Som jeg nylig fortalte i bloggen her så vil det komme innlegg her som er gamle, men som jeg gjenforteller på nytt fordi en del av bloggen min er å kunne ta opp tema som hos mange er tabu. Mange av innleggene mine var veldig tabu den gangen de først ble lagt ut, og mange reagerte kraftig når jeg skrev åpent og fritt om temaer som sex, narkotika, overgrep, psykisk helse, seksuell legning og så videre.

Tenker ting har bedret seg nå når faktisk julenissen også får lov til å være homofil, lol..

Husk jeg startet bloggen høsten 2010.

Ikke var det bare lesere i form av privatpersoner som reagerte den gang, men også driftere av plattformene som ble brukt. Den gang jeg la ut denne historien den første gangen var det slik at det var praktisk talt kun rosablogging som var velkomment.

At rosabloggerne etterhvert begynte å ta opp ting som psykisk helse og den slags var ene og alene fordi de var blitt ren industri for bloggerplattformen at de kunne ta til ordet for nesten hva som helst og forme plattformen i den retning de ønsket. Å sensurere rosabloggerne og risikere at de ville bytte plattform ville vært stort tap for feks Egmont.

Så her kommer en historie som jeg delte den gang, en historie fra da jeg var i midten av tyveårene, nyseparert eller nyskilt fra han jeg var gift og sammen med i over syv år av mitt liv. Dette er fra en tid uten SoMe og Facebook, tiden da jeg «oppdaget» internett og nettsteder for homofile, altså i hovedsak «Gaysir» som dominerte dette området for homofile.

Jeg var den gang veldig ung, og det var ingen problemer å ordne seg en date, eller et sex-treff, alt etter behov. Det passet meg veldig fint, for normalt hadde jeg en veldig høy appetitt iht sex, og akkurat i den tiden hadde jeg et ekstra behov for å distansere meg og komme over, eller gå videre, etter et brudd med en jeg den gang da elsket over alt på jord. Sex var den perfekte løsning for meg.

Når jeg tenker på det nå så var det på mange måter en fantastisk tid, frigjøringen, finne meg selv igjen, en ny begynnelse. Uansett, helt ærlig, jeg hadde masse sex med mange kjekke menn som jeg i hovedsak traff via «Gaysir». Menn fra andre steder i landet enn lille Harstad hvor jeg bodde. Så derav fikk jeg noen besøk, og jeg dro på besøk selv.

Jeg opplevde nye steder og byer, og gjenopplevde med nye øyne steder jeg hadde vært under andre omstendigheter. Jeg kan nevne vakre Vestvågøy og Leknes. Jeg hadde «elskere» jeg besøkte i blant annet Bodø, Tromsø, Trondheim og Oslo. Ikke bare steder her i landet, men også utenlands.

Jeg var umettelig. Og nei, jeg skammer meg ikke over det. Som sagt, på mange måter var det en herlig tid, og det har gått mer opp for meg nå, enn det gjorde den gang. Den gang var jeg på en slags jakt, en jakt der jeg fant en jeg først godtok med øyet, og så utviklet det seg derfra, noe som åpenlyst innebærer masse deilig sex.

Var de første «kravene» på god kjemi på plass håpet jeg selvsagt at det kunne utvikle seg et fast forhold. Jeg var nok ganske der at jeg var forelsket i tanken på å ha en mann å elske og å bli elsket av, så med det var jeg på en slags «langreise» for å finne en jeg kunne være sammen med på alle måter, hovedsaklig seksuelt og følelsesmessig. Men som vi alle vet er menn hovedsaklig ute etter sex, hvilket jeg ikke foraktet, tvert imot.

Jeg har alltid vært mest tiltrukket av de som gjerne er litt eldre enn meg. Han jeg var gift med var ni år eldre enn meg, og de fleste andre jeg har innledet et forhold med på noen måte har stort sett vært eldre enn meg. Altså, det er ikke slik at jeg i dag tenner på menn i syttiårene. Jeg har blitt eldre, men aldersgruppen jeg tenner mest på har alltid vært den samme.

Jeg har aldri vært den som har kastet meg over noen i den forstand, selv om jeg var veldig åpen for det meste. Ung, uredd, promiskuøs, nysgjerrig og klar for spenning havnet jeg i mange erfaringsrike situasjoner.

