Ånder, spøkelser og uforklarlige hendelser

De som kjenner meg, snuppen min og huset vi bor i, Emmaus 1876, vet at den gang vi flyttet hit for åtte ni år siden opplevde vi mye rart her.

Det var veldig de første årene, nå er det «stille». Vi får kanskje «besøk» 3-4 ganger i året eller noe. Er usikker, husker ikke sist – så lenge er det siden.

Det er «Iselin» som bruker besøke oss.

Link: Det spøker i homohuset Emmaus.

Jeg er ikke klarsynt, men jeg er veldig «åpen». Gjennom livet har jeg opplevd visse ting som passerer merkelig.

Da jeg var liten brukte jeg å leke med et lite vann i skogen, en vanndam, en demning. Sånn 20 meter tipper jeg, oppafor vanndammen sto/står det et gammelt ubebodd grønt hus. Om jeg var 5 eller 8 år da dette skjedde husker jeg ikke, men jeg var guttunge.

Det var tidlig vinter. Snøen hadde lagt seg. Ny snø. Og jeg lekte som sagt ved dammen. Plutselig fikk jeg en følelse av å bli iakttatt. Grøsninger. At noen sto å så på meg. Jeg kikket opp mot huset og der sto det en svær svartkledd mann. Han hadde et hodeplagg som minner om en regnhatt. Kan minne litt om mannen på bildet. Men mørkere skjult ansikt.

«En stor sjømann i regntøy»

Jeg så mannen klart som dagen. Først reagerte jeg ikke og fortsatte med mitt. Men så syntes jeg det plutselig var rart, hva gjorde han der liksom. Som liten var jeg totalt uredd og nysgjerrig og tuslet rett opp til huset for å se etter mannen. Se hva han holdt på med. Jeg gikk rundt hele huset, der var ikke ett fotspor i snøen noen steder. Ikke fra eller til huset engang. Så dro jeg hjem og spiste middag og tenkte ikke mer på det.

I ettertid har jeg tenkt på det mange ganger.. det er liksom mer «guffent» nå enn det var da.

Neste gang jeg opplevde en slik «merkelig» ting (som jeg husker akkurat nå) var mange år etter. Jeg var mellom 20 og 25 år. Nærmere 25 enn 20. Jeg var på vei til Blåbærhaugen og gikk den lange kjedelige Skogveien fra Sama. Dette er i Harstad. Skogveien er en lang strekning rett frem, så kommer en lang sving. Jeg hadde begynt på svingen da jeg så for meg at rundt svingen ville jeg møte ei venninne den gang som heter Lisbeth. Hun var kledd "sånn og sånn". Og det skjedde. Jeg møtte Lisbeth, akkurat som jeg hadde "sett" rett før. Kledd "sånn og sånn". Det var creepy. Jeg ble nokså forstyrret og oppførte meg sikkert rart.

Lisbeth trodde sikkert jeg var rusa på noe eller noe sånt, så forfjamset var jeg…

For nærmere elleve år siden flyttet jeg fra Harstad til Verket på Hurum. Så flyttet snuppen min og jeg til Drammen. En leilighet i Neumannsgate på Strømsø. Vi hadde ikke bodd der lenge før det hendte noe. Det var når vi var på kjøkkenet at vi fikk fornemmelsen av at det var noen i gangen. En mann. Det var mest jeg som opplevde dette, men også snuppen min. Det hendte mange ganger, og jeg måtte gå ut i gangen for å sjekke om det var noen der. Det var liksom helst når jeg sto i oppvasken. Litt småirriterende, litt creepy, ikke skummelt på den måten.

Jeg har aldri fryktet slike ting, noe som kanskje gjør meg mer «åpen». Jeg vet ikke..

Men uansett så.. så kom det en dag. Jeg sto og vasket koppene. Snuppen min dreiv å surret rundt i leiligheten og kom inn på kjøkkenet. Vi snakket. Jeg hadde ryggen til han. Så gikk han ut i stua igjen. Plutselig kjente jeg en hand som strøyk meg over rompa. En mann. Jeg sa: "er du her nå igjen?"

"Hva sier du?", hørte jeg fra stua. Jeg snudde meg. Jeg var alene på kjøkkenet. Snuppen lå på sofaen i stua. Da gikk det rundt for meg og jeg måtte sette meg. Jeg tok den kjøkkenstolen som var nærmest, satte meg ned, måtte "summe" meg. Da ble jeg satt ut..

Nå bor vi i Emmaus1876

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#emmaus #aabysgate #neumannsgate #iselin #homohuset #svartkleddmann #regnhatt #gammelfiskergubbe #sjømanniregntøy #utsikten #fagerlia #blåbærhaugen #skogveien #sama #harstad #klarsynt #åpen #strømsø #mann #drammen

Jeg er ikke religiøs, men har lest og opplevd ting. Derav vet jeg at i eldre tider var mennesker mer åpne og var mer mottakelige for det som skjer mellom himmel og jord. Mennesker var mer spirituelle. Så med det sagt så tror jeg at det var nettopp derfor mennesker opplevde Jesus etter han døde.

Og til sist vil jeg si.. har du/dere opplevd å få plutselige gufs, eller grøsninger – uten å vite hvorfor?

Nå vet dere!

Takk for at dere leser!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg