve å få et fantastisk tre i blomstring.
Har du kirsebærtre, eller ønsker du deg et?
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Hvert år ved årets start lager jeg meg en spilleliste på Spotify hvor jeg legger til nye låter, ny musikk som jeg liker, som dukker opp i løpet av året. Her kommer de fem mest spilte nye låtene her hos meg akkurat nå.
Jeg har aldri hørt om Cheat Codes før, men Dolly Parton har jeg likt helt fra barndommen. Hun er svært aktiv enda og blant de 500 mest populære artister eller band i verden på Spotify. Det er faktisk helt rått. Akkurat nå driver hun og spiller inn et rockealbum faktisk, og dét ser jeg faktisk veldig fram til. Rockealbum med Dolly Parton, det er jo bare en begivenhet i seg selv å tenke på. Anyways, «Bets On Us» som hun synger med Cheat Codes er country, og den er fin. Likte den umiddelbart og la den rett inn på spillelisten min.
Madonnas album «Rebel Heart» ble hasteutgitt i 2015 etter at alt materialet hun hadde jobbet med, alle sangene ble hacket og lekket ut på nettet ulovlig. Hun satte seg i studio og gjorde noen endringer på låter og måtte gjøre vanskelige valg, sette sammen albumet og få det ut på markedet før ødeleggelsene ble for store. Albumet greide å toppe listene, men da folket hadde hørt demoversjoner og andre låter som ikke ble valgt til å være med på albumet, og det faktum at alt lå ute på nett, så sier det selv at det ble ikke den vanlige Madonna hypen. Selv om noen av Madonnas beste låter, deriblant «Ghosttown» er på nettopp det albumet. Plutselig nå i 2023 ble låten «Back That Up To The Beat» superpopulær på TikTok. Dette er en av låtene som ikke ble med på albumet i 2015. Men igjen, Madonna satte seg i studio og fikset lyden på denne demolåten og ga den nylig ut som singel. Og den setter seg fast i hodet. Den er virkelig all over TikTok, og nå på Spotify.
Shania har kommet ut med nytt album etter 5-6 års opphold. Hun hadde noen låter før i tiden som jeg likte, men jeg har ikke vært noen megafan. Men det nye albumet som heter «Queen of me» hørte jeg nylig, og nettopp tittelsporet fikk jeg et oppheng i. Det er noe med hvordan hun synger refregnet som fanger meg. Kul countrylåt, og et bra comeback av Shania Twain.
Jeg digger P!nk! Man må jo bare digge P!nk! Råkul dame! Har alle albumene hennes og digger stort sett alt hun har gitt ut, og vært på tre helt forskjellige konserter med henne. Hun er rå, derom ingen tvil. Snart kommer det nytt album med henne. Første singel fra det kommende albumet heter «Never gonna not dance again» og var helt ok. Nå er singel nummer to ute, og det er selve tittelsporet, og oh yes, dette rocker og vi kan ikke vente til hele albumet slippes. Men det må vi jo, haha..
Alle har vel fått med seg denne låten nå, Miley Cyrus’ sin sang til sin eksmann. Veldig bra tekst som er liksom en power-låt til kvinner, men den funker for oss gutta også. Bra tekst og catchy som få, har faktisk satt rekorder verden over. Og nytt album fra Miley Cyrus er også rett rundt hjørnet.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Etter å ha hatt jubileum og vært på minicruise i helga var det hjem til hverdagen igjen, og jeg har nå lest meg opp på noen blogg- og nettsider jeg bruker være innom. Jeg kom så over et innlegg som fikk nakkehårene mine til å reise seg, rett og slett. Det var et innlegg om mobbing på nett, med noen påstander som ga meg noen reale grøsninger.
Først tar vedkommende for seg definisjonen av mobbing, kort fortalt er mobbing ‘når en gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer som vedkommende har vanskelig for å forsvare seg mot, hvor mobberen prøver å påføre, en annen person skade eller ubehag. Altså, de respektive negative handlinger er nødt til å gjentas over tid og det er nødt til å foreligge en ubalanse i makt- eller styrkeforhold om det skal være snakk om mobbing’.
Så skriver vedkommende at ‘hatkommentarer, hets og personangrep er vitterlig ikke noe mer akseptabelt selv om det ikke nødvendigvis foregår på et slikt vis at det kan defineres som mobbing’. Allerede her begynner det å klø under huden på meg og innlegget blir ubehagelig. Hatkommentarer i flertall, hets og personangrep kan nødvendigvis ikke defineres som mobbing? Ikke? Hva er det da om ikke mobbing? For å gjennomføre dette så må det jo gjøres gjentatte ganger og over tid, og intensjonen er jo ikke god, altså ønsker en å påføre noen skade eller ubehag.
