Hvor mange kroner bruker NAV egentlig på å tvangssende uføre mennesker ut i såkalte ‘jobbsøkerkurs’ med ulike navn?! Hvor mye betaler skattebetalere for dette? På under et år var jeg på tre slike ‘kurs’ i regi av NAV.

Fokus var alltid å lære seg å produsere en best mulig CV, og skrive bra jobbsøknader. Hadde jeg kunnet jobbe, så hadde jeg ikke gitt fra meg jobben min. I hvertfall ikke for å lære meg å skrive søknader og CV. Disse kunnskapene hadde jeg fra før. Så det endte hver gang i samme greia, jeg ble lærerassistent, og hjalp mine ‘medelever’ skrive jobbsøknader og CV.

Men det fikk jeg selvsagt ikke skrive på på min CV.

Og jobbsøkerkurs skriver man ikke på CV i det hele tatt, det har motsatt effekt.

Ved et av disse ‘kursene’ ble vi/jeg også tvunget ut i praksis. Hvorav jeg selv havnet på kjøkkenet i oppvasken på et av hotellene i Drammen. De utnyttet meg som gratis arbeidskraft – og der sto jeg, kokkeutdannet.

Dette må man gjennom under utredning av NAV. Møter du ikke så stopper de utbetalinger til deg.

Folk som uttaler at det er så lett å gå på NAV, eller uttaler nedsettende om mennesker som ‘går på’ NAV… Ignorante dumme idioter!!

Enda mer idiotisk er det å skylde på ‘brukerne’, ‘klientene’, ‘pasientene’, ‘naverne’, ‘de innsatte’..

Når du ikke er tvangsutsendt på ‘kurs’, ‘praksis’ eller ‘utredning’, så skal de ha deg i tidlige møter der.. Informasjonsmøter, veiledermøter, avklaringsmøter… lurer på hvor mye penger staten og NAV bruker på det..?

Og igjen, dette må man gjennom. I hvert brev, hver innkalling og så videre så står det at møter en ikke så stopper utbetalingene. De direkte truer deg med utestengelse.

Men!!

Det har ingen konsekvenser for dem når de har ‘rotet bort’ eller ‘slettet’ hele saksmappen på sine ‘klienter’ eller ‘brukere’. Og man må begynne helt på nytt.. dette hendte meg, og det ble bare blåst bort – og jeg fikk igjen en ny veileder/saksbehandler.

Ved et tilfelle ble jeg oppringt og fikk kjeft fordi min lege og min veileder hadde gjennomgått et møte og jeg ikke hadde stilt opp. Et møte jeg ikke hadde inngått avtale om, et møte jeg ikke var innkalt til.

Psykisk terror!

Jeg fikk dokumentasjon fra leger og spesialister – jeg ble innlagt og utredet på to sykehus. Konklusjonen var at døgnet var for kort til at jeg kunne være i arbeidslivet. Osas og cfs holdt på å knekke meg. Med over 70 pustestopp i timen ved nattesøvn, og hvert stopp på over 20 sekunder så skulle det være logisk for enhver at min kropp trengte mer en de normale nattesøvnstimene for å bli uthvilt, for å fungere.

Jeg måtte til slutt gi fra meg jobben min på grunn av Osas. Det ble iverksatt flere tiltak av arbeidsgiver for å holde meg der, og jeg ville være der. Men etter et år med tilretteleggelser sa det stopp. Det er 6-7 år siden. Og så begynte marerittet for fullt..

Ifølge NAV var Osas bare litt snorking. De fleste snorker jo litt. Ifølge NAV er cfs å være litt sliten, alle blir jo litt slitne.

Men for alle andre enn NAV så var dette dødsens alvor. Jeg ble nektet muligheten å kjøre bil, ansett som en fare for meg selv og andre. Jeg ‘kollapset’ ved å falle i søvn på bussholdeplass, i buss, tog – tilogmed mens jeg spiste mat med barna på avdelingen min der jeg jobbet. Noe som kunne tatt livet av meg, og som skremte barna.