Etterhvert som forholdet til den enkelte utviklet seg, at jeg har stolt på, og fått et mer avslappet forhold til, desto mer kunne det seksuelle utvikle seg og jeg var med på ting jeg aldri engang hadde hørt om før, og ting jeg ikke hadde forestilt meg. Når man virkelig liker en person så er det noe spesielt med sex, den går til et nytt nivå, det er ikke «bare» sex lengre. Ingenting er så genuint som kombinasjonen av kjærlighet og sex. Mener nå jeg ihvertfall.

Så til selve historien og budskapet som jeg ønsker å legge frem med dette innlegget. Jeg begynte å date en fyr. Han var sånn 15 år eldre enn meg, bodde i Tromsø og jobbet som journalist. En veldig hyggelig, utadvendt og sosial mann. Glad i å gå på cafe, kino og teater. Sosiale ting, rett og slett.

Han elsket også å reise, oppleve og utforske. Han var god på rolige hjemmekvelder med god mat og vin, samtidig som han kunne ta seg en real fest innimellom. Han hadde rett og slett en personlighet som passet meg og som jeg følte meg veldig tiltrukket av. Og han hadde en alright kropp, en hard spretten deilig rompe og en flott junior.

Det begynte med at han kom til meg og tilbrakte noen helger hos meg. Vi «koste» oss mye, og ofte. Men det var ikke bare sengehygge og sex. Vi var ute på restauranter og spiste, kjørte turer ut på landet og fikk sett litt kriker og kroker som man ellers sjeldent ser eller besøker. Vi hadde lange samtaler med hverandre på telefon og internett når vi ikke var sammen.

Så ble det slik at jeg dro til han ei helg. Jeg tok hurtigbåten til Tromsø, og han hentet meg på havna. Vi hadde oss med hverandre ofte, dere skjønner kanskje ikke hvorfor det må nevnes så ofte i historien her, men dere skjønner det når vi kommer til sakens kjerne, til poenget. Så ja, det var mye knulling og sex på de måter en kan ha sex. Men ikke bare det, vi var også på byen og var sosiale. Jeg møtte noen av vennene hans, til og med eksen hans som han hadde vært sammen med mange år.

Vi ble bedre og bedre kjent, godt kjent skulle en tro, for alt dette gjorde at min tillit til han vokste og vokste, jeg var trygg med og på han, jeg begynte da å se for meg et forhold med han, altså et fast ordentlig forhold. Noe vi aldri snakket om eller var.

Jeg dro hjem til Harstad da helgen var over. Og neste helg dro jeg tilbake til Tromsø, til han. Sex var det som sagt mye av, og ble bare bedre og bedre, om mulig. Men så hendte det noe. Det var hjemme på soverommet hans. Vi hadde tatt oss noen glass vin og formen var stigende. Jeg var som vanlig veldig kåt og villig. Han var ikke vond og be, vi var like store initiativtakere som sådan, og like fort befant vi oss i senga på soverommet hans. Klærne forsvant raskt, og vi brydde oss ikke med kondom. Her var rett på sak!

Over senga hans var det noen hyller med alt mulig rart på, parfyme, røkelse, glidemiddel.. for å nevne noe. Så plutselig befant vi oss i en stilling der han rakte ut armen og tok en miniflaske fra en hylle, åpnet og sniffet av.

Det var poppers.

Plutselig ble han helt spinnvill, som om det klikket for han. Han ble helt gal. Jeg husker jeg begynte å bli redd, samtidig som jeg virkelig fikk kjørt meg. Jeg glemmer det aldri, haha.. jeg har i ettertid prøvd poppers selv, det fikk aldri i nærheten av den effekten, altså slik at man nesten ble en annen person.

Utmattet ble vi liggende på sengen en liten stund for å hente oss inn. Så spurte jeg han om hvorfor han ikke hadde fortalt meg at han brukte poppers. Jeg visste lite om stoffet, men for meg var det som om han tok narkotika. Jeg hadde mye erfaring med diverse narkotika, og jeg så jo som sagt at dette poppersgreiene hadde en enorm virkning på han.

Neste scene satte meg ut. Han trakk bare på skuldrene og sa at siden jeg ikke hadde spurt så hadde han ikke nevnt det. Og det var ikke på grunn av det utsagnet jeg ble satt ut, men det at han fortsatte svaret med å opplyse meg om at jeg aldri hadde spurt han om han var frisk heller. For det var han heller ikke. Han var HIV-smittet.