I neste avsnitt hevdes det at ‘hvor belastende det enn måtte være å være den i utgangspunktet uskyldige part av dette, så har jeg enda til gode å høre om et tilfelle der en som er i stand til å svare tilbake med samme mynt har endt opp med å ta sitt eget liv som følge av et personangrep mot en. Et mobbeoffer, derimot’.. Ehh.. HÆ??
Dette får meg til å tenke at vedkommende mener at en ikke er utsatt for mobbing før en har forsøkt å ta eget liv, eller faktisk har gjennomført det. De fleste som utsettes for mobbing vil jo på et eller annet tidspunkt forsøke ta igjen, konfrontere mobberen, be andre om hjelp til å få en slutt på dette. Det være venner, kolleger, medbloggere, politi, konfliktråd etc. Men at tanken skal være at det ikke defineres som mobbing før en faktisk har tatt eget liv, eller ille nok, forsøkt. At en skal føle seg så utenfor og maktesløs at det er eneste utvei før det klareres som mobbing.. da er det jo intet håp da.
Til slutt skriver vedkommende noe sånt som at ‘en som stikker hodet lenger frem i det offentlige rom (skriver meningsytringer i blogg) og lar slike handlinger, kommentarer og blogginnlegg gå inn på seg, så er man simpelthen ferdig som blogger, og derav nødt til å finne på noe annet å gjøre’.
Jeg begynner å tenke på Kasper. Kasper var en 19 år gammel gutt her i Drammen som det ble avisoppslag om da det begynte fremkomme i media at gjenger bedrev å plaget ansatte på salgssteder i sentrum. Kasper var veldig plaget, mobbet vil jeg påstå, men om han har forsøkt, eller om han har tatt sitt eget liv, det vet jeg ikke.
Da saken kom i media hadde Kasper jobbet halvannet år på Deli de Luca i Drammen. Han fortalte til Drammens Tidende at det aldri hadde vært tyngre å gå på jobb enn nå/da og at han levde med en frykt for at noe ville komme til å skje. Han hadde levert anmeldelser til politiet, altså bedt om hjelp, men hos politiet var det ingen hjelp å få.
Mens Drammens Tidende intervjuet Kasper på jobb dukket det opp to gutter utenfor. Det fremkom som tydelig at Kasper følte ubehag da han så dem, og han fortalte at det tar knekken på han å være så utsatt som han er. Han ønsket at de skulle få besøksforbud da de har plaget han så mye at han har fått anfall av panikkangst.
Kasper var ikke alene. Flere i sentrum fortalte til Drammens Tidende at de opplever dette. En av dem valgte å slutte i jobben han hadde, i en butikk på Bragernes torg. Han orket rett og slett ikke mer. Kasper kunne også slutte i jobben sin, han kunne lett få jobb et annet sted, men han trivdes med å jobbe for kjeden, han hadde en real sjef og han kjente rutinene. En bra arbeidsplass, utenom disse guttene som kommer innom for å ødelegge hverdagen hans.
Uansett om det ikke hadde vært hans jobb så ville han ikke sluttet på grunn av andre menneskers negative adferd. Det ville forverret problemet, da ville han jo ikke kunne bevege seg offentlig mer. Et nederlag som ville hindre han å gå med hevet hode. Kasper valgte å fortsette i jobben, men tok saken til media. Han uttalte at han var klar over at angstanfallene kunne komme tilbake. Likevel ble han.
Det siste som sto skrevet om Kasper i lokalavisen var hans utsagn: «Jeg vet at noen av dem vil ha meg vekk herfra. Hvis de vil ha meg vekk skal jeg lage et helvete for dem først. Jeg prøver å ikke gjøre som de vil jeg skal gjøre, men det er vanskelig».
Jeg kjente ikke Kasper, men jeg dro ned til jobben hans og snakket med han. Fortalte at jeg syntes han var tøff, at jeg støtter han. Når snuppen min og jeg hadde vært på byen på kveldene gikk vi forbi jobben hans. Hvis vi tilfeldigvis skulle bli vitner så kunne vi hjelpe saken hans, vi kunne stå opp mot mobberne sammen, og kanskje få slutt på dette.