Jeg begynte å rote med viktige papirer, meldekort, regninger – og ble straffet for det.

Legene gikk hardt til verks for å få tillatelse til å kontakte mine pårørende om alvoret i mine sykdommer. Jeg ga etter, og plutselig besto livet kun i propaganda om at jeg må leve med denne sykdommen med viten om at kroppen min jobber for hardt og jeg ble ‘dømt’ til kortere levetid med høy risiko for blodpropp, diabetes, lungekollaps og/eller hjertestans. Og at jeg måtte ta det alvorlig. Noe jeg gjorde.

Her kom frykten, angst og depresjon.

Naturlig ifølge NAV.

Så da mistet jeg håret mitt. Det bare falt av i klaser. Hårvekst ellers ble grått. Jeg fikk lavt stoffskifte og kraftige utbrudd på kroppen. Så da fikk jeg alopecia, hyposterose og psoriasis også i papirene.

I skrivende stund har jeg hår igjen, men..

Videre gikk tennene mine i oppløsning, der skulle det økonomiske bli et problem, for jeg hadde bare råd til konsultasjon, antibiotika og midlertidige fyllinger. Og NAV nektet å hjelpe meg. Det var bare å komme meg ut i jobb igjen, så ville det ordne seg.

Hvor maktesløs skal en gjøres..?

Jeg ble gående med konstante smerter i hele munn og kjeve. Fikk betennelser som smakte batterisyre. Kraftige smertestillende ble mellommåltider.

Etter noen år ga jeg opp håpet i å få hjelp fra NAV, ordnet meg kredittkort og dro til tannklinikk i Ungarn der jeg ble diagnosert peridontitt, fikk behandling, og hjelp. Behandling og hjelp jeg ikke er ferdig med enda fordi sykdommen og situasjonen fikk utviklet seg over år.

Oppi alt dette ble jeg plaget med panikkangst, jeg klarte ikke håndtere situasjonen og mistet balansen, og fikk da kontakt med min terapeut hos Drammen psykiatriske helsetjenester.

I januar i år gikk jeg i dørken da jeg få dager i forveien av å bli utsatt for overgrep å vold av vakter på båten Stena Line mellom Oslo og Frederikshavn hadde fått telefon fra politiet i Harstad. Der hadde jeg nettopp blitt innkalt i avhør som fornærmet i en gammel overgrepssak som jeg hadde valgt fortrenge, så ble jeg oppå det hele brutt ned fysisk og psykisk av tre vakter.

Som prikken over i’en så hadde jeg en ‘stalker’ her i samme by som meg, som jeg stadig møtte i mine kretser, som terroriserte meg på SMS og sosiale medier.

Så ble det lege, medisinsk behandling, psykiatrisk sykepleier og psykiater. Samtidig var jeg i møter med BRIS og søkt inn til DPS.

I August i år ble jeg overfalt på byen av et par. Saken ble anmeldt, men ikke etterforsket av politiet inntil videre fordi det viste seg at vedkommende ble fengslet for vold i samme tiden som jeg leverte anmeldelse.

For få dager siden kom vedkommende fra soning.

Etterforskingen er i gang.

Jeg har ukentlige møter med min terapeut, unntatt nå i oktober da hun er sykemeldt.

Jeg har hyppige møter med advokat, lege og psykiatrien, og jeg utredes for ptsd.

Dette jeg har fortalt nå var kortversjonen – en veldig kort versjon!

Og i dag, etter 7 år med mangel på forståelse, og med ‘krig’ mot, kom det et brev fra NAV der de skriver at de ønsker meg ikke som pasient lengre, de ønsker slippe meg fri fra deres vrede. De vil slippe meg ut fra fengselscellen. Æ

Istedet for å motarbeide meg, vil de nå gå ‘all inn’ for å hjelpe meg.

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#nav #fengsel #tvang #trusler #sykdom #utredning #praksis #psykiskterror #aap #uføre #terapi #psykiatri #lege #medisin #overgrep #drammen