Whuuuuut…!??!!

Inne i hodet mitt kunne jeg høre meg selv brøle til han: «Hva i HELVETE, det sier du NÅ!!?!». Sannheten er at jeg fikk ikke fram et ord, til meg å være er det helt usannsynlig, men slik var det. Jeg var praktisk talt helt målløs og nærmest i sjokk.

Det som sjokkerte mest var måten han sa det på, at han tok så lett på det der han mente at det var mitt ansvar og beskytte meg selv. Greit, det var mitt ansvar å beskytte meg selv. Så der fikk jeg igjen for å stole på en mann, der fikk jeg igjen for å begynne å få følelser for han. Det var siste gang han så meg.

Jeg er født på en tid der HIV/AIDS var et gjennomgående tema gjennom hele min oppvekst. Stadig hørte man om dette viruset og denne sykdommen som det ikke var noen kur for. En sykdom som var verre enn alle andre, og førte raskt til døden. Homofile var spesielt utsatt, og på 80’tallet som barn, og videre inn i 90’tallet kunne en tidvis høre ord som «homopest».

Det var i uvitenhetens og fordommenes tid, i homofobiens storhetstid.

En måtte til enhver tid beskytte seg selv, ikke dele sprøyter og alltid bruke kondom. Hvis man ikke gjorde det ville man oppleve en forferdelig død. Det var mantraet. Den gang dette skjedde meg var man kommet noe lengre, så langt at det fantes en del medisiner, og jeg kjente flere som levde med HIV.

Jeg visste at man kunne leve et langt og rikt liv med HIV, og mine venner med viruset var åpne om det, med meg ihvertfall. Jeg var såpass i den tro at HIV/AIDS ikke var tabubelagt, og at voksne mennesker faktisk kunne snakke sammen om dette.

Jeg trodde at en voksen, oppegående og intelligent person med dette viruset, eller med denne sykdommen ville fortelle det før den risiko å spre smitten, altså unnlate å risikere spre det. Ta forhåndsregler for å unngå å smitte videre. Slik var det altså ikke.

Ny erfaring!

Med det jeg visste, og trodde jeg visste om HIV/AIDS så var jeg vel ikke så redd for selve viruset eller sykdommen, men etter denne personlige erfaringen så testet jeg meg flere ganger og ble helt sikker på at jeg ikke var smittet. Og fra den gang og gjennom den tid jeg ikke var i fast forhold så ble jeg testet jevnlig. Jeg bryr meg!

Det jeg kan si i ettertid er at jeg har vel enda ikke noen særlig stor frykt for AIDS, nå er jo jeg i fast forhold og har vært det i 15 år kommende februar, men om jeg ikke hadde vært det så er ikke frykten stor.

Det jeg nok ville fryktet mest om eller hvis jeg skulle blitt smittet er å bli som han som fortalte meg det at han hadde viruset. Han som bare trakk på skuldrene og dyttet ansvaret over på meg. Å bli som han som visste han hadde viruset, og visste at oddsene var store for å smitte meg. Det jeg frykter mest er en slik holdning som han hadde, at en bare gir faen i om en risikerer ødelegge en annens liv!!

Ikke tro at dette ikke gjelder for dere som er heterofile, de fleste jeg kjenner i dag med HIV er heterofile. Dette gjelder uansett seksuell legning. Hvis en lever et liv som jeg gjorde den gang, så er det i dag slik at beste måte å beskytte seg er å holde seg informert. Det er budskapet i denne historien. Jo lengre en går med virus i kroppen desto verre blir det, hvis en tester seg jevnlig så trenger en aldri bli syk av HIV. Prep. En trenger aldri få AIDS.

Og bruk kondom!!!

Link: HivNorge!

Link: Gratis kondomer (HelseNorge)

Liker dere denne bloggen, lik og del gjerne innleggene!! Og følg gjerne Bunny Trash i egne grupper på Facebook og MeWe, dette er den mest alternative og beste bloggen i landet – velkommen!

Følg Bunny Trash på MeWe: Link!!

Følg Bunny Trash på Facebook: Link!!

#sex #homo #hetero #hiv #aids #prep #uaktsom #promiskuøs #kondom #helsenorge #bunnytrash