En kan trekke paralleller til blogg, flere bloggere har takket for seg og forlatt plattformen etter å ha uttalt at de har fått nok av mobbing fra «giftige» medbloggere og denslags. Jeg vil påstå at noen har et vrangsyn og tar for lett på mobbing når en kan si at hatkommentarer, hets og personangrep i noen tilfeller ikke kan defineres som mobbing. For denslags handlinger i flertall ER mobbing. Forfølgelse ER mobbing. At man ikke ender eget liv, eller forsøker ende det, er virkelig et på kanten utsagn.
Skal det virkelig gå så langt?
Jeg vet ikke hvordan det går med Kasper i dag. Han ble plutselig bare borte. Om han sluttet og tok seg en annen jobb, eller om han tok eget liv. Det vil jeg liksom ikke vite. Jeg vet bare at uansett hvor det måtte være, om noen blir mobbet på skole, arbeidsplass, fritidsklubb, sosiale plattformer på internett, så vil jeg alltid stå på slike som Kaspers side, jeg vil alltid være den som sier til gjerningspersonene «slutt». Det vil alltid være noen som vil lage hysteriske overskrifter om mobbing, dramatiserer for klikk og oppmerksomhet, dikter opp hendelser som ikke har skjedd. Dét er noe annet, da vil man se mønsteret, disse vil alltid lage drama rundt seg om et eller annet, det være mobbing eller rus, psykiske diagnoser, psykotiske tilstander og whatever. Men når noen ber om hjelp, eller en ser at noen trenger hjelp, så blir det for dumt å ignorere, og det blir for dumt å poste blogginnlegg som at «jeg har nok drama i mitt liv» eller «hakk i plata»..
Til sist vil jeg si at jeg vil aldri kunne mene at den som blir utsatt for mobbing skal måtte flytte eller trekke seg fra offentlige rom på grunn av andres negative oppførsel. Om det er på skole, fritidsklubb, jobb, blogg, McDonalds, på bussen, TiKTok eller whatever, så er det ikke den utsatte som skal måtte gå, men den andre part, definitivt!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
For noen dager siden skrev jeg om planten paradisfuglblomst som er en strelitzia, jeg hadde aldri hørt om eller sett den før, og ble rett og slett forelsket i selve blomsten. Som da nevnt er det flere, faktisk fem arter av denne, og de stammer originalt fra Sør-Afrika.
Strelitzia er en grønn trendplante som har tatt Norge med storm. Det skjønner jeg veldig godt, da jeg som nevnt ble forelsket ved første blikk da jeg oppdaget den som kalles paradisfuglblomst. Det er den som er typen ‘strelitzia reginae’ og har orange og blå blomst. De andre har hvite blomster, og er mer vanlige, men også vakre, på sin måte. Den man ser mest av er ‘strelitzia nicolai’, (hvit og lilla blomst) også kjent som ‘villbananen’, og noen ganger ‘strelitzia augusta’ eller ‘strelitzia alba’ som har hvit blomst (hvitfuglblomst).
Så nå etter å ha satt meg litt mer inn i denne planten, som faktisk var ny for meg, så kan jeg oppsummere litt om strelitzia generelt og litt om planting og stell.
Strelitzia har fantastisk vakre og store blader, og kan bli høy som et tre. Perfekt for de som vil ha et tropisk innslag i hjemmet, og en ypperlig plante for de som vil gi liv til interiøret. Med sine store, bananplanteliknende blader blir den raskt et grønt og frodig blikkfang. Den kan bli imponerende stor, flere meter høy, med rett stell. En leser sendte meg melding her om dagen om hvor raskt disse vokser, hun hadde nylig kjøpt en liten plante, satt den i større potte, og vips så var den stor, haha..
Men la det være klart, ikke forvent blomster, skjer det så skjer det, men såvidt jeg skjønner er det sjeldent det skjer, og dessuten blomstrer kun eldre planter..
Tilstrekkelig med lys og vann er det viktigste Strelitzia trenger for å ha det bra. Velg en potte med hull i bunnen, og plasser den på en lun og lys plass. Og som tropiske planter flest, vil også strelitzia ha det lyst. Sett den på et sted hvor lyset kommer til hele dagen, men unngå direkte sollys i timesvis. Vanlig stuetemperatur fungerer fint, men liker ikke kald trekk og tåler ikke temperaturer under 10 grader. Ved rundt 15 grader vil den slutte å vokse, så høyere enn 15 grader bør det være.
Strelitzia liker å ha det fuktig rundt seg. Spray gjerne planten med lunkent vann jevnlig, og ikke sett planten rett ved varmekilder (peis, ovn) der det ofte er tørr luft. Med nok lys og vann vokser Strelitzia seg frodig og fin uten mye næring, men du kan gjerne gi litt flytende, korttidsvirkende næring cirka én gang i måneden i sommerhalvåret.
Planten er tørst, bør derfor vannes relativt mye. Jorden skal være jevnt fuktig, men ikke bløt. Akkurat hvor mye avhenger av både størrelsen på planten, plasseringen og tiden på året. Planten trenger mer vann i sommerhalvåret enn på vinteren, for eksempel. Det beste er også å vanne fra bunnen, og det er derfor viktig å velge en potte med hull i bunnen. Løft på potten for å sjekke om den er lett eller tung. Det gir deg som regel en bedre indikasjon på om det er på tide å vanne enn å bare kjenne på jorda med fingeren. Sørg for å fjerne eventuelt overflødig vann etter en stund, slik at det ikke blir stående vann igjen i potten over tid.
Brune kanter på bladene tyder på for lite vann!!
Man kan fint sette Strelitiziaen ut når sommervarmen kommer, den trives ute i både sol og skygge så lenge temperaturen ikke synker til under 10 grader. Sjekk ofte røttene, de vokser fort, og når det er mye så pottes den om til litt større potte, hvis ikke hemmes veksten raskt. Strelitzia kan også deles, slik at man får flere planter. Ta planten ut av potten, og finn et sideskudd med røtter. Del sideskuddet forsiktig fra morplanten, og pass på at du får med røttene. Plant avleggeren i en ny potte med litt god jord, og vips så har man en ny liten plante.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Nå er vi, jubilantene, hjemme igjen etter en weekendtur på minicruise ut Oslofjorden over Skagerrak og Kattegat og inn Bay of Kiel og retur igjen med Color Lines båt «Fantasy». Turen nedover var veldig moro, for da var det passe vind og sjø.
Båten gynget godt og alkoholen ble kastet gjennom blodomløpet og de fleste ombord vinglet noe veldig allerede etter bare fire timer ombord. Alkohol funker fort når det bølger, *ler*.. Snuppen min og jeg fikk bare tømt ei halv flaske vodka og ei halv flaske shots fredagskvelden, utenom det som ble kjøpt på puben og i diskoteket. Mtp at flaskene ble kjøpt på taxfree så var jo dette veldig rimelig beruselse tatt i betraktning, haha..
I går på returen var det stille sjø, så da sjanglet ikke folket like mye, ikke snuppen min og jeg heller, men hellige kaninmåne hvor vi har kost oss. Mama Bella Pizza Ristorante heter de italienske restaurantene på «Magic» og «Fantasy»-båtene, og vi elsker disse resturantene. Vi spiser middag der begge veier, for vi kan i bunn og grunn ikke få nok av disse tynne sprø pizzaene med deilig fyll og masse smak. Bare det å spise der gjør hele turen verdt det. Anbefales virkelig!! Ikke er der dyrt heller, så da er det bare å gafle innpå..
Men vi har gjort så mye mer på turen, denne helga har gått veldig fort. Vi fikk fire timer på land i Kiel, og der ble det shopping. Det er rart. Noen ganger når vi drar på shoppingtur så finner vi lite og ingenting, mens andre ganger finner vi mer enn mye. Denne gangen tok det heeeelt av, snuppen min visste ikke hvor han skulle gjøre av seg stakkar, der var jo sååå mye klær han ville ha. Og SÅÅ mye tilbud. Det ble en megapose med klær på oss hver før vi gikk ombord igjen, så nå blir det lenge til neste gang jeg handler klær altså. Vi spiste også frokost i Kiel. Denne gangen fant vi en kafé med så mye godt, og da ble det kjøpt litt ekstra. Da vi skulle betale bare kikket vi på hverandre «hø, var dét alt?» Billig mat i Tyskland, ingen tvil om det.
Så ellers da. Vært på diskotek ombord, på pub med livemusikk, spist og festet i to døgn, haha.. vi bruker vanligvis ikke drikke og feste begge veier, altså to kvelder, men denne gangen gjorde vi det. Har man jubileum, så har man jubileum. Da må man jo markere anledningen så det merkes. Vi gamblet litt på Casino også, men de helt store gevinstene uteble, men moro og spennende var det uansett. Båten var full også, utrolig masse mennesker, og mye liv. Normalt synes jeg det er FOR mye når båten er full, men nå har vi ikke vært ombord uten restriksjoner på lang tid, så dermed føltes det bare deilig å se masse rølp og «rare» mennesker som sjanglet og koste seg, haha..
Vi oppgraderte lugaren vår også, så denne gang hadde vi dobbeltseng med utsikt over handlegata og livet der, vi bodde vis a vis sushirestauranten. Jeg fikk ikke oppdatert bloggen underveis, nettet ombord var rævva, så jeg fikk pengene tilbake der, og mobildata er alt for dyrt å bruke. Sånn er det med det. Avslutningsvis fikk vi tømt taxfreen før vi gikk i land, så en kan trygt si at vi fikk utnyttet turen til det maksimale, og fått full uttelling hva moro, festligheter og kos angår.
Må også si at turen har tatt på kroppen, så i skrivende stund har jeg vannrett posisjon på sofaen hjemme med to overlykkelige småjenter liggende oppå meg. Det er alltid så fantastisk godt å komme hjem til dem igjen. Uansett, knallbra minicruise, helg og jubileum.
Fredagen var altså 16årsjubileum for snuppen min og meg. Hvis det var noen som lurte. Rart å tenke på at nå har vi begynt på vårt 17ende år sammen… snuppen min måtte ut å lufte seg, så nå er han på vei hjem med sushi, og slik runder vi av jubileumshelga vår. Ha en fin kveld alle sammen 🥰🐰
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Den som glemmer at det er morsdag i dag er ikke mye våken, for nå flommer det virkelig over på alle plattformer med hyllest til alle mødre. Jeg er med på den, og jeg har gratulert min mamma med morsdagen. Men jeg vil skrive noen ord om baksiden med dette, at uansett hvor en står å går så er det oppslag plakater og så videre der en oppfordres til å kjøpe konfekt og blomster til sin mamma. Handelsstanden melker dette for alt det er verdt, men jeg sier fuck handelstanden og kynismen.
Vet dere, bare det å bli husket på morsdagen tenker jeg er det viktigste. At en god mor blir verdsatt, så en melding, en telefonsamtale, et kort, gjerne et hjemmelaget kort holder i massevis, gleden blir ikke større eller mindre om man kommer med dyr konfekt liksom. Klart, de fleste elsker blomster og sjokolade, men den gode samtalen, et personlig kort eller sådan, kan ofte være verdt mer, bety mer for et mammahjerte. En god mor sitter ikke å forventer noen konfekteske eller blomster til 500 kroner.
Som barn brukte jeg alltid å klippe ut et papirhjerte som et kort, der jeg skrev på til mamma hvor glad jeg var i henne, så brukte jeg lage toastet brødskive med brunost på og kaffe, så vekket jeg mamma med frokost på senga, og hjemmelaget hjertekort. Alltid tidlig oppe denne dagen gitt. Nå blir det ikke noe frokost fra meg lengre, men hun hører alltid fra meg på denne dagen, aldri glemt.
Men, til det jeg synes er den verste baksiden med at disse dagene blåses opp. For det er ikke alle som har en mamma som min, eller din. Det er mange som har foreldre, som ikke har satt barna sine først. Det er veldig mange fosterbarn og barnevernsbarn her i landet. Voksne som ble traumatiserte som barn, barn som er traumatiserte må, og mange av disse blir traumatisert i dag. Vi snakker om de som har fått barn som ikke burde ha barn. Folk som har valgt alkohol og rus foran barna sine, barn som har vokst opp med vold, misbruk og overgrep.
Noen har ikke foreldre i det hele tatt. All kontakt er kuttet til barnets beste. Praktisk talt kan enhver lage barn, men enhver er ikke en bra forelder. Jeg har sett mye, det er mange skjebner der ute. Selv er jeg heldig, mamma har alltid gjort sitt beste. Men jeg hadde en far som valgte alt annet foran barna sine. Det være alkohol, kvinner, omgangskrets, whatever.. når jeg så plakater med «har du husket farsdagen», så fnøs jeg bare, den påminnelsen om farsdag ga aldri noen god følelse. Med årene ble det bedre, og han lever uansett ikke i dag. Men likevel, slik er det mange som også har det iht morsdagen.
Så har man også de som har mistet barna sine. Altså hun dama som hadde en eneste sønn, og han døde i en ulykke i fjor. Slike skjebner.. det heter seg at få ting er verre enn å overleve sine barn, å være forelder og følge sine egne barn i graven. Det å sitte der med sorgen når morsdagen kommer, og ingen har sendt kort eller ringt.. tomhet.
Gratulerer med dagen alle mødre som har satt sine barn fremfor alt, stilt opp i tykt og tynt, gjort sitt beste for at barna skal vokse opp til å bli gode voksne med gode verdier. Tatt seg av dem selv, med kjærlighet og omsorg. Gratulerer med dagen alle tøffe sterke mødre som har tatt alle utfordringene, med å få barn på skolen hver dag, stoppet strømper og vasket utallige underbukser. Og en ekstra tanke til de mødre som har mistet sine barn til sykdommer og ulykker og opplevd den dypeste sorg en mor kan bære. Jeg føler det er viktig å huske dere også.
Sist men ikke minst, takk mamma ♥️
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Da snuppen min og jeg er i Tyskland akkurat nå, så falt det seg veldig naturlig å skrive noen ord om akkurat denne planten i dag. Om det er en tysk plante er ren gjetning, men dette er en svært spesiell og unik blomst som er fredet i stort sett hele Europa, og navnet på den er tysk, edel («edel, nobel») og weiß («hvit»), jupp dagens plante er Edelweiß.
Edelweiß (leontopodium alpinum) er en plante som trives aller best i høyden, mellom 2000 og 3000 meter, og er med andre ord en skikkelig alpeblomst som det finnes rundt 30 forskjellige arter av. Den kan plantes ut på våren her hos oss når frosten har sluppet i hagen, og den bør plantes i jord som er veldrenert og inneholder mye kalk. Om det ikke frister å plante den i deler av hagen med mye stein, så kan den også plantes i potter og blomsterbed.
Den liker ikke høy fuktighet i jorden, det avskyr den, den liker derimot direkte sollys og bli gjødslet med vanlig hagegjødsel i vokseperioden for at den skal vokse best mulig, den liker kalkrik jord og når den trives begynner den å blomstre rundt juni/juli, og fortsette å blomstre frem til september. Den er flerårig og går inn i vinterdvale, og har du muligheten trives den best med å overvintre på et tørt og kjølig sted.
Edelweiß kan snittes og er fin i buketter. Stilken er ofte lodden, og bladene er formet som tynne lansetter med en farge som går i hvitt og grått med grønntoner. Disse bladene er ullaktige, de er dekket av hvite hår. Edelweiß tilhører kurvplantefamilien, og det betyr at de vokser som kurver og det er mange av dem. De hvite karakteristiske bladene er ikke selve blomsten, men de sitter i midten og det er 30 til 60 stykker på hver blomst.
På ytterkanten av blomsten sitter det grønnaktige blomster av hunkjønn, og de indre gulaktige blomstene er av hankjønn. Disse kurvene sitter sammen i klase, og de hvite høybladene som omgir blomsten kan være alt fra 5 til 12 stykker, og danner en form som ligner på en stjerne. Veldig fascinerende!
Det er også mulig å dyrke edelweiß fra frø, og da må de fordyrkes innendørs før om- eller utplanting finner sted. Bland edelweißfrøene med sand og fordel dem på en fuktet jordoverflate i et jevnt lag. I dette tilfellet trenger du ikke dekke til frøene og dyrkingen. Når du merker at frøene begynner å gro, så bør du plassere såingen på et kjøligere sted og vente til de er vokst til før du kan om- eller utplante planten.
Dette er en kjekk plante, den er ikke giftig, derimot har den tradisjonelt blitt brukt i folkemedisin som en kur mot underlivs- og åndedrettssykdommer. Altså en plante for god helse.
Sjekk ut denne siden med masse blomster og planter: Bunnys Blomster!
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
Mens snuppen min og jeg nå tester madrassen som vi etterhvert skal sove på ligger jentene våre hjemme i sofaen og blir godt ivaretatt av barnevakten som har postet fine bilder av dem på facebook. Skulle gjerne hatt jentene med på tur, men ikke en tur som denne, det kan se ut som her blir mye rølp. Vi får se utpå våren og sommeren, kanskje en campingtur eller hotelltur til Fredrikstad eller Stavanger kunne vært noe for jentene. Vi får se hva som dukker opp!
Godt er det ihverfall å vite at vi har en alle tiders barnevakt til jentene mens vi er borte nå, så de koser seg nok dem. Så kan snuppen min og jeg kose oss og slå oss helt løs denne helga. Det er ganske vanvittig at jubileumsdagen er kommet. Etterpå skal vi ut å spise italiensk, så får vi se hva som skjer videre.
Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